Ringenes store revansje

3 months ago 25

Det var en genistrek å legge OL til Paris. Spørsmålet er hvor lenge gleden vil vare.

onsdag 14. august kl. 11:05

I leker etter leker har ettermælet til de olympiske leker vært preget av problemer. Budsjettoverskridelser, doping, korrupsjon, anlegg som råtner på rot, pampevelde og pandemi er blant stikkordene som har gjort det vanskelig å bli ordentlig glad i gigantarrangementet.

Historien om lekene i Paris er en ganske annen. Jada, også denne varianten ble pompøs og elitistisk. Men først og fremst ble OL på fransk jord en oppvisning i glede.

Bekymringene var som kjent store på forhånd, for alt fra uroen i verden til fransk streikelyst og bakterier i Seinen.

Akkurat den svømmingen i elven kan det diskuteres om strengt tatt var så klok, men ellers er det ikke mulig å treffe planken mer med et så stort arrangement.

Franskmennene har vært smarte og stilistiske. Det har klart å maksimere pr-effekten av å arrangere noe så stort. Hvem er det som ikke har lyst til å reise i Paris etter de tv-bildene verden ble servert.

En av mange sjakktrekk var å bruke den prangende byen som kulisse i så stor grad. Allerede da åpningsseremonien langs Seinen ble avsluttet ved Jardins de Trocadéro forstod vi hvor storslått dette ville kunne bli. Sandvolleyball ved Eiffeltårnet, fekting og taekwondo i Grand Palais, breakdancing ved Place de La Condorde og Hôtel de Ville som startområde for maraton rammet inn idrettslekene på vakkert vis.

I tillegg nyter jo Paris godt av at de har så gode fasiliteter fra før, slik at det ikke var nødvendig å bygge seg til fant for å please IOC, som så altfor mange arrangører tidligere har brent seg på.

Roland Garros var selvsagt perfekt til tennis, og ble senere bygget om til boksing på sømløst vis. Stade de France, det praktfulle stadionet i slitne Saint Denis, var som skapt for friidretten. Håndballen måtte riktignok flytte ut av byen, men det var verdt det gitt hvilken ramme det ble på den omriggete fotballarenaen Pierrre Mauray.

Les også: OL-stjernene tilbake på norsk jord – mottatt som helter på Gardermoen

Et av de aller mektigste øyeblikkene var å se de franske håndballjentene spille semifinale der, med et tribunetrykk av en annen verden.

Rent arrangementteknisk fløt det hele ekstremt godt. Det var også klokt å ha en god andel midlertidige arenaer, for å unngå at det reises noe som aldri brukes etterpå.

Og det var ikke et spor av den tribunefylla som er kjent fra andre type arrangemener alle steder.
Dessuten var det en gjennomsympatisk tone fra både frivillige og vanlige franske fans. Klisjeen om den franske arrogansen var det umulig å få øye på.

I sum ble dette en kjempeseier både for president Emmanuel Macron og Frankrike, og for IOC og selve de olympiske leker som konsept.

Les også: Støre åpen for norsk OL-søknad – vil ha samtale med toppidrettssjefen

Etter å ha vært så hardt presset så lenge, må det unektelig være en lettelse at verden igjen fikk se hvor mye glede et OL kan skape.

Den gleden skal de ansvarlige få nyte fullt ut, men det betyr ikke at alt er fryd og gammen for de olympiske leker fremover.

Fortsatt er kostnadsproblematikk, et demokratisk underskudd i IOC, en økonomisk undervurdering av utøverne og et gammeldags selvbilde blant faktorene som vil gjøre OL kontroversielt også i fremtiden.

Hva tenker du?Savner du OL i Paris!aJa. Kan ikke vente på neste fest.bDet var gøy. men to og en halv uke holder.cEndelig noe annet å lese om!

For fremtidige arrangører er det ikke bare-bare å gjenskape denne magien. Det er ikke alle for gitt å ha de forutsetningene Paris har som OL-vert.

Men uansett hvordan utviklingen vil ende med å bli, vil de franske lekene stå igjen som «»Best games ever».

Det er litt av en revansj for de olympiske ringene.

Les også

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. PS! Som en del av et redaksjonelt samarbeid med Warner Bros. opplyser VG i alle OL-saker at man kan se alt av OL på strømmetjenesten Max.

Read Entire Article