Ringes ned av folk som vil ha blomstereng

Roar Linjord drysser en neve nysankede frø ned i hånda.

– Disse kan man så, og få nye planter, sier han.

Gartneren speider utover enga etter blomster som er klare til å høstes frø fra.

Humler og bier summer mellom små hvite, lilla og gule blomster.

Frøene han sanker leveres til Norsk Institutt for bioøkonomi (Nibio) i Grimstad. Her dyrkes de videre til bruk i frøblandinger.

De har blitt svært populære.

– Vi klarer nesten ikke å produsere nok frø, sier forsker Ellen Johanne Svalheim.

– En folkebevegelse

Nibio merker stor pågang fra folk som vil dyrke blomsterenger. Flere hundre kilo frø selges til kunder over hele landet.

Slåttemarkene der man finner slike blomsterenger er kritisk truet. Det er det mange som vil gjøre noe med.

Engasjementet for blomsterengene har spredt seg til både entreprenører, kommuner borettslag, skoler og hageeiere, forteller Ellen Johanne Svalheim i Nibio.

Hun får telefoner fra hele landet med spørsmål om hvordan man kan få flere markblomster.

– Det er jo egentlig en folkebevegelse sier hun.

Mat til humla

Norsk botanisk forening engasjerer skoleklasser over hele landet til å plante blomsterenger gjennom prosjektet Barnas Blomstereng.

Målet er at blomsterenga blir en egen læringsarena, samtidig som man bidrar til å ta vare på Norges villblomster og ville pollinerende insekter.

Til høsten skal barn fra Fagerholt skole i Kristiansand få være med å plante blomstereng på campus ved Universitetet i Agder UiA).

– Vi har fått gravd opp gressplenen der vi skal ha blomsterenga, og erstattet denne jorda med næringsfattig jord, som plantene i blomsterenger trenger, sier Malene Østreng Nygård.

Hun er forsker ved Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder (UiA).

Nå de har fått frø og småplanter skal barna være med å lage enga.

– Hvorfor tror du det er så stor interesse for blomsterenger?

– Det er veldig mye fokus på at insektene forsvinner. Man kan sørge for at ville humler, bier sommerfugler, blomsterfluer og andre pollinatorer får mat. I tillegg gir det insekter et sted å yngle og søke tilflukt. Det er en konkret ting man kan bidra med, sier hun.

Sjeldne

I enga til Roar Linjord på Tromøya utenfor Arendal er det et lite rutenett på en kvadratmeter. Her registrerer forskere fra Nibio alle artene som vokser.

Blåklokke, Småsyre og musekløver. Rødsvingel og smalkjempe telles møysommelig i det lille rutenettet.

Da Roar Linjord overtok gården på Tromøya utenfor Arendal etter sine svigerforeldre, var den omgitt av slåttemark. Den valgte han å beholde.

Linjord er utdannet gartner, og har en stor interesse av å høste og dyrke ville blomster.

– Jeg synes det er spennende å se om en får det til. Jeg ønsker å øke mengden engplanter, sier han til NRK.

Slåttemarkene ble tradisjonelt brukt til å sanke vinterfor til dyr, og er kjent for å inneholde et mangfold av blomsterarter.

Nå har blitt et sjeldent syn i Norge, og er regnet som en kritisk truet naturtype.

Og det er ikke bare på grunn av plantemangfoldet engene er så spesielle.

– Under foten din så kan det være sånn 1500 til 2000 forskjellige smådyr. Midd, maur, spretthaler, biller, edderkopper, bladlus og larver av ymse slag. Og for ikke å snakke om alle de enda mindre organismene, sier NIBIO-forsker Ellen Johanne Svalheim

Ideal-eng

For noen år siden startet forskere ved Nibio et prosjekt på Landvik i Grimstad. De ville finne ut hvordan man best kan forvandle gressmarker til fargerike blomsterenger.

Enga til Roar Lindjord følger de nøye med på.

– Dette er idealet. Det er slik vi ønsker å få det når vi restaurerer en eng på Landvik, sier Svalheim.

• Forskningsprosjektet i Grimstad kan du lese mer om i denne saken: Gjengroing og intensivert jordbruk truer de tradisjonelle, norske blomsterengene. Forskerne ved Nibio vil finne ut hvordan de best kan forvandle gressmarker til fargerike blomsterenger