Gaza-krigens hensynsløse brutalitet treffer oss alle i de fleste mediekanaler hver dag.
Da er det forståelig at enkelte ikke orker å se mer, eller vite mer. Men det er mer. Mye mer lidelse, flere kriger og konflikter.
Og vi bør vite om dette. Vi bør bry oss. Og vi bør hjelpe.
For det er rett det Barack Obama sa i 2006 om krigen som den gang hadde brutt ut i Sudan:
«Hvis vi bryr oss, vil verden bry seg. Hvis vi handler, så vil verden følge». Med seg i massemønstringen i Washington DC den gang hadde han de fremste amerikanske kjendiser og intellektuelle. De satte krigen på dagsorden.
Kort tid etter ble det fremmet et forslag i den amerikanske kongressen om å be NATO gripe inn for å stanse folkemordet i Darfur.
Nå er det igjen fare for folkemord i Darfur. Det er allerede rapporter om etnisk rensing. Men aktivismen mangler. En kan tenke at det er fånyttes å protestere og markere. Gaza-aktivismen har jo ikke hjulpet stort.
Men, det samlede internasjonale presset er viktig. For uten oppmerksomhet, ingen nødhjelp og bistand.
Uten det internasjonale presset vil verden gå av hengslene.
Og det har den gjort. Store deler av den. Også utenom Gaza.
I en fersk rapport har Institutt for fredsforskning (PRIO) kartlagt krig og konflikt i perioden 1946 til 2023. Den viser at antall konflikter hvor stater har vært innblandet ikke har vært høyere siden andre verdenskrig.
Ikke bare det, de tre siste årene har vært de mest voldelige i verden siden 1989.
Det har snudd fort, for litt over ti år siden var det langt fredligere.
Det er tre kriger som er årsaken til voldseksplosjonen, to av dem kjenner vi godt, følger vi godt og føler vi godt. Det er krigen i Ukraina, og det er krigen i Gaza.
Men, den dødeligste konflikten hverken kjente eller fulgte vi da den raste i 2021 og 2022. Det var borgerkrigen i Tigray i Etiopia, viser PRIO-rapporten.
Så finnes det 50 andre blodige konflikter, og til sammen ni kriger i 34 land. En milliard mennesker er rammet. Voldelige islamister er på fremmarsj. Terrorgruppen har spredd seg til ti land.
Oversikt
34 land med 59 blodige konflikter
Her er de blodige konfliktene som er listet opp i PRIO-rapporten.
AFRIKA:
* Benin
* Burkina Faso
* Burundi
* Kamerun
* Den sentralafrikanske republikk
* Chad
* Congo
* Ethiopia
* Kenya
* Mali
* Mosambik
* Niger
* Nigeria
* Rwanda
* Somalia
* Sudan
* Togo
AMERIKA:
* Colombia
ASIA:
* Afghanistan
* India
* Indonesia
* Myanmar
* Pakistan
* Filippinene
* Thailand
EUROPA:
* Aserbaijan
* Ukraina
* Russland
MIDTØSTEN:
* Iran
* Irak
* Israel/Palestina
* Syria
* Tyrkia
* Jemen
( Dette er en oversikt over konflikter hvor en stat er involvert. Det betyr en voldelig konflikt mellom en stat og bevæpnede styrker og som har resultert i mer enn 25 drap i et kalenderår).
Kilde: Conflict Trends: A Global Overview, 1946–2023, Institutt for fredsforskning (PRIO)
De færreste vet om disse konfliktene, de færreste har sett bilder av lidelsene. Derfor har de økt i antall og omfang.
USA, NATO og EU er først og fremst opptatt av Ukraina og Gaza, og glemte Etiopia. Nå skjer det samme med en annen krig, borgerkrigen i Sudan.
Denne skjevfordelingen i harme og handling er urettferdig, men det finnes en forklaring.
Ukraina og Gaza står oss nærmere.
Både geografisk, politisk og økonomisk. Konsekvensene av disse krigene er massive, Ukraina-krigen har for eksempel utløst dyrtid og rammet hele verdensøkonomien.
Og ikke minst handler krigen i Ukraina om Norges egen sikkerhet.
160 000 menneskeliv har gått tapt i Ukraina de to siste årene. Krigen i Gaza har krevd 23 000 menneskeliv på tre måneder i 2023 (tallet per i dag er over 37 000 drepte).
Mens den verste krigen, krigen i Etiopia har kostet 286 000 mennesker livet i årene 2021 og 2022.
Alle kriger om de er på Gaza-stripen, eller i Etiopia – er likedanne. Et vitnesbyrd på menneskeskapte grusomheter det er vanskelig å forestille seg.
Bare at vitnesbyrdene, historiene, bildene og videoene fra Etiopia ikke har nådd oss på samme måten.
For ikke å snakke om borgerkrigen som nå raser i Sudan.
Det er denne konflikten som er den mest brutale i verden akkurat nå. Det er fordi den rammer helt ufattelig mange mennesker.
Ifølge FN er det nå 10 millioner sudanere som er internt fordrevne. Over halvparten av de er kvinner, en fjerdedel er barn under fem år. Det er så mange barn at det rett og slett er vanskelig å ta innover seg.
18 millioner i landet står i akutt fare for hungersnød. Titalls tusen er drept siden krigen mellom hæren og den paramilitære gruppen RSF startet for litt over et år siden.
Nå står slaget i byen Al-Fashir, hvor hundretusener av de fordrevne har søkt tilflukt. Tirsdag denne uken ble byens største sykehus satt ut av drift i krigshandlinger.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etterforsker mulige krigsforbrytelse i byen.
Alt dette høres kjent ut. Vi har sett tilsvarende i Gaza.
Onsdag denne uken konkluderte FN med at det er begått krigsforbrytelser av både Israel og Hamas. Israel anklages blant annet for å ha brukt sult som en krigsmetode.
Listen over krigsforbrytelsene ryster og opprører. Den samme harme bør uttrykkes for forbrytelsene i Sudan og andre konflikter.
Men det blir for overveldende. Og det er forståelig at folk ikke orker.
Men, om vi helt slutter å bry oss vil nødhjelpen utebli og volden eskalere. Ting kan om mulig bli enda verre.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.