Tirsdag denne uken har Johansen møtt opp i Oslo tingrett. Han skal forsvare seg i en omfattende rettssak som både handler om hatefulle ytringer, og grov økonomisk bedrageri.
Johansen er partileder for det høyreekstreme politiske partiet, Alliansen – Alternativ for Norge.
At han er opposisjonspolitiker er hans fremste forsvar for at det er innenfor å blant annet ha omtalt jøder som «underlegne», «barbariske» og «besatt av demoner» på plattformen X (tidligere Twitter).
Han har også beskyldt jødene for å være kulturmarxister og del av en global sammensvergelse om innvandring der norske politikere er «jødelakeier»
Muslimer og arabere har han omtalt som «svineriet» og homofile som «perverse» og «pedofile».
Mye av det han sier er så grovt og alvorlig at det ikke kan gjengis ordrett i VG.
Johansen har ved flere tilfeller gitt Ervin Kohn, den tidligere forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund, svært grove og nedsettende merkelapper og laget krenkende videoer av ham.
Johansen er rakrygget og smørblid, der han sitter i ført stram dress, rød slips og joggesko. På brystet bærer han en Allianse-pin, den skinner om kapp med tannrekken. På tilhørerbenken sitter flere tilskuere fra ytre høyre.
Minutter før ankom Allianse-sjefen Oslo tingrett i følge med en gjeng musikere som danset og sang «hare Krishna».
En latterliggjøring av hele rettsprosessen. På X deler han meldinger om det er «dypstaten» som er ute etter å kneble dissens. Han er egentlig en helt, i egne og sine følgeres øyne.
Det er showtime for Lysglimt Johansen.
I forkant av rettssaken har han gått helt til lagmannsretten for å få tillatelse til å filme seg selv når han skal forklare seg. Og riktignok, han plasserer mobilen foran seg, setter den på opptak, og fremfører en tale til folket.
«Jeg hater ingen», bedyrer han.
Det lydes et sukk fra tilhørerbenken. Antagelig er det meg selv jeg hører. Jeg har sett videoene aktor har lagt frem i retten.
Videoene er kvalmende, for de er ikke bare generelle. De inneholder nærbilder av ansiktet til Ervin Kohn som veksles med bilder av en rotte, lydsatt med musikk.
Det er smertefullt å se. Et nådeløst og nedrig angrep mot et annet menneske, fordi han er jøde.
Hva er dette, om ikke hat?
Det eneste han vil er å formidle Sannheten, sier han.
«Jeg er ute etter sannhet og sannhetssøken, det er det jeg driver med og det er det mine venner driver».
Og sannheten hans er at jøder er undermennesker besatt av demoner? At hvite mennesker har iboende hederlige egenskaper? Dette er i alle fall noe av det han har skrevet på ulike sosiale medier i årevis, og som gjengis i retten.
Og så kommer andre del av mannens forsvar: Noe av det han sier er humor og overdrivelser: «Jeg provoserer. Jeg bruker masse humor, syns jeg hvert fall selv. Det er usmakelig for noen. Men, det er sagt med glimt i øyet».
Er den nazismen, antisemittismen, rasismen og konspirasjonsteoriene han fremsetter en spøk for mannen?
Denne delen av forsvaret er særlig opprørende, men ikke overraskende.
Humor har blitt et sentralt våpen blant ytre-høyre ekstremistene. Hensikten er å undergrave åpne demokratier og senke terskelen for vold.
Metoden er å bruke sosiale medier og såkalte memes til å spre drøy og skremmende innhold.
Og så beskylde folk for ikke å ta spøken. Det er en klassisk hersketeknikk. Men, ikke bare det. Dette er farlig.
Johansen er ikke et harmløst nettroll.
Han har politiske ambisjoner. Han hyller, samarbeider, og gir pengestøtte til nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Gruppen som nylig er ført opp på USAs terrorliste.
Under valgkampen koblet han tenåringer med nynazister. Han ville at de skulle drive valgkamp for ham. Han har ytret sympatier med terroristene Anders Behring Breivik og Philip Manshaus.
I retten har aktor i sin innledende prosedyre vist frem melding etter melding og video etter video
Og Johansen har sittet der på tilhørerbenken og smilt fornøyd og gitt seg selv og det han så på skjermen gjentatte tomler opp.
Omfanget og varigheten særlig av mannens jødehatske ytringer er dypt sårende. Spesielt det som rammer Ervin Kohn. Hans reaksjon i sanntid er dypt opprørende.
Våre jøder er landets minste minoritet. Vi skal hegne om de, de skal føle seg trygge i Norge.
Men hvordan kan de føle seg trygge? Hvordan kan Kohn føle seg trygg når slikt søppel kan strømme ut i ulike kanaler helt uhindret og ustraffet?
Det ikke tvil, her finnes ingen lysglimt. Dette er stummende mørke.
Men er det forhånende, og fremmer det hat og ringeakt overfor noen?
Det skal retten avgjøre.
Vi trenger dog ikke en rettskraftig dom for å se hvor skadelig denne typen ytringer er for de som rammes av hatet.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.