Riksrevisoren om norsk klimapolitikk: – Kritikkverdig

Riksrevisjonen har gjennomgått norsk klimapolitikk. – Samordningen er for svak, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har undersøkt hvordan regjeringen følger opp Norges klimamål. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Saken oppdateres.

De 440 ansatte i Riksrevisjonen fører kontroll med at staten utøver sitt ansvar effektivt og i tråd med lover og regler.

Nå har turen kommet til å undersøke utøvelsen av klimapolitikken. Riksrevisjonen er kritisk og peker på at klimaproblemene krever en omfattende omstilling.

– Da er det kritikkverdig at samordningen mellom departementene som har ansvaret for å få ned Norges klimagassutslipp, er for svak, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en melding.

Han peker på at klimaendringene krever omfattende omstilling på mange områder, og at det er avgjørende at departementene samarbeider.

– Vår undersøkelse viser at denne samordningen er for svak. Det øker risikoen for at Norge ikke når klimamålene, sier han.

Stortinget har vedtatt flere klimamål for Norge. Blant annet skal utslippene kuttes med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

Innen 2050 skal Norge kutte utslippene med 90 til 95 prosent, noe som vil kreve en omfattende omstilling.

Fjorårets norske klimautslipp var på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 9,1 prosent lavere enn utslippene i 1990, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ligger an til å nå målet

– Norge ser ut til å nå det lovfestede målet for 2030, sier riksrevisoren.

Men det gjenstår ifølge Riksrevisjonen mye arbeid med å etablere nødvendige virkemidler for å redusere klimagassutslipp nok til å nå også klimamålet for 2050.

«Regjeringas klimastatus og ‑plan redegjør i stor grad for mulige virkemidler for å redusere utslipp, men etter Riksrevisjonens vurdering er virkemidlene i mange tilfeller ikke tidfestet og konkretisert», skriver organet.

«Disse manglene illustrerer usikkerhet knyttet til å få etablert tilstrekkelige virkemidler til å oppnå nødvendige reduksjoner i klimagassutslippene slik at Norge kan bli et lavutslippssamfunn», skriver de.

Har undersøkt flere departementer

Riksrevisjonen tar ikke stilling til målene i seg selv, men til hvordan departementer og etater gjør jobben med å følge opp Stortingets vedtak.

Klimapolitikken er et komplekst område med en rekke ulike mål og ansvaret fordelt på flere ulike etater. Det overordnede ansvaret ligger hos Klima- og miljødepartementet.

Riksrevisjonen har undersøkt følgende etater:

• Klima- og miljødepartementet
• Finansdepartementet
• Energidepartementet
• Samferdselsdepartementet
• Nærings- og fiskeridepartementet
• Landbruks- og matdepartementet
• Kommunal- og distriktsdepartementet

Ifølge Miljødirektoratet ligger norske utslipp så langt an til å falle med 25 prosent innen 2030. Hvis regjeringen gjennomfører flere titalls foreslåtte klimatiltak, vil utslippene kunne kuttes med 55 prosent i 2033, anslår direktoratet.

Kritisk til klimatilpasning

Riksrevisjonen har også tidligere gjort undersøkelser knyttet til klima. I 2022 kom organet med kritikk mot regjeringens arbeid med å tilpasse samfunnet til klimaendringer.

«I lys av de betydelige konsekvensene klimaendringene vil ha, vurderer Riksrevisjonen det som alvorlig at myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur», skrev Riksrevisjonen.

«Dette kan føre til unødvendig høye kostnader for samfunnet og kan også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet», skrev organet.