Sandra Borch ville inn på Same­tinget – ble klaget inn for ikke å være same

Sandra Borch ble tidlig kjent som en frittalende politiker som ikke var redd for å utfordre.

I 2013 var hun leder for Senterungdommen. Hun satt også på fylkestinget i Troms og var vara til Stortinget.

Samme år stilte hun til valg på Sametinget, etter at å ha meldt seg inn i valgmanntallet.

Dette var det en person i hjembygda hennes som reagerte på.

Personen sendte en formell klage på innmeldingen til Sametinget.

Ifølge klageren hadde verken Borch eller hennes nærmeste familie hatt samisk som hjemmespråk. De hadde heller aldri gitt uttrykk for at de var samer.

Denne klagen har ikke vært offentlig kjent eller omtalt før nå.

Klageren skriver om vanskelige forhold generelt mellom samer og resten av befolkningen i Lavangen i Troms.

«I min oppvekst i Lavangen opplevde vi samer trakassering og diskriminering fra majoritetsbefolkningen i Lavangen», heter det i klagen.

Klageren ønsker ikke å uttale seg om klagen, men NRK vet hvem denne personen er.

Ikke-samer

NRK har tidligere avslørt at flere personer er blitt godkjent til Sametingets valgmanntall uten å oppfylle kriteriene.

Bakgrunnen for avsløringen var en klage rettet mot to Fremskrittsparti-politikere i Moss som stod oppført i dette manntallet.

I arbeidet med saken kom det frem at det også fantes flere Fremskrittsparti-politikere som hadde både meldt seg inn og også stilt til valg til Sametinget, uten at de så på seg selv som samer.

Men det finnes altså en klage til på innmeldinger til Sametingets valgmanntall. Denne klagen er rettet mot Sandra Borch, samt daværende Sp-ordfører i Lavangen.

«Når disse to som aldri før har erklært seg som samer, nå melder seg inn i Sametingets valgmanntall, og kan velges inn på Sametinget for å tale samenes sak, oppfatter jeg det som en provokasjon. Slik jeg ser det er dette en ny form for kolonialisering», heter det i klagen NRK har fått tilgang til.

Sandra Borch har ikke ønsket å stille til intervju om saken, men skriver i en e-post til NRK at hun valge å sendte søknad inn til valgmanntallet i forbindelse med at Lavangen ble en samisk kommune.

– Som oppvokst i Lavangen med både slekt og familie med røtter til det samiske var det naturlig for meg å søke. Jeg fikk innvilget søknaden min, og forholder meg til det, skriver Borch i e-posten.

– For øvrig ber jeg om forståelse for at jeg verken kan, eller ønsker, å kommentere de påstandene som klageren framsetter, siden det berører andre familiemedlemmer og slektsledd bakover i tid, skriver Borch.

Etter NRK-avsløringen om såkalte «falske samer» har Sametinget nå i høst bestemt seg for at de vil vurdere å fjerne folk som ikke oppfyller kriteriene fra valgmanntallet.

– Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men generelt er det svært uheldig og alvorlig dersom folk gir uriktige opplysninger til et offentlig organ, uttalte plenumsleder Tom Sottinen til NRK.

Samiske aner

Da Sandra Borch meldte seg inn i valgmanntallet, sa hun til avisa Nordlys at hennes motivasjon blant annet var å kunne bidra til positivt snakk om samisk og det samiske folket.

– Jeg er fra en samisk kommune, og har samiske aner i familien. Flere av familiemedlemmene mine på begge sider er samer, sa Borch til Nordlys.

Det er imidlertid ikke nok å ha samiske aner, for å stå i valgmanntallet til Sametinget. Loven stiller nemlig spesifikke krav til hvilke samiske aner du må ha.

Enten må du være barn av noen som står i manntallet, eller så må minst en av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha hatt samisk som hjemmespråk. Det vil si at samisk må ha vært et av språkene som ble brukt hjemme under oppveksten.

I tillegg krever loven at du oppfatter deg selv som same.

Begge disse kriteriene må være oppfylt.

Kriteriene er laget for å sikre at de som er registrert i valgmanntallet har en reell tilknytning til den samiske kulturen og samfunnene, og at Sametinget, som er det folkevalgte organet for samene i Norge, faktisk representerer de samiske interessene.

Etter at Sandra Borch ble klaget inn, fikk hun muligheten til å komme med sin egen forklaring på hvorfor hun kvalifiserer seg til å stå i manntallet.

I en e-post til Sametinget, skrev hun navnet på en slektning, som hun skriver var samisk. Hun skriver videre at også den andre siden av familien er samisk.

Sametinget har godkjent dette og klagen ble ikke tatt til følge.

NRK har søkt innsyn i e-posten, og fått delvis innsyn. Slektsforhold og navnet på denne slektningen er sladdet. Sametinget mener dette er personopplysninger som er taushetsbelagte.

