Russland-offensiv truer Øst-Ukraina: – Må holde ut fire uker til

Faller byen Pokrovsk, kan den ukrainske forsvarslinjen langs østfronten kollapse.

Ut fra den ukrainske byen strekker togskinner og motorveier seg ut gjennom hele Donbas fylke.

For det ukrainske forsvaret er disse veiene som en hovedpulsåre som konstant pumper livsviktig ammunisjon, forsvarsmateriell og soldater til forsvarslinjen.

Om Russland tar byen, vil forsyningslinjen til Ukrainas østlige forsvarslinje splittes i to.

Da kan de ukrainske styrkene bli tvunget til å gi opp viktige forsvarsverk som Chasiv Yar og frontlinjen vil bli presset nærmere Kramatorsk.

Se hvordan de russiske styrkene har beveget seg vestover mot Pokrovsk:

Mellom Donetsk by, hvor russiske styrker har vært til stede gjennom hele krigen, og jernbane-byen Pokrovsk, ligger mange små, pittoreske landsbyer.

Russiske styrker har snart avansert gjennom alle. Mindre enn 10 kilometer gjenstår før bygrensen.

Den russiske avansementet her er den mest vellykkede delen av offensiven deres i Donbas i sommer.

Tusenvis av russiske soldater deltar i kampene, ifølge de ukrainske analytikerne i Deep State. Oversikten deres er produsert i et samarbeid med det ukrainske militæret.

Foto: ROMAN PILIPEY / AFP / NTB

På bare få dager, har Russland gjennomført flere titalls angrep mot de ukrainske stillingen, ifølge Ukraina:

• 32 angrep på mandag.
• 16 angrep på tirsdag.

Flere av kampene pågår fremdeles.

De siste ukene har Ukraina sendt flere tropper østover for å forsterke forsvaret sitt.

Må holde ut «fire uke til»

Flere analytikere mener å se en russisk strategi ta form.

Istedenfor å angripe byen direkte, går soldatene i en halvsirkel og angriper byen sørfra.

– De prøver å styrke sidene på denne måten, sier Mykhailo Samus til The New York Times.

– Ruten deres til Pokrovsk vil være avhengig av det.

Samus, som er nestleder ved Center for Army, Conversion and Disarmament Studies i Ukraina, får støtte av oberst Vladyslav Seleznov.

Han har registrert at antall russisk angrep har gått ned de siste dagene, og mistenker at Russland nå forsterker linjene sine.

Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB

På den måten vil de også kunne forhindre ukrainske gjennombrudd.

Angrepene vil trolig øke igjen, anslår Seleznov.

– De har ressurser til å gjennomføre dette oppdraget, så her bør det ikke være noen illusjoner, sier obersten til det ukrainske nyhetsbyrået RBC Ukraine.

Ifølge han har Russland ressurser til å holde presset mot de ukrainske forsvarslinjene gående til begynnelsen av oktober.

– Etter det vil de bli tvunget til å ta en pause. Den ukrainske hæren trenger derfor å holde ut i fire uker til., sier obersten:

– Deretter vil få en operativ «pause» hvor de kan styrke forsvarsverket, forsterke forsvarslinjer og posisjoner, eller muligens gjennomføre egne motoffensiver.

Henretter krigsfanger

Nylig publiserte CNN en video fra kampene rundt Pokrovsk, som illustrerer elendigheten. Videoen skal være fra 27. august.

På videoen ser man at fire ukrainske soldater, en av dem alvorlig skadet, blir omringet av russiske soldater.

Da de til slutt velger å overgi seg, kneler tre av soldatene ned på bakken med hendene tvinnet bak hodet. Så blir de angrepet av det som trolig er et russisk helikopter.

Et nærbilde fra videoen viser livløse kropper på bakken.

Foto: Felipe Dana / AP / NTB

Den ukrainske statsadvokaten har iverksatt en offisiell etterforskning av drapene den 27. august.

Hendelsen er ikke unik. Den 3. september skal tre ukrainske soldater ha blitt skutt på kloss hold etter å ha overgitt seg i nærheten av byen Toretsk, ikke langt fra Pokrovsk.

Den ukrainske statsadvokaten sier de har dokumentert 73 tilfeller der ukrainske krigsfanger blir brutalt henrettet – etter at de har overgitt seg.

Ifølge en rapport fra FN, henrettet Russland rundt 30 ukrainske krigsfanger i løpet av bare få måneder.

Henrettelsene får konsekvenser for russiske krigsfanger i ukrainsk fangenskap, bekrefter den ukrainske menneskerettighetsombudet Dmytro Lubinets.

Til Ukrainska Pravda sa han at russiske krigsfanger ikke lenger får ringe hjem.

– De vil fortsatt få lov til å sende brev til familie og venner, så det vi gjør er ikke et brudd på Genève-konvensjon for behandling av krigsfanger, sa Lubinets.