Russisk «spionfond» bruker millioner på propaganda og sanksjonsbrudd i Europa

Ut fra egen beskrivelse kan stiftelsen Pravfond passere som en veldedig organisasjon. Det er det ikke.

En lekkasje NRK har gjennomgått viser hvordan russiske etterretningsagenter målrettet har brukt pengestøtte fra Pravfond til å omgå sanksjoner, gi rettshjelp til russere anklaget for spionasje og drap, støtte russisk desinformasjon og spre propaganda i Europa.

Avdelingsdirektøren for fondet i Norge er Vladimir Pozdorovkin. Han er knyttet til den russiske etterretningsorganisasjonen SVR. Han har også delt ut penger til prosjekter i Norge.

Lekkasjen kommer fra en europeisk etterretningskilde.

To andre europeiske etterretningstjenester har gått god for at de rundt 30 interne dokumentene fra Pravfond er ekte. Tre europeiske etterretningstjenester har bekreftet Pozdorovkins tilknytning til SVR.

Dokumentene er delt med Dansk Radio, som har analysert lekkasjen sammen med NRK og 13 andre mediehus i Europa. De er også gjennomgått av flere eksperter.

Professor Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø mener lekkasjen og Pravfonds budskap kan knyttes helt opp til Putin.

– Du mener det er Putins budskap vi har her?

– Ja, absolutt. Det er Putins budskap, sier Myklebost.

– Et økosystem for russisk propaganda

Pravfond er åpne om at de støtter informasjonsarbeid for russere som bor i andre land enn Russland. Lekkasjen viser at de gjør langt mer.

Pravfond er en forkortelse. Det fulle navnet er «The Foundation for Support and Protection of the Rights of Compatriots Living Abroad».

Hjertet av stiftelsen ligger i en umerkelig bygning i Moskva, i skyggen av det russiske utenriksdepartementet. Derfra slynger Pravfond seg ut i et nettverk av underorganisasjoner over hele Europa.

I realiteten er dette styrt av russisk etterretning, ifølge flere andre etterretningstjenester i Europa.

Pravfonds sjef for Norge, Danmark og Nederland heter Vladimir Pozdorovkin. Han er tidligere agent for den russiske spionorganisasjonen SVR. Det står i en åpen rapport fra etterretningstjenestene i Estland og hos latvisk etterretning. I tillegg har tre forskjellige etterretningstjenester nå bekreftet hans tilknytning.

I juni 2023 ble Pravfond satt på EUs sanksjonsliste.

Lekkasjen viser at Pravfond fortsatt lykkes med å utøve påvirkning i Europa, på tross av sanksjoner og medieforbud. Kartet viser noen aktiviteter fondet har støttet i mer enn 40 land.

Blant papirene er Pravfonds protokoller og andre interne dokumenter. Her beskrives det tydelig hvordan stiftelsen betaler flere «mediehus» for å unngå EU-sanksjoner og spre propaganda.

NRK har gått gjennom disse «mediehusenes» publiseringer sammen med eksperter. De mener disse har klare likhetstrekk med det russisk statlige nyhetsbyrået Sputnik, som er utestengt fra EU.

Historiker Mark Galeotti, som har skrevet flere bøker om Russland og Putins regime, har også gjennomgått dokumentene.

– En av tingene som slår meg er i hvor stor grad dette blir gjort over hele vesten og utenfor Europa. Det er helt klart en godt koordinert kampanje, sier han til DRs journalister.

Pravfond har mottatt spørsmål om saken, men ikke svart. Det samme gjelder avdelingsdirektøren med ansvar for Norge, Pozdorovkin.

Pravfond har en bemerkelsesverdig rolle i russisk utenrikspolitikk.

I resten av Europa pågår nå valg til EU-parlamentet.

Ifølge lekkasjen av Pravfonds interne papirer har de EU-parlamentarikere i flere land på sin utbetalingsliste.

Lekkasjen viser også at fondet har brukt mesteparten av det juridiske budsjettet til forsvar av russere i store og små rettssaker. For eksempel har fondet støttet «Dødens kjøpmann», våpenhandleren Viktor Bout, og den drapsdømte Vadim Krasikov, som tysk rett mente gjennomførte et drap i Tiergarten på vegne av den russiske stat.

Fondet har også støttet samlinger for russiskvennlige journalister og forskere, og har gitt penger til tidsskrifter som skriver om russeres juridiske rettigheter i Europa.

De har også gitt penger til et tidsskrift i Norge.

Professor Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø har forsket mye på hvordan russiske myndigheter jobber for å forme nordmenns bilde av Russland.

Hun har gått gjennom de lekkede dokumentene for NRK. Hun sier hun ikke kjenner enkeltpersonene som er omtalt, men at hun kjenner igjen retorikken.

– Pravfond er en del av det russiske statlige propagandaøkosystemet. Etter 2011–2012 har Kreml og administrasjonen under Putin investert systematisk i nettopp denne typen aktiviteter. For å fremme Kremls politikk, verdensbilde og agenda, både overfor hjemmeopinionen og i utenrikspolitikken.

Lekkasjen viser at Pravfond særlig er opptatt av russeres rettigheter i møte med lovverket i landet de bor i, også i Norge.

Rettshjelp og juridisk støtte

Pravfond har ifølge lekkasjen 34 juridiske sentre over hele i verden.

Dette er prosjekter med personer som skal som skal gi rettshjelp og støtte til russisktalende utenfor Russland.

