Så mye taper norske pasienter på ventetid for nye medisiner

Ventetiden for norske pasienter som trenger tilgang til ny medisin, skaper lidelse og død, i følge ny rapport. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Over 6000 pasienter har dødd eller blitt sykere i 2023 grunnet ventetid på nye medisiner, ifølge en ny rapport fra Menon Economics.

• 

• Bjørn Haugan

Arendaltirsdag 13. august kl. 10:04

Det viser en rapport som ble lagt frem under Arendalsuka tirsdag.

Det er Menon Economics som har laget den på oppdrag fra Legemiddelindustrien (LMI), bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.

Erland Skogli i Menon forklarer funnene slik:

– 6500 pasienter har gått glipp av 3000 gode leveår – noen ved å dø for tidlig og dermed gå glipp av mange forventede leveår, og de fleste ved at sykdommen preger livet så mye at livskvaliteten er lavere i de gjenværende leveårene enn for friske personer.

Han sier at dette måles på en skala fra 0 til 1, der 0 er død og 1 er frisk og sykdomsfri. Menon har hentet dokumentasjonen fra Direktoratet for medisinske produkter, tidligere Legemiddelverket.

– Så legges dette sammen for hver av de 6500 pasientene, og beregningen viser da altså at de har tapt til sammen over 3000 gode leveår, sier han.

Økonomi

Rapporten tar ikke opp de økonomiske sidene ved problemstillingen:

En viktig årsak til at det tar lang tid, er prisforhandlingene mellom medisinprodusentene og det statlige organet Beslutningsforum, som avgjør hvilke medisiner som skal godkjennes i Norge.

Flere politikere, blant annet Frp-leder Sylvi Listhaug og Høyre-leder Erna Solberg, har sagt at Beslutningsforum i for stor grad fokuserer på å få lavest mulig pris fra medisinprodusentene.

Les flere detaljer her

Fra rapporten:

Våre beregninger viser at det samlede helsetapet knyttet til ventetid for innføring av nye legemidler i 2023 var 3 083 såkalte kvalitetsjusterte leveår. Til sammenligning anslås for eksempel helsetapet knyttet til trafikkulykker med dødelig utfall i samme år til om lag 3 500 kvalitetsjusterte leveår.

Nær halvparten av helsetapet er knyttet til kreftpasienter som venter:
Med 1 491 tapte kvalitetsjusterte leveår, er nær halvparten av det samlede tapet knyttet til ventetid for behandling av ulike kreftsykdommer. Pasienter innen hjerte- og karsykdommer hadde det nest høyeste tapet av kvalitetsjusterte leveår med 494.

Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, krever handling.

– Vi har gjennom flere undersøkelser fått bekreftet at ventetiden på nye legemidler er for lang – og det tror jeg alle er enige om.

<-

Skymoen

Krever endring

Han sier at den nye rapporten «tydeliggjør de alvorlige konsekvensene for norske pasienter».

– Det burde ikke være pasientene som er nødt til å ta konsekvensene av den lange ventetiden. Vi er nødt til å ta i bruk nye finansieringsløsninger som sikrer at pasienter får raskere tilgang. I tillegg er vi nødt til å erkjenne at iveren etter å spare penger på legemidler har gått for langt. Det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris må endres.

Foto: Berit Roald / NTB

VG har rettet fokus mot den lange ventetiden som norske myndigheter bruker før de godkjenner en medisin.

Ventetiden er knyttet til tiden det tar fra et nytt legemiddel får europeisk markedsføringstillatelse og frem til det blir besluttet innført i norsk helsetjeneste.

– Krever ventetidsløfte

12. juni kom det et rapport som viste at norske pasienter må vente vinter og vår før de kan få legemidler de trenger for å bli bedre – eller overleve.

I Norge tar det i snitt 494 dager fra EU har godkjent et legemiddel, til det statlige organet Beslutningsforum for nye metoder har godkjent det (snitt for perioden 2019 til 2022).

Ventetiden har siden gått noe ned.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har lovet å få ventetiden videre ned.

Skymoen sier at rapporten viser at hver eneste dag teller.

– Derfor trenger vi et ventetidsløfte, en politisk forpliktelse til å få ventetiden på nye legemidler ned.

– For lang

Leder Terje Rootwelt i Beslutningsforum sier rapporten er alvorlig.

Rootwelt deltok på seminaret i Arendal tirsdag. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Det er bred enighet om at saksbehandslingstiden har vært for lang. Den har blitt betydelig bedre første halvår i år, sammenliknet med i første halvår i fjor, men fremdeles er behandlingstiden for lang.