Resultatløs jakt på liv i rommet i 75 år: Hva om vi er alene?

Å lete etter liv i verdensrommet er ikke lenger fringe.

– Med et så stort antall forventede planeter hadde det vært nesten overraskende om vi er alene i Melkeveien.

Sven Wedemeyer

Astrofysikker og professor

Et amerikansk forskerteam lanserer nå en ny rapport etter å ha søkt gjennom millioner av potensielle radiosignaler. Med spesialbygde antenner, leter SETI-instituttet etter utenomjordisk intelligens.

Nick Tusay og gjengen har lett gjennom millioner av mulige radiosignaler på jakt etter spor på utenomjordisk teknologi. Forskerne har fokusert på solsystemet Trappist-1 som ligger «bare» snaue 41 år lysår unna oss (ca. 38 billioner mil).

Dette systemet er interessant fordi det har sju jordlignende planeter. Flere av dem har forhold som gjør at liv, slik vi kjenner det, kan trives der. Til tross for at de ligger mye nærmere sin dvergstjerne enn vi gjør til vår sol.

– Hvis atmosfære og ingrediensene for liv ikke har blitt blåst bort av solvinden, kan det ha oppstått liv der.

Stephanie Werner jobber ved Senter for Planetær Beboelighet ved UiO. Hun har ikke vært involvert i SETI-forskningen.

– Det er trolig bedre å lete etter planeter rundt mer sollignende stjerner fordi de er roligere gjennom levetiden sin. Det funket i hvert fall i vårt solsystem, sier Werner som selv jakter på biologiske spor fra slike solsystem.

Den nye metoden amerikanerne bruker, går ut på å lytte etter radiosignaler fra to eksoplaneter når de er på linje med jorda. Slik kan de fange opp kommunikasjon fra den ene planeten til den andre

Teamet er en del av det som er en systematisk jakt på radiosignaler. Jakten har pågått siden 60-tallet.

Wow-signalet, som ble oppdaget i 1977, fikk ingen fullgod forklaring fordi det aldri gjentok seg. Andre signaler har vist seg å være fra menneskeskapte kilder, som satellitter eller mer jordnære kilder.

Signaler som er fanget opp av Parkes-observatoriet i Australia over flere år, har vist seg å komme fra forskernes egen bruk av mikrobølgeovner, da de åpnet dørene mens apparatene var slått på.

NASA / JPL-Caltech

De amerikanske forskerne valgte å lytte til Trappist-1 fordi det er minst tre planeter i den beboelige sonen. Fra 25 millioner mulige signaler fra Trappist-1 snevret forskerne det ned til 11 000 kandidater. Blant disse fant de over 2000 radiosignaler.

Ingen av dem var skapt av utenomjordiske sivilisasjoner, men forskerne håper å finne noe med nye teleskop som skal samle inn signaler over et område på en kvadratkilometer i Sør-Afrika og Australia som illustrert her.

Fremtidige søk med større teleskop kan hjelpe forskere med å oppdage enda svakere signaler og utvide vår forståelse av universet, ifølge forskergruppa.

– Hva blir konsekvensen hvis vi finner tegn til intelligent liv?

– Det spørs hvor religiøs du er. Ideen om livet på jorda som unikt og at mennesker er kronen på skaperverket må revideres, sier Stephanie Werner.

Noe av kritikken mot forskningen på liv i rommet, er at det er umulig å bevise at det ikke finnes liv der ute.

Uansett hvor lenge man leter, uten resultat, kan man alltid si at det er en ørliten mulighet for å finne liv i et univers som i praksis kan regnes som uendelig.

– Hva hvis vi ikke finner noe?

– Vi må fortsette å lete. Og underveis lærer vi også om hvordan stjerner fungerer, om atmosfærene til planeter og vi får større forståelse for hvordan en planet fungerer, svarer Werner.

Sven Wedemeyer mener at det at vi ikke finner tegn på intelligent liv, ikke må bety at det ikke finnes. Våre egne signaler har bare kommet drøyt hundre lysår ut i verdensrommet.

– Tenk bare på hvordan vi mennesker har utviklet teknologien vår i løpet av de siste 100 årene som vi har sendt radiobølger. Det er ikke utenkelig at intelligente livsformer har utviklet mer avanserte kommunikasjonsformer og at de dermed blir usynlige for våre søk etter radiosignaler.

Forskningsrapporten er tilgjengelig som preprint her.