Exitskatten er som å betale skatt på maksgevinsten i eurojackpot når du kjøper loddet, mener kronikkforfatteren.
Christoffer Andvig
Daglig leder og gründer i Neonomics
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er et leserinnlegg
Erlend Grimstad kommer med en tirade med usannheter og feilaktige såkalte fakta i sin debatt med Christer Dalsbøe i Dagsnytt 18 på tirsdag, det samme fortsetter i E24s intervju onsdag. Dette vitner enten om et fullstendig forvrengt virkelighetsbilde, eller direkte løgn. Grimstad mener reaksjonene er skivebom, og at vi gründere må puste med magen og lese hva regjeringen faktisk foreslår. Grimstad «håper og tror de (gründerne) tar feil». Dersom vi tar fullstendig feil, så er det bra, men her er slik det fremstår for oss:
Grimstad mener gründere i oppstartsselskaper og oppskaleringsselskaper ikke rammes for hardt av formueskatten, fordi den baserer seg på faktisk verdi i balanseregnskapet, og ikke potensiell verdi. Dette reduserer beløpet noe, men den er fortsatt høyst urimelig og for tung å bære.
Les også
Forsvarer skattetrykket: – Pust med magen
Når en gründer henter kapital til et selskap for å vokse, så investerer en investor et beløp i bedriften som skal skape verdien framover i tid. Pengene skal gå til å skape arbeidsplasser, bygge produktet og få produktet i markedet, som igjen genererer omsetning og inntekter som skattes og gir nytte til samfunnet. Ofte har derimot også investoren preferanserettigheter på kapitalen.
Dersom en investor investerer 100 millioner i selskapet, og gründeren fortsatt sitter med 40% av selskapet, så må gründeren skatte av 40 millioner i formue. Et oppstartsselskap er ikke børsnotert, så aksjene kan ikke realiseres på tilsvarende måte som et børsnotert selskap. Midlene som er skutt inn av investoren er derimot ikke ment å betale gründerens skatt.
Dersom selskapet går konkurs f.eks i februar 2025, så må gründeren også betale formueskatten for skatteåret 2024! Dette til tross for at alle verdiene er borte og gründeren sannsynligvis er personlig ruinert! Dersom selskapet blir solgt for 100 millioner eller mindre, og investoren har preferanserettigheter, så vil også gründeren sitte igjen med kr 0,-. Gründeren får ingenting igjen for skatten som er betalt. Formueskatten er dermed med på å øke risikoen betraktelig for gründere som starter i Norge.
Selskaper vi i Neonomics konkurrerer med fra Storbritannia, har hentet 2-4 milliarder kroner. Dersom gründerne i de selskapene skulle betalt formueskatt på sine posisjoner, så ville det fort utgjort 5-10 millioner i formueskatt i året. Det er fortsatt stor sjanse for at hverken de eller vi lykkes med våre satsinger, og skatten er da på verdier som aldri er realiserbare for gründerne.
- Dette er blant annet hovedårsaken til at gründere i Norge er så frustrerte over å bli skattet på verdier vi ikke har noen som helst mulighet til å realisere, hvor hverken våre investorer fra utlandet eller selskaper vi konkurrerer med i utlandet må betale denne skatten. Dette gjør det konkurransehemmende å være etablert i Norge, og en av bakgrunnene for hvorfor gründere nå anbefales å heller starte i utlandet. Har vi misforstått?
I debatten i Dagsnytt 18 hevder Grimstad at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene til exitskatten. Sammendrag av høringsinnspillene kan leses her, og de viser noe helt annet enn hva regjeringen nå har besluttet. Min påstand er at regjeringen over hode ikke har lyttet til innspillene. Grimstad mener videre at dagens ordning for utflytting (før exiteskatt), gjør det svært enkelt for personer å unnlate å betale skatt på verdier opparbeidet i Norge. Dette stemmer ikke, og Grimstad dokumenterer ikke hvordan.
Les også
Exit-skatten innføres - dropper skatt på privat forbruk i selskap
I 2022 kom en endring i lovverket som gjorde at alle verdier som realiseres fra norske selskaper, selv om eier flytter til utlandet, må beskattes til Norge for alltid. Tidligere var det en 5-årsregel, som gav et smutthull, men det hullet er tettet. I sin argumentasjon på grunnlaget for formueskatten, viser Grimstad at han forstår begrepet potensiell verdi. Ved utflytting vil derimot exitskatten beregnes ut fra potensiell verdi. Som nevnt har ikke gründeren noen mulighet til å realisere denne verdien.
Det har vært skrevet mye om Odas verdsettelse i E24 i det siste, og som kjent har den potensielle verdien av Oda gått fra ca 10 milliarder til 0,-. Gründerselskaper har høy risiko, og verdsettelse er vanskelig. Dersom en gründer med 10 prosent eierandel i Oda hadde flyttet fra Norge under tiden selskapet ble verdsatt til 10 milliarder for å for eksempel skalere selskapet i Tyskland, ville skatten være 378,4 millioner kroner! I dag ville gründeren ikke hatt noen mulighet for å realisere dette, og ville heller ikke kunnet realisere dette de neste 12 årene.
Skattemodellen i Norge gjør at vi aldri mer vil se flere «unicorns», da eierbeskatningen blir for stor å bære.
Ordningen for exitskatt var helt grei før regjeringen innførte den siste endringen. Denne innfører i praksis et ekstremt bruddgebyr for de som ikke lenger ønsker å være en del av den norske modellen eller ønsker å skalere selskapene sine internasjonalt. Exitskatten blir nå som å betale skatt på maksgevinsten i eurojackpot når du kjøper loddet (potensiell verdi), selv om sannsynligheten for å vinne gevinsten er svært lav (faktisk verdi).
Grimstad kommer videre med feilaktige påstander om rekordhøye fastlandsinvesteringer. SSB sier derimot at vi har uvanlig svak vekst i fastlandsøkonomien, og sysselsettingen de siste to kvartalene har primært vært i offentlig sektor. Til og med i sine egne budsjetter regner Finansdepartementet med en nedgang i økonomien fremover. Dette tyder klart på at vi ikke har en god retning for norsk økonomi (som kanskje kronekursen også er et godt bevis på?). Hvorfor Grimstad fortsatt insisterer på det motsatte tyder på at enten SSB og hans eget departement tar feil, eller Grimstad gir misvisende «fakta».
Jeg inviterer gjerne Grimstad og Vedum til en samtale for å vite mer om hva det er vi har misforstått. Slik det framstår nå, så styrer regjeringen landet mot et 100% offentlig drevet samfunn uten tilrettelegging for innovasjon og skaperkraft overhode. De av oss som ikke vil være med på reisen mot den fremtiden, skal nå straffes hardt for å prøve lykken andre steder, kanskje så hardt at dette ikke vil være mulig (og det er nok også formålet).