Rognebær og vinter: Myte eller fakta?

Har du hørt myten om at det er en sammenheng mellom rognebær og været?

I år er det mye rognebær på trærne på Østlandet – men spørsmålet er om det kan si oss noe om den kommende vinteren.

Noen mener det kan fortelle deg at det blir lite snø, fordi trærne ikke skal bære en tung bør flere ganger. Andre tror det betyr det motsatte.

NRK tok en prat med folk på gata i Gjøvik for å høre hva de tror. Vi møtte Anne-Britt Engh, som tror på en kobling.

– Jeg tror egentlig på det disse gamle spåmenna sier og skriver i avisa. Så får vi nå se da, sier Anne-Britt Engh.

Rognebærår

Det er svært delte meninger blant folk om myten stemmer, og hva den i så fall betyr.

Tom Leonardsen kan iallfall bekrefte at det er et rognebærår.

– Jeg har rognebærtre i hagen og jeg har aldri sett det så fullt som i år, sier han.

Han er imidlertid tvilende til om at det bærer bud om at den kommende vinteren blir snøfattig, som han har hørt at folk setter i sammenheng.

– Det var mye rognebær i fjor også, men det har vel ikke vært så mye snø på mange år, så jeg har ikke helt troen på den myten, sier Leonardsen.

Se hva flere mener her:

• Det har vært varierte temperaturer i sommer. Her måtte de skrape rutene i august.

Myten er testet

Så er det på tide å få fasiten. Vi kontakter en meteorolog.

Hans Olav Hygen i Meteorologisk institutt sier myten går ut på at mye rognebær gir lite snø. Men det stemmer faktisk ikke.

– Det er ingen sammenheng mellom mye rognebær på sommeren, og at det blir lite snø vinteren som kommer.

Hygen forklarer at denne værmyten faktisk har blitt testet.

– Siden dette er en ganske kjent værmyte har det blitt gjort undersøkelser på om det finnes noen sammenhenger mellom rognebærmengde på sensommeren og snømengde den påfølgende vinteren. Man fant ingen sammenheng, sier Hygen.

Han forklarer at mengden rognebær kommer an på helt andre ting enn at det er lite snø.

– Rognebærtrærne er avhengig av en god vinter for å kunne overleve, men aller mest betydning har det hvilken alder trærne er i, sier meteorologen.

Vil forstå sammenheng

Men hvis det ikke stemmer, hvordan oppstår da egentlig slike myter?

Meteorolog Hygen mener at myten har oppstått fordi mennesker har et stort behov for å forstå sammenhenger.

– Jeg tror denne myten har blitt til ved at folk i snøfattige områder tenker tilbake på at det var mye rognebær i sommer, og at det er sikkert derfor det er lite snø i vinter. I snørike områder er det motsatt, forklarer Hygen.

Historiker ved Norsk Folkemuseum, Ida Tolgensbakk minner om at det er viktig å huske på hvordan folks tilgang til værmeldinger var før i tiden.

– Folk måtte bruke de værtegnet de hadde tilgjengelig for å forsøke å forstå været, sier hun.

Historikeren sier at det ser ut til at tanken om at mye rogn er tegn på en snøfattig vinter har sammenheng med eldre legender.

– Det ser ut til at folk trodde at rognetrærne var blitt lovet av gud at de ikke skulle bære tungt samme år, forklarer Tolgensbakk.

Derimot er det ingen forståelig forklaring på hvorfor man også trodde at det kunne bære bud om en snørik vinter.

Geografiske forskjeller

Det er enkelte tydelige geografiske skillelinjer på hvor i landet folk mente hva rognebærsesongen betyr om snømengden.

– Det ser ut til at man trodde det ga en snørik vinter på Sørlandet og Rogaland, mens det ser ut til at det var motsatt i Møre og Romsdal, forteller Tolgensbakk.

– I resten av landet, som for eksempel i Innlandet ser det ut til at man er ganske delt fordi vi finner fortellinger fra dette fylket som handler om at rognebær gir både mye og lite snø, sier hun.