Men fondet gir også pengestøtte til aviser, journalister og tidsskrifter som skriver på russisk om lovverket i landet de bor i.

Bladet «Rettigheter for Landsmenn» ble skrevet fra Bergen fra 2014.

Magasinet har skrevet om hvordan lover og regler fungerer for russere i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Polen.

Ifølge lekkasjen har bladet fått 438.000 kroner fra Pravfond over fire år.

Redaktør Tatiana Dahle bekrefter overfor NRK at de har mottatt penger fra fondet, men sier det til sammen var 401.000 kroner.

Hun sier hun startet bladet for å hjelpe russere i Norge.

– Jeg sendte en prosjektsøknad [til Pravfond] med hovedmål å forklare lover og regler til russisktalende befolkning i de nordiske land og fikk godkjenning. Juridisk kunnskap gjør det lettere å innpasse i nytt samfunn og folk må bli kjent med lover og regler i samfunnet de flyttet inn i, skriver Dahle.

Etter 2021 har det ikke kommet flere utgaver, og Dahle sier bladet er lagt ned.

– Hvorfor sluttet du?

– Vi sluttet fordi noen jurister forlot oss, samtidig som verdenssituasjonen forandret seg mye og samarbeidet med Russland ble vanskelig.

Redaktør Dahle benekter at hun har bidratt i en verdikamp mot Vesten.

– Jeg har bodd i Norge ca. 25 år og har norsk statsborgerskap, og har ingen kunnskap eller kjennskap til det du spør om, svarer hun til NRK.

Hun forklarer også at fondet ikke blandet seg inn i hvilke saker de skrev om, og sier hun ikke visste om Pozdorovkins etterretningsbakgrunn.

Et bilde på den russiske ambassaden i Oslo sin facebookside viser redaktøren sammen med Pozdorovkin. Det er tatt på en konferanse i Oslo i april 2018, hvor formålet var å diskutere støtte og beskyttelse av rettighetene til russere bosatt i utlandet i en tid med «nye forhold» i Europa.

Dahle sier hun ikke husker å ha møtt Pozdorovkin, men husker at de kommuniserte på e-post.

Ambassadør Teymuraz Ramishvili var også til stede, viser bildene. Presseattaché Timur Chekanov sier at ambassadøren kjenner Pozdorovkin personlig. Ambassaden nekter for at fondsdirektøren er tilknyttet SVR.

– Oppspinn som er forelagt for kommentar er en ny porsjon av informasjon oppblåst av ingenting og tilfeldig plukket fra tvilsomme kilder, skriver han i en e-post til NRK. Han forklarer Pravfond slik:

– Stiftelsens virksomhet er rettet på å støtte og hjelpe millioner landsfolk som havnet i en vanskelig situasjon etter oppløsningen av Sovjetunionen. Det gjelder først og fremst de som er blitt igjen i tidligere sovjetrepublikker, spesielt i baltiske land, der de påføres diskriminering fortsatt.

Skaper et bilde av sivilisasjonskamp

Professor Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø mener Pravfond fremmer ideen om Russkij Mir eller «Den russiske verden» og en idé om at det fins en russisk sivilisasjon som står i en kamp med vestlig sivilisasjon.

Hun og kollegaene har forsket på hvordan russiske myndigheter over tid har jobbet å forme bildet nordmenn har av Russland. Professoren har blant annet skrevet om hvordan minnesmerker fra andre verdenskrig brukes av russiske myndigheter til propaganda.

I et større perspektiv henger dette og Pravfond sammen med at Russland passer på «sine». Også de som bor utenfor Russlands grenser, sier professor Kari Aga Myklebost.

– I den kampen har den russiske staten en ledende rolle i å støtte opp under rettigheter til russere utenfor Russland. Så det er i det perspektivet man må forså fokuset til Pravfond og den juridiske retninga som tidsskriftet [Landsmann] har tatt, sier Myklebost.

Galeotti sier «Russkiy Mir» opprinnelig hadde andre formål, og var en positiv kraft for russisktalende utenfor Russland som ønsket å bevare noe av identiteten.

– Men i etter som relasjonene med Vesten har blitt verre og verre, har vi sett at ledelsen i Kreml, og spesielt presidentadministrasjonen, har forsøkt å mobilisere disse samfunnene til sine egne formål. Dette tror jeg er konteksten for å forstå dette fondet, sier han.

– Styrt av avdeling for «psykologiske operasjoner»

Estisk etterretning har skrevet at Pravfond i realiteten er drevet av russisk militæretterretning GRU og avdelingen 54777, som skal stå for «psykologiske operasjoner».

Tidligere sjef for etterretningsseksjon E-14, Ola Kaldager, har også sett på noen av dokumentene i lekkasjen som NRK har fått tilgang til.

Blant annet listen over Pravfonds avdelingsdirektører i Europa.

– Jeg vil jo tro at de fleste som står på denne lista over ansvarshavende i de forskjellige landene, har en eller annen tilknytning til etterretningsorganisasjonene. Enten SVR, FSB eller GRU.

Et av de 30 dokumentene i lekkasjen er Vladimir Pozdorovkins CV. Den viser at Pravfonds avdelingsdirektør for Norge er utdelt en medalje.

– Den utdeles kun etter prestasjoner av militære eller etterretningsfolk i Russland, sier Kaldager.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vært tydelig på at nordmenn i 2024 er utsatt for påvirkningsoperasjoner fra Russland, men har manglet hjemmel til å jobbe grundig med påvirkning.