Selvmordstallene øker og hjelpetelefonene mangler folk: – En varslet katastrofe

En melding popper opp på skjermen:

– Hei!

– Hallo, svarer Marita.

Så skriver personen:

– Jeg har selvmordsplaner.

Slik starter frivilligvakten til Marita på Kirkens SOS sin chattetjeneste.

Der besvarer hun hjelpesenterets døgnåpne samtaletjeneste, hvor både inn- og avsender er anonyme. Marita ønsker å være anonym i saken av hensyn til de som bruker tjenesten og henne selv.

Mange som benytter seg av tjenesten sliter med selvmordstanker.

Den første innsenderen er åpen om selvmordsplanene sine.

– De som skriver inn er ofte veldig direkte.

Marita vurderer om hun skal kontakte AMK, men kommer i løpet av samtalen frem til at det ikke er nødvendig.

– Jeg skulle ønske vi var mange flere frivillige. Det trykker på særlig i helgene, sier Marita.

• Etterlyser mer forebygging mot selvmord blant samer

Lengre og mørkere samtaler

Kirkens SOS mangler rundt 500 frivillige nasjonalt. Årlig får de over 300 000 henvendelser, men klarte i 2022 bare å besvare over halvparten av dem.

– Samtalene vi får nå er mye lengre og mye mer alvorlige enn de har vært tidligere. Dette er en varslet katastrofe fra vår side, sier Gry Heggås Jensen, leder for Kirkens SOS i Nord-Hålogaland.

Troms og Finnmark topper selvmordsstatistikken etter Telemark, med en selvmordsrate på over 17 prosent. Jensen forteller at de har opplevd en økning blant unge som tar kontakt med Kirkens SOS, spesielt på chat.

De fleste som tar kontakt på chat er mellom 12 og 25 år gammel.

Gruppen som topper selvmordsstatistikken er menn mellom 50 og 60 år, men Jensen påpeker at hvis man slår sammen gruppene under 30 så er det en svært stor gruppe som har tatt selvmord.

– Selvmord er jo den hyppigst forekommende dødsårsaken for unge under 30 år.

Organisasjonen Mental Helse er en annen landsdekkende døgnåpen hjelpetjeneste. De klarer heller ikke å besvare alle henvendelser.

På chat klarer de å besvare mellom 70 og 80 prosent, men på telefon er det bare rundt 40 til 45 prosent.

– Dessverre er det så få, sier Aslaug Dahle, daglig leder for Mental Helses svartjenester.

Mental Helse sin hjelpetjeneste er bemannet av fast ansatte, og Dale etterlyser økt økonomisk støte fra staten til oppbemanning for å styrke hjelpetjenesten.

I likhet med Kirkens SOS forteller Dale at de også har opplevd flere, lengre og mørkere samtaler, spesielt siden selvmordstallene fra FHI kom for kort tid siden.

Hun sier det er vanskelig å vite hvorfor det har økt, men tror oppmerksomhet i media kan ha noe med saken å gjøre.

• Selvmord etterlater nesten 6500 pårørende hvert år, forskere mener de har økt risiko for psykiske lidelser

– Viktig jobb

Tilbake på vakten har Marita klart å få til en avtale om videre kontakt med den første innsenderen. Det er noe de frivillige alltid prøver på.

Etter å ha avsluttet samtalen forteller Marita at den var mørk, direkte og detaljert rundt selvmord.

Det er ikke bare slike samtaler i på chattevaktene, noen er også lettere og hverdagslige.

Marita forteller at selv om kan være utfordrende å være frivillig, så har hun valgt å stå i det.

– Jeg er her fordi at jeg syns at dette er en viktig jobb. Og jeg personlig tåler det.