Forventningene til kutt drøyer og drøyer. Danske Banks sjeføkonom fryktet det verste, men har snudd.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Tilbake rundt årsskiftet priset markedet på det meste inn rundt seks rentekutt i år. Siden den tid har økonomer og sentralbanker jevnt og trutt signalisert færre kutt og de skyves ut i tid.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier det oppsto en frykt knyttet til de høye rentenivåene og den raske renteoppgangen.
– Vi var veldig redde for at det skulle bli et ordentlig trykk på økonomien. At du skulle få veldig høy ledighet, og en ordentlig resesjon før du fikk inflasjonen ned, sier han.
Utviklingen for norsk økonomi det siste året har vært forsiktig og relativt flat. Arbeidsledigheten har holdt seg på et lavt nivå. Samtidig har inflasjonen falt til tre prosent i mai fra 4,7 prosent i januar.
I USA er tendensene også sterkere vekst enn tidligere ventet, og et arbeidsmarked som holder seg bedre enn fryktet.
Advarer om fortsatt risiko
Det er lite rett og slett gått bedre med økonomien i Norge og utlandet enn sentralbanker, økonomer og markedet hadde trodd.
– Hvorfor?
– Hvis du ser på Norge, så er det kanskje to-tre ting, sier Jullum og lister opp følgende forklaringer:
- Husholdningene hadde spart opp mye penger før rentehevingene. Det gjorde at forbruksveksten ikke kollapset, selv om rentekostnadene økte.
- Få arbeidsledige. Mange bedrifter hadde godt med oppsparte midler. Dermed var det ikke nødvendig å si opp folk.
- Godt regulerte banker med en velfungerende kredittpolitikk.
– De tre tingene har kanskje gjort at dette ikke ble så ille som fryktet på det verste.
Jullum advarer imidlertid om at risikoen ikke er over. Den øker jo lenger rentene holdes høye, mener han.
– Plutselig begynner det å rulle.
Tror på kutt i år
Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland sier renteforventningene i Norge og utlandet er knyttet tett sammen.
– Når det oppstår forventninger om at USA må vente med rentekutt smitter det over til Norge.
Torsdag ble det klart at prisveksten som USAs mektige sentralbank forsøker å tøyle falt mer enn ventet til 3,3 prosent.
Kun timer senere kom sentralbanksjef Jerome Powell med beskjeden om uendret rente. Prognosene ble jekket ned til ett kutt i år, mot tidligere tre. Riktignok var det marginer som skilte mellom en prognose på ett eller to kutt.
– Handlingsrommet Norges Bank har i dagens situasjon til å sette ned renten er begrenset til utlandet sine handlinger fordi valutakurser betyr mye, og rentedifferansen er en kanal som virker inn på valutakursen, sier Haugland.
– Derfor tror vi Norges Bank vil stille seg bak i køen.
DNB Markets tror det første kuttet kommer i desember. Frank Jullum og Danske Bank heller også mot desember, men er åpne for at det kan skje allerede i september.
– At veksten tar seg opp i økonomien nå gjør at Norges Bank kan fokusere på inflasjonen. Samtidig tror vi at inflasjonen kommer til å falle utover året, litt mer enn Norges Bank tegnet opp i mars, sier han.