NRK har klaget på vedtaket og fått delvis medhold hos Sivilombudet. De mener at disse opplysningene «ikke nødvendigvis er taushetsbelagte».

Sametinget er uenig, og nekter fortsatt å gi innsyn.

NRK har ved flere anledninger bedt Borch om et intervju om klagen, men hun har ikke ønsket å stille.

Egne undersøkelser

NRK har derfor fått to uavhengige slektsgranskere til å undersøke om Borch oppfyller det objektive kriteriet for å stå i Sametingets valgmanntall. Det vil si om hun har hatt foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har hatt samisk som hjemmespåk.

– Det jeg finner ut om Sandras familie er at ingen i hennes nære generasjoner er definert som noe annet enn norske, og i de tilfeller der hjemmespråk er oppgitt, så er det alltid oppgitt som norsk. Det ikke noe annet språk som oppgis, sier Kai-Samuel Vigardt.

Vigardt, som har jobbet med research for NRK-seriene «Ukjent arving» og «De siste dødsdømte», har lett etter informasjon i folketellinger og kirkebøker.

I folketellinger fra midten av 1800-tallet ble folks etnisitet og språkkunnskap registrert, spesielt hvis det var noe annet enn norsk. Opplysninger om etnisitet var også ofte registrert i kirkebøker.

– I nord så var de veldig opptatt av å registrere nasjonalitet, etnisitet og hjemmespråk i egne rubrikker i folketellingsskjemaene. Det handlet jo om å kartlegge befolkningen, i en tid der fornorskingspolitikken sto veldig sterkt, sier Vigardt.

Vigardts undersøkelser viser at det er lite sannsynlig at noen av oldeforeldrene eller besteforeldrene har hatt samisk som hjemmespråk, som er kravet for å ha rett til å stå i valgmanntallet.

Han finner imidlertid en tipp-tipp-oldemor som var registrert med en lappisk og en norsk forelder i en folketelling fra 1875. Lappisk er et gammelt ord for samer.

Samiske tipp-tipp-tipp-oldeforeldre

For å dobbeltsjekke opplysningene har NRK engasjert en som kjenner godt til de samiske slektene i Sør-Troms og Nordre-Nordland, Cato Lejon Myrnes.

De siste 12 årene har slektsgransking vært hans store lidenskap. Han blir stadig kontaktet av folk som ønsker å finne ut om de kan ha rett til å stå i valgmanntallet.

Han har også laget kart over alle de samiske husholdningene i Sør-Troms, Ofoten og Lofoten basert på folketellinger fra 1875 og 1920.

Heller ikke han finner belegg for at minst en av oldeforeldrene til Borch har hatt samisk som hjemmespråk.

– Jeg finner ingen etter hennes tippoldeforeldre som er registrert med noe annet enn norsk etnisitet, sier Lejon Myrnes.

Han tar forbehold om at de kildene som er tilgjengelige stemmer og at hun ikke har andre oldeforeldre enn det kildene sier.

Ser man lenger tilbake i slekta, så har hun imidlertid samiske aner både på mor- og farsiden, slik hun selv tidligere har sagt.

I folketellingene og kirkebøkene finner Lejon Myrnes en tipp-tipp-tipp-oldemor og tipp-tipp-tipp-oldefar som begge var født på slutten av 1700-tallet og som begge var registrert som samer.

– Så hvis Borch hadde tatt kontakt med deg for å finne ut om hun har rett til å stå i Sametingets valgmanntall, hva hadde du svart da?

– Da hadde jeg sagt at det tror jeg dessverre ikke du har, sier Lejon Myrnes, og legger til:

– Det er ikke tvil om at hun har samiske aner, og en samisk etnisitet og identitet hun kan bygge på hvis hun ønsker det.

– Men i denne saken er det snakk om Sametingets valgmanntall, der du må ha minst en oldeforelder som har snakket samisk. For meg er det helt usannsynlig at noen av hennes aner på disse greinene har snakket samisk så nært i tid at hun har rett til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, sier Lejon Myrnes.

NRK har forelagt Sandra Borch påstandene om at hun ikke oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall. Borch har ingen kommentar til dette utover at hun fikk innvilget søknaden sin.

NRK har også snakket med den andre innklagede, tidligere ordfører i Lavangen, Erling Bratsberg. Heller ikke han ønsker ikke å stille til intervju, men sier at han står trygt i manntallet.

– Jeg hadde mine papirer i orden, så for meg var det helt udramatisk. Det konkluderte også Sametinget med, sier Bratsberg.

Også Bratsberg stilte som kandidat på Senterpartiets liste til sametingsvalget. Verken han eller Sandra Borch ble valgt inn på Sametinget.