Reitan stumper røyken

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kanskje. Muligens. I hvert fall delvis.

Dette er en kommentar

Det begynner å bli mange tiår siden sigaretter var kult. Virkelig kult. Sånn ikonisk-skuespiller-James Dean-med-sigarett-i-munnviken-kult. Sånn Madmen-med-røyk-og-martini-i-lunsjen-kult.

På 50-tallet var røyking en folkebeskjeftigelse. Rockerne hadde sneipen i munnviken, arbeideren rullet selv, kvinnelige stilikoner holdt seg med sigarettholdere, mens den intellektuelle pattet på pipen.

Alt var kreftfremkallende, selvfølgelig, men vi røykte på allikevel.

Siden den gang har forbruket av røyketobakk stupt etter en topp midt på 70-tallet, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Selv om det med jevne mellomrom kommer trendartikler om at røyking er tilbake (!) – som oftest som en del av en eller annen revival-trend – har stadig flere stumpet røyken og tømt pipen for godt.

VGs HVA FOR NOE? Dette bildet fra 1987 viser noe som ble kalt VGs røykepanel. Fra venstre: Tidligere helsedirektør (!) Torbjørn Mork, Ap-politiker Reiulf Steen, skuespiller Kari Simonsen og advokat Alf Nordhus. Det er uvisst hva panelet bidro med. Foto: Olav Hasselknippe / VG / NTB

Det er bakteppet for Reitan-gruppens varsel om sigarett-stopp i deres kiosker. Blant dem kjedene Narvesen og 7-Eleven.

I første omgang skal de la være å ta inn nye merker og produkter i 2026, men ambisjonen er å fase produktene helt ut.

– Vi ser allerede en synkende etterspørsel på sigaretter og ønsker å bidra til å fase dette ut på sikt, sier en talspersonen til E24.

Nyheten kom først fra den svenske delen av Reitan-konsernet. Om Norge hadde planlagt å følge etter, eller bare kastet seg på, fremstår noe uklart.

Hvorfor det skjer, er heller ikke åpenbart.

Markedsaktører gjør sjelden virkelig store grep utelukkende fordi de mener det er bra for verden.

Som oftest skyldes det at salget går ned og prognosene fremover ser svake ut, et behov for å rebrande eller politiske signaler om nye reguleringer. Eventuelt en kombinasjon av alt.

Når den gigantiske tobakksfabrikanten Phillip Morris sier de ønsker en smoke free future, skyldes det ikke at de plutselig, og helt alene, kom på bedre tanker. Langt mer sannsynlig var det et kalkulert skifte over til nye produkter fordi markedet går ned og politikerne vil regulere stadig hardere.

Samtidig: Å forsøke seg som oppdrager for egne kunder, kan være en risikabel øvelse.

Bare spør barbermerket Gilette som i kjølvannet av #metoo følte seg kallet til å problematisere «giftig maskulinitet». Reaksjonene var overveldende negative.

Mange var mindre begeistret for at barberhøvelen nå skulle belære dem om kjønnsroller.

Eller spør hotellkongen Petter Stordalen som ville fjerne bacon og pølser av hensyn til bærekraft og kostholdsråd.

Det gikk cirka fem dager før han måtte snu. Minnene om #bacongate kan fortsatt fremkalle skjelvinger hos ansatte sentralt i Stordalen-systemet.

De siste årene har det også kommet en motreaksjon mot omfattende bærekraftsmål. Særlig i USA.

ESGESGEngelsk forkortelse for Environmental, Social and Governance. Betyr at bedrifter har mål som også er knyttet til disse områdene. – målsettinger knyttet til miljø, samfunn og bærekraft – er blitt et banneord i deler av amerikansk næringsliv, skrev næringslivsavisen The Wall Street Journal i januar.

Utviklingen ses ofte i sammenheng med en større reaksjon mot det kritikerne mener er «woke»-kapitalisme.

At bærekraftsmål ikke er det mest lønnsomme på kort sikt, kan mange virksomheter leve med. Men det må være lønnsomt på sikt. Bærekraft og profitt må henge sammen. Den koblingen blir vanskeligere dersom mange kunder snur ryggen til.

Reitan-konsernet snakker foreløpig om sin røykfrie ambisjon med svært dempet innestemme.

Ambisjonen er også passe vag, og en full utfasing av røyk ligger godt frem i tid.

Det blir dessuten ikke slutt på røyken selv om den skulle bli borte fra noen kiosker.

Røyksugne kan for eksempel kjøpe sigaretter i butikken. Det er god sjanse for at den er eid av nettopp Reitan.