Russland kan krype mot et vende­punkt: – Vi er inne i en avgjørende fase

Stadig kommer dryppene. Russland skal ha tatt småbyene Selydove og Hirnyk i Donetsk-fylke. Et lite, russisk flagg som henger slapt fra en TV-mast i Kruhljakivka i Kharkiv.

Det er vanskelig å vite hva hver enkelt melding betyr. Men sakte, sakte, sakte gnager Russland seg stadig dypere inn i Ukrainas østlige flanke.

En «krypende offensiv», blir det kalt.

– I løpet av én måned tar de et område på størrelse med Oslo kommune, sier Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, til NRK.

Nederlag på nederlag

I oktober har Russland okkupert nesten 500 nye kvadratkilometer med ukrainsk territorium. Ikke siden mars 2022, helt i starten av krigen, har tallet vært så høyt, ifølge AFP.

Sammenlignet med hele Ukraina er det kanskje ikke så mye. Landet er 600.000 kvadratkilometer.

– Det er under én promille, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, til NRK.

Men det er mye sammenlignet med russernes fremdrift i fjor. Og Heier mener det vitner om problemer i Ukraina. Mangel på ammunisjon og våpen. Tilbakegang når avdelinger skal avløse hverandre på slagmarken.

– Det er krigstrøtthet og slitasje, sier Heier, som understreker at krigen har begynt å tære på det ukrainske samfunnet:

– Lokalsamfunnene som opplever krigen, blir tømt for arbeidskraft. Mange flykter, og mange blir mobilisert inn i de militære styrkene.

Samtidig opplever også ukrainerne tilbakegang i Kursk, det russiske fylket de invaderte i starten av august.

Der får russerne nå også drahjelp fra soldater fra Nord-Korea.

Urokkelig støtte fra Nord-Korea

USA mener at det allerede er 8000 nordkoreanske soldater i Kursk. Det sa den amerikanske diplomaten Robert Wood i et møte i Sikkerhetsrådet torsdag, meldte Reuters.

Ulike land har rapportert om et ulikt antall nordkoreanske soldater. Russland og Nord-Korea har ikke bekreftet informasjonen.

Men fredag besøkte Nord-Koreas utenriksminister Choe Son Hui sin russiske kollega Sergej Lavrov i Moskva.

– Vi lover at vi vil stå støtt ved siden av våre russiske kamerater frem til seiersdagen, sa Choe på møtet, meldte Reuters.

Noen mener at russernes mange små seiere etter hvert kan føre til et gjennombrudd.

Sniker seg nærmere

Krigen i Ukraina er nå ved et «kritisk vendepunkt», skriver Mykola Bielieskov i en analyse for den amerikanske tankesmia Atlantic Council.

Bielieskov er forsker ved Det nasjonale instituttet for strategiske studier i Ukraina, som er underlagt presidenten, og seniorforsker ved organisasjonen Come Back Alive, som skaffer utstyr til ukrainske soldater.

Bielieskov gir flere grunner til at det går dårlig for Ukraina:

• Russland har tilgang til ammunisjon og soldater. Og president Vladimir Putin er villig til å betale en høy pris i form av store tap for taktiske seiere.
• Russiske glidebomber har gjort stor skade i Ukraina.
• Ukraina har manglet soldater og det har vært svakheter i forsvarsverkene.
• Det har vært store forsinkelser i leveringer av vestlige våpen og annen hjelp til Ukraina.

Men det er ikke bare alle de små, krypende taktiske seirene som gir Putin et overtak, mener Bielieskov.

I likhet med Tormod Heier trekker Bielieskov frem konsekvensene som to og et halvt år med krig og ødeleggelser har hatt for det ukrainske samfunnet.

– Det som er avgjørende, er at Russlands lokale seiere i Donbas gradvis undergraver moralen i Ukrainas befolkning, skriver han.

Også pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug er enig i at krigen i år hovedsakelig har gått Russlands vei. Også når man inkluderer Ukrainas inntog i Kursk.

– Russland har i 2024 etter min mening bedret sin posisjon en god del på bekostning av Ukraina, sier Dalhaug til NRK.

Han er også bekymret for særlig én ting:

– Det er ingen hjelpepakker eller lovnader til Ukraina som har noe potensial til å snu utviklingen.

«Avgjørende fase»

Ukraina går nå en enda tøffere vinter i møte etter at Russland har ødelagt infrastruktur knyttet til energi, ifølge Dalhaug.

Men flere åpne spørsmål gjør det vanskelig å spå utviklingen:

• Hvordan vil Vesten reagere på støtten og soldatene fra Nord-Korea? Hvordan vil samarbeidet mellom Russland og Nord-Korea utvikle seg?
• Hva vil Joe Biden gjøre i sine siste måneder som USAs president? Kan han la Ukraina bruke langtrekkende amerikanske våpen mot mål på russisk territorium?
• Hva slags støtte vil Ukraina få hvis Kamala Harris eller Donald Trump vinner valget neste uke?

– Jeg mener at vi er inne i en avgjørende fase for å se hvilken vei krigen tipper, sier Dalhaug.

Men han stikker ikke under stol at også Russland står overfor utfordringer. Høstens fremgangen har trolig kostet dyrt.

I september opplevde Russland de største daglige tapene siden krigen startet, skrev britisk etterretning på X. De anslo at nesten 40.000 russiske soldater ble drept eller skadet i perioden.

Ytterligere én ting til kan påvirke situasjonen: Været. Vil senhøsten bringe med seg regnbyger som kan hindre en russisk fremrykking?

– Siden vi går inn i den våte gjørmesesongen fremstår det ikke særlig sannsynlig at Russland plutselig skal få en stor fremgang, sier Dalhaug, og fortsetter:

– Så det er nok sannsynlig at vi vil fortsette å se denne gradvise fremgangen. Særlig fordi Russland ikke har tilgang på store, mekaniserte styrker.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: