Sebastian (18) og Sigurd (18) har laget en egen «kæntish-erklæring»

– Vi har laget en liten erklæring som vi kaller «Kæntish-erklæringen» for å legge noen grunnleggende regler for at vi skal oppføre oss i kantinen, sier Sebastian Hammer-Larsen.

I år er han russepresident ved Hadeland videregående skole.

Sammen med medelev og visepresident Sigurd Linstad Ludvigsen, tok de initiativ til å ta hånd om rotet som ofte dukket opp i kantinen.

Det endte med fem, litt humoristiske, men også seriøse paragrafer.

– Utestengelse- og mobberegelen er viktig for å ha et inkluderende miljø i kantina, sier russepresidenten.

Inspirasjonen fikk de fra en historietime.

– Der hadde vi om den amerikanske revolusjonen og erklæringer, og da kom vi på den ideen, at vi kunne finne på et sånt påfunn, sier Ludvigsen.

Ukultur i flere kantiner på skoler

Statusjaget i kantiner er et kjent fenomen ved flere videregående skoler rundt om i landet.

I Kristiansand ble flere elever hengt ut på appen Jodel om de satt på «feil» bord i kantinen i august i fjor. I Horten, Sandefjord og Oslo, har det også vært en kamp om det kuleste bordet i kantina.

I Hokksund måtte skolen stenge kantina på grunn av mobbing og utestenging.

Nylig skrev også NRK om at flere elever velger bort videregående skoler på grunn av bordpress i kantina.

En annen plass har det også vært førsteklassinger som blir «ønsket velkommen» med matkrig i kantina:

Ni av ti unge fra ungdomsskolen til videregående, svarte i årets Ung data-undersøkelse, at de har et godt liv og at veldig mange har gode venner og trives på skolen.

Samtidig viser undersøkelsen rekordhøye mobbetall sammenlignet med tidligere målinger.

I rapporten kartlegges opplevelser av plaging, trusler og utfrysing blant unge.

Andelen gutter som mobber andre har også økt, både på ungdomsskolen og videregående.

Mener flere bør gjøre det samme

Ved Hadeland videregående skole, har ikke dette med utestengelse vært et så stort problem, mener de to som er i russestyret.

De ønsker likevel ikke at det skal skje noe.

– Vi vil jo ikke at det skal gå den vegen, sier Sigurd Linstad Ludvigsen.

– Hvordan skal dere følge med på det her?

– Det er jo bare at vi må følge med da, og så ser man fort hvis det er rotete eller ikke. Det er kanskje ikke like lett å se hvis noen blir utestengt eller mobbet. Men vi kan spørre folk, eller få de til å sitte med oss i kantinen, og spise lunsj, sier han videre.

Sebastian Hammer-Larsen oppfølger med at man bør være inkluderende generelt.

Begge to mener det er et godt tiltak og at flere bør gjøre det samme.

– Oppfordrer egentlig til det, sier Hammer-Larsen.

• Det er en nedgang i psykiske plager blant unge jenter, viser tall fra Ung data.

Positive til tiltaket

Det er flere som er positive til tiltaket.

– At elever fokuserer på ekskludering og utenforskap på skolen, det tror jeg er en positiv ting, sier Brede Skogbakken.

Han er elev- og lærlingombud for videregående opplæring i Innlandet, og forteller at de er kjent med at skolene har utfordringer knyttet til faste sitteplasser for de ulike klassetrinnene på videregående.

Ifølge Skogbakken har det vært mye usikkerhet rundt plassering – om hvor elevene har lov til å sitte og hvor de ikke kan sitte.

Rektor Elisabeth Raastad Kjørven ved Hadeland videregående skole forteller at det er enkelte grupperinger rundt bordene.

– Jeg tror at kantineområdet fort kan være et område hvor du føler litt usikkerhet hvor du kan sette deg.

Hun er fornøyd med tiltaket til elevene.

– Jeg synes det er et veldig, veldig godt elevinitiativ, så vi støtter opp om det, uten tvil.

• Fikk du med deg Siri og Mari som lagde sin egen sommerjobb?