Russland håper på ytre høyre-seier i Frankrike

I et forsamlingshus i Noisy le Grand forbereder Nasjonal Samling seg til lokal valginnspurt.

Denis Cretin-Gielly er partiets mann her i byen som ligger en drøy halvtimes kjøretur fra sentrum av Paris.

Han ble aktiv i ytre høyre-partiet for å forsvare Frankrikes ære og interesser, forteller han.

Kandidaten mener det er denne viljen til å stå opp for Frankrike som selvstendig nasjon som gjør at russisk UD denne uken gjorde det klart hvem de synes bør vinne valget i Frankrike.

Det er Nasjonal Samling (RN) som er folkets røst, slik Russland ser det.

– Når Russland ber folk om å stemme på oss, er det fordi vi representerer et folk som har lyst til å gjenfinne sin uavhengighet. Russland har de samme holdningene som oss på en del punkter, sier han.

– Alle land har rett til å støtte oss. Det betyr ikke at vi er enige i alt Putin sier.

Ytre høyre-partiet ligger an til å gjøre et godt valg søndag, men flere målinger har spådd at de ikke lykkes med å få rent flertall i nasjonalforsamlingen.

Anklager om tette bånd

Cretin-Gielly hevder at Russland ikke har noen påvirkning på partiet han representerer.

Riktignok var det ubehagelig å måtte forsvare et lån partiet hadde fått i en russisk bank, men den saken er overkommet nå, forsikrer han.

Anklagene om tette bånd til Russland har imidlertid på ingen måte forsvunnet.

Tidligere denne uken anklaget det sosialdemokratiske partiets frontfigur Raphael Glucksmann Nasjonal Samling i temmelig sterke ordelag.

Han hevdet Nasjonal Samling er «femtekolonnister» for Russlands interesser, og at partiet fungerer som Putins «servile allierte i Frankrike».

– Det er bare løgn. Det er angrep vi har hørt lenge nå, de er mer og mer voldsomme, mer og mer hårreisende. Så hårreisende at det ikke lenger er noen som tror på dem, sier Nasjonal Samling-politikeren.

Russiske troll og Matrjosjka-dukker

Fransk etterretningstjeneste mener imidlertid at Russland forsøker å påvirke debatten i Frankrike.

I juni avslørte franske myndigheter en ny russisk desinformasjonskampanje på sosiale medier, kalt Matrjosjka, etter de russiske dukkene.

I en rapport publisert sist søndag av forskningsinstituttet CNRS er det dokumentert andre forsøk på å påvirke det franske valget.

Forskerne har analysert 700 millioner twittermeldinger for å vise hvordan utenlandske kontoer systematisk har forsøkt å undergrave forsøkene på å danne en felles, fransk front mot Nasjonal Samling.

Valgforskeren Jean-Yves Dormagen sier til NRK at det er vanskelig å bevise sikkert i hvor stor grad slike påvirkningsforsøk virker.

– Vi har ikke klare studier på hvor effektive slike kampanjer er i å forme folks oppfatninger. Men jeg tror jo alt bidrar.

Meldinger som spres på sosiale medier og falske nyheter som spres av nettroll – det er ikke vanskelig å se for seg at det har en innvirkning, sier Dormagen.

En gave til Putin

Hva vil det egentlig bety for Russland å få Nasjonal Samling i maktposisjon i Frankrike?

Statsviteren Dominique Moïsi er ikke i tvil da NRK møter ham i lokalene til forskningsinstituttet Montaigne i sentrum av Paris.

– Det vil være en av de beste mulige nyhetene for dem, sier Moïsi.

– Ikke bare har de jokeren Trump, som nærmer seg makten, takket være støtten fra Høyesterett. Men at dette kan skje nå, i et nøkkel-land i Europa, et land som de siste månedene er blitt spesielt «anti-russisk» ...

Statsviteren tar en pause.

– Denne politiske revolusjonen vil være guds gave til Putin.

Endrede signaler

Nasjonal Samling snakker annerledes om Russland nå enn for noen år siden. Etter fullskala-invasjonen av Ukraina har Marine Le Pen forsøkt å endre inntrykket av at hun står nær Kreml.

– Det er en altfor brå endring til at vi kan ta den seriøst ennå. Det er mange grunner til å tvile på det Bardella og Le Pen sier om Ukraina, mener statsviteren.

Som leder av Nasjonal Samling er Jordan Bardella partiets statsministerkandidat. Marine Le Pen, på sin side, regnes som en sannsynlig presidentkandidat for partiet i 2027.

Moïsi viser til at Marine Le Pen sier at hun vil forbeholde seg retten til å overkjøre presidentens utenriks- og forsvarspolitiske linje hvis partiet hennes får statsministerposten.

Det vitner om en vilje til å omtolke den franske konstitusjonen, mener han.

– Er det også et signal til Putin om at Frankrikes linje i Ukraina-krigen vil endres?

– Det kan tolkes som det.

Vil ikke sende våpen

Tilbake på valgmøtet i Noisy le Grand forteller Denis Cretin-Gielly at han mener det er åpenbart at ting må endres når det gjelder støtten til Ukraina.

– Vi vil ikke bli dratt inn i en krig som ikke angår oss.

– Vil dere stanse støtten til Ukraina?

– Vi kan støtte Ukraina, men med diplomati og humanitær hjelp, kanskje. Men absolutt ikke ved å sende soldater eller våpen. For det er et sterkt signal om at vi går i krig mot Russland.

– Dere vil ikke sende våpen?

– Vel, hvis vi sender våpen, er det jo for at de skal bli brukt mot Russland. Og da kan Russland mene at de blir angrepet av Frankrike.