Kortversjonen
- Selma Øen Li (23) har måttet lære å gå på nytt to ganger etter alvorlige tarmproblemer.
- Den første gangen ble hun hasteoperert for invaginasjon i tynntarmen.
- Den andre gangen ble hun operert for tarmslyng i februar 2023.
- Tross helseutfordringene vant hun EM-gull i Taekwon-Do våren 2024.
«Fy f ..., de samme smertene», tenker Selma.
Hun har nettopp gjennomført en øvelse på brannstasjonen i Gol, der hun jobber deltid som røykdykker
ved siden av karrieren som en av verdens beste Taekwon-Do -utøvere.Det er februar 2023, og snart EM. Hun er som vanlig blant gullfavorittene.
Endelig er hun tilbake på nivået hun var ni måneder tidligere – da de uutholdelige smertene kom første gang.
Nå klapper hun fullstendig sammen.
Igjen.
– Jeg håpet det skulle gå over. Jeg hadde fått tilbakevendende smerter i perioder, men denne gangen var det noe ekstra, forklarer Selma.
Men hun blir bare verre. Den to timers kjøreturen til Ringerike sykehus i Hønefoss er et mareritt. Selma kaster opp hele tiden, og tarmen er i ferd med å kollapse.
– Jeg var helt ferdig og hadde ikke krefter.
Så får hun beskjeden: «Vi må åpne opp i det gamle arret ditt for å se hva dette er».
– Da de la meg på operasjonsbordet var jeg skikkelig redd. Jeg visste ikke om jeg ville våkne opp igjen, sier Selma Øen Li og blir blank i blikket.
Nå er det mai 2024, på dagen to år siden livet endret seg. Hun sitter i stuen hjemme hos seg selv og samboeren Marius, og forteller sin historie.
Selma Øen Li
Fakta:- Født: 27. september 2000 (23 år)
- Klubb: Ål IL
- Bosatt: Gol/Oslo
- En rekke NM-gull på junior- og seniornivå. Fikk kongepokalen i 2023.
Junior:
- EM 2016: Gull og sølv
- World Cup 2016: Bronse
- EM 2017: Tre gull og én bronse
- VM 2017: Gull, sølv og to bronse.
- EM 2018: Gull, sølv og bronse
Senior:
- European Cup 2018: Gull
- EM 2019: Gull og bronse – kåret til beste kvinnelige utøver
- VM 2019: Gull, sølv og bronse
- VM 2021: Gull
- EM 2021: Gull
- VM 2023: Bronse
- EM 2024: Gull
Det viste seg at dramatikken hun opplevde i 2023 var tarmslyng
, som i verste fall kan være dødelig.Men det hun hadde opplevd året før var enda mer kritisk.
Den første smellen
Magesmertene og hendelsesforløpet var lett gjenkjennelig for Selma Øen Li, for i i mai 2022 hadde hun blitt operert for invaginasjon i tynntarmen
– at tarmen går inn i seg selv.Hun var alene hjemme da smertene rammet, kort tid før hun skulle ha brannvakt. Som kampsportutøver er smerteterskelen høy, men ambulanseturen var fryktelig:
– Det var så vondt at jeg husker jeg tenkte at «dersom jeg stryker med nå, så går det fint». På det tidspunktet visste jeg heller ikke hva det var.
På sykehuset ble det tatt CT, og hun ble hasteoperert. 50–60 cm død tynntarm ble fjernet.
Hele buken måtte åpnes, magemusklene dras fra hverandre. Inngrepet satte den da topptrente 21-åringen voldsomt tilbake.
– Da jeg våknet opp etter den første operasjonen ante jeg ikke hva som ventet meg. Jeg måtte faktisk lære meg å gå igjen. Jeg startet helt på bunnen.
– Det å gå fra å være topptrent en dag til ikke å kunne gå igjen. Jeg var naturligvis ikke forberedt på det.
Ved hjelp av fysioterapi og gåstol-trening var hun såpass «på bena» at hun ble skrevet ut etter åtte dager. Hun flyttet pleietrengende hjem til mamma og pappa i Ål.
– Mamma dusjet og matet meg. Jeg hadde null energi, var helt mørbanket, og hadde rast ned syv kilo i vekt.
– Jeg var så kjørt at jeg knapt klarte å tenke på at jeg gikk glipp av EM, som jeg hadde gledet meg sånn til. Men sakte, men sikkert, i løpet av sommeren begynte jeg å kjenne fremgang – det var ikke snakk om at jeg ikke skulle komme tilbake til idretten.
Frykten
Den største sportslige utfordringen har vært å sparre for fullt, takle det å bli truffet i magen.
– Normalt finner man en årsak til invaginasjon i tynntarmen, men hos meg hadde ikke prøvene gitt svar.
Selma tenkte på om det kunne være kampsporten som hadde forårsaket skaden.
– Legene mente det ikke kunne være årsaken, men det lå hele tiden i bakhodet mitt.
Selma begynte å gå jevnlig til psykolog for å bearbeide det hun hadde vært igjennom. Det hjalp henne mye, og hun gjorde stadig sportslige fremskritt.
I starten av 2023, på en stor turnering i Nederland, fikk hun bekreftet det hun håpet på:
– Det ble bronse og gull der, og jeg tenkte «wow – jeg har faktisk noe å gjøre her.»
Tilbake til start
Istedenfor EM-tur ble det en ny omfattende operasjon.
For i februar lå hun på operasjonsbordet igjen. Det siste hun tenkte før narkosen var at hun kanskje ikke kom til å overleve.
– Men jeg våknet... Mamma, pappa, søsteren min og kjæresten min var der.
– Stakkars Marius, han hadde ikke akkurat signert for å være med på de greiene her, ler Selma.
Tarmen hadde snurret seg rundt en tykk streng med arrvev fra den første operasjonen. Nå hadde kirurgene klippet bort arrvev og rettet tarmen, uten at noe mer måtte fjernes.
– Opptreningen gikk litt lettere, men jeg måtte tilbake til start med å lære å gå nok en gang. Jeg visste litt mer hvordan jeg skulle gjøre ting.
– Det var brutalt rent psykisk, men jeg var helt bestemt på å klare det. Jeg så ikke for meg noe annet.
I hverdagen har hun ikke trengt å ta veldig mye hensyn til at deler av tynntarmen er fjernet.
– Jeg må planlegge litt ekstra i forhold til mat, og skal helst ikke spise så mye bakst, eller selleri og asparges – som kan danne tråder og knuter.
– Da jeg skulle opereres første gang var det snakk om utlagt tarm
, og jeg er selvfølgelig glad for at jeg slapp det, forteller 23-åringen.Tarmslyng
- Også kalt volvulus. Når en del av tarmen vrir seg rundt seg selv og kan blokkere.
- Tarmslyng er alvorlig og kan føre til store problemer hvis den ikke behandles raskt. Den kan kutte blodtilførselen til tarmen, noe som kan skade tarmvevet.
- Symptomer inkluderer sterke magesmerter, oppblåsthet, kvalme, oppkast, og problemer med avføring eller gass. Disse symptomene kan komme raskt og bli verre.
- Behandlingen varierer, men kan inkludere endoskopi eller kirurgi for å fjerne blokkeringen. Tidlig behandling er viktig for å unngå alvorlige problemer.
- Tarmslyng kan ramme folk i alle aldre, men er mer vanlig hos små barn og eldre voksne.
- Ifølge NHI er det i underkant av 100 personer i Norge som rammes av tarmslyng årlig – flesteparten menn.
Comebacket
Hun rakk å få med seg VM i september, selv om toppformen var langt unna. Hun deltok i både mønster
og sparring . Det ble en sterk bronse i mønster, etter tap mot svenske Ellen Sjöberg i semifinalen.I sparringkonkurransen røk hun ut tidlig.
– Jeg slet der, for skadene satt for mye i bakhodet. Men bronsemedaljen var viktig.
Det neste store målet var EM i april i år. Selma gikk «all in», og satset hardere enn noen gang.
– Jeg har aldri reist så mye over en så kort periode, men jeg måtte ta igjen mye av det tapte. Da må man reise for å få trent med de beste, forklarer hun.
Forskjellen på olympisk taekwondo og Taekwon-Do
- Olympisk taekwondo ble en del av programmet i 2000.
- Trude Gundersen tok OL-sølv i 2000 (67 kg) og Nina Solheim i 2008 (67 kg).
- Richard Ordemann er kvalifisert til årets mesterskap i Paris.
- Hovedorganisasjonen er WT, tidligere WTF.
- Det gis poeng for slag og spark, men ikke til hodet.
- Ikke-olympisk Taekwon-Do tillater slag og spark til både hode og kropp.
- Det er hovedorganisasjonen ITF som arrangerer EM (hvert år) og VM (hvert andre år).
Og til EM i Polen reiste hun med en god følelse. Først ut var mønster-konkurransen.
– Jeg var veldig, veldig nervøs, men under oppvarmingen kjente jeg meg skikkelig bra.
De gangene usikkerheten kom, bet hun tennene sammen og gjentok for seg selv gang på gang:
«Hvis ikke jeg klarer det, hvem skal klare det da?!»En setning hun har brukt mye de to siste årene.
I innledende runder knuste hun alt og vant 5–0 i alle dueller. På kvelden var det finale. Motstander var svenske Sjöberg, som hun tapte VM-semifinalen mot.
Når EM-gullet var i boks, hoppet hun rett i armene til trener Erwin Ayala-Bonilla, som har fulgt henne siden tidlig i tenårene. Så flokket familien seg rundt henne – foreldrene og kjæresten.
– Det ble mange tårer, og det var så fint...
På kvelden publiserte hun en video på Instagram, som symboliserte hele reisen:
Dagen etter røk en mulig medalje i sparring fordi hun pådro seg nesebrudd i kvartfinalen, men det ene gullet betydde utrolig mye.
– Alt jeg ofret etter å ha vært så langt nede. Det EM-gullet der er min klart største prestasjon, sier Selma som har satt seg nye mål for lengst:
– Nå skal jeg toppe dette med dobbelt VM-gull i 2025!
Som barn var Selma Øen Li også et stort slalåmtalent. Pappa Jørund Li var i mange år sjef for alpinlandslagene, og det ville kanskje vært mer naturlig at hun satset den veien.
– Angrer du litt på det i dag?
– Det hender at jeg tenker på det, men jeg er veldig fornøyd med valget mitt! Dessuten slapp jeg nok et par korsbåndskader også...