Reisen ut av mørket

I en skål med innskriften «Se innover» ligger to piller med det narkotiske stoffet. Solveig Osvold (55) putter dem i munnen og legger seg ned på senga. Terapeutene gir henne hodetelefoner med musikk.

Solveig er spent. Hva kommer hun til å oppleve når medisinen begynner å virke?

Fireåringen

Hun skal over 50 år tilbake i tid, til traumatiske minner fra barndommen.

Terapi har ikke vært nok for å endre depressive tankemønstre. Hun føler fortsatt skyldfølelse og skam for det vonde hun opplevde som liten jente. Mørket forsvinner ikke.

Solveig er en av 12 deltakere i den første studien i verden som undersøker om MDMA kombinert med psykoterapi er trygt og effektivt å bruke for å behandle depresjon.

Stoffet i kapslene hun har inntatt, er ulovlig i Norge. Nå skal hun teste det ut i en godkjent studie. Før og etter de to dagslange øktene med MDMA skal hun følges opp av to psykologspesialister i rundt 30 timer med terapi.

3,4-Methyl​enedioxy​methamphetamine (MDMA) er for mange kjent som virkestoffet i ecstasy.

På forhånd har hun snakket med to psykoterapeuter for å forberede den åtte timer lange økten hun nå skal gjennom. Likevel er spørsmålene mange. Hva kommer hun til å møte der inne i dypet av seg selv?

Hun har lært om hvordan MDMA øker nivået av serotonin og oksytocin i hjernen. Disse kalles også lykke- og kjærlighetshormoner.

Stoffet i kapslene vil gi henne mer selvmedfølelse og tillit, og angst reduseres.

– MDMA gir tilgang til vonde og skremmende opplevelser som ikke er fullt tilgjengelige i vanlig bevissthet, som man rømmer fra. Tilliten man føler, gjør det mulig å heller gå gjennom frykten og smerten, ut på andre siden, sier Ivar Goksøyr.

Psykologspesialisten er en av Solveigs terapeuter og blant forskerne bak studien ved Sykehuset Østfold i Moss. Resultatene skal publiseres til høsten når forskningen er ferdig.

Det kan høres ut som en vidundermedisin. To piller i en skål og vips så er den vonde fortiden og depresjonen visket bort. Er det virkelig så enkelt? Det er en ny behandlingsform, og forskerne strides fortsatt om hvor effektiv den er.

– Mangelfull forskning

I Trondheim sitter en forsker som mener forskningen på MDMA i terapisammenheng foreløpig er mangelfull.

– Problemet med forskningen som er gjennomført til nå er at det er relativt kort oppfølgingstid av pasientene. Vi trenger mer data før vi kan si at MDMA fungerer effektivt mot depresjon. Foreløpig er det ikke nok forskning som viser at MDMA fungerer bedre enn andre behandlingsmetoder.

Det sier Joar Øveraas Halvorsen, som er førsteamanuensis og psykologspesialist ved Institutt for psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Han mener det må utføres flere studier der man sammenligner MDMA med eksisterende behandling for depresjon.

Den pågående studien ved Sykehuset Østfold sammenlikner ikke MDMA-assistert behandling med andre terapiformer. Likevel mener Ivar Goksøyr at studien er viktig.

– Ingenting hjelper for alle. Derfor må vi prøve ut om MDMA kan hjelpe de som ikke blir bedre av eksisterende behandlingsmetoder. Dette er første steg.

Det døde treet

Se for deg et tre om vinteren. Greinene er glisne der bladene en gang var. Det nakne treet ser dødt ut. Treet likner nervecellene i hjernen til en deprimert person. Cellene som engang var friske som et irrgrønt tre om våren, er ikke lenger like aktive.

Psykedeliske stoffer som ketamin kan fungere som en slags gjødsel som stimulerer til å styrke og gjenopprette forbindelser mellom nerveceller i hjernen. Slik beskrives nevroplastisitet av professor i psykiatri ved Oxford University, Rupert McShane.

Psykedeliske stoffer kan påvirke hjernen ved å øke fleksibiliteten og bygge nye nervebaner, og dette kan bidra til å bryte depressive tankemønstre. Akkurat som et tre som får blader om våren.

OLI SCARFF / AFP

MDMA stimulerer også til nevroplastisitet, og øker følelsen av tillit, slik at brukeren kan oppleve å tenke nytt rundt negative assosiasjoner til et minne.

Det høres lettvint ut, men å hente fram dypt begravde traumer skjer ikke uten en viss risiko for at pasienten blir overveldet av vonde minner.

– Hvordan unngår dere at pasientene blir verre når de konfronteres med traumer i løpet av to intense behandlingsdager med MDMA?

– Det er helt avgjørende å ramme inn behandlingen i en psykoterapeutisk kontekst med terapeuter deltakerne har tillit til. Uten dette kan deltakerne oppleve at traumene ikke blir prosessert og at symptomene blir verre.

Det sier psykiater og overlege Tor-Morten Kvam. Han står for den daglige driften av studien i Moss, som han gjennomfører som sitt doktorgradsprosjekt. Studien skal være ferdig i løpet av høsten 2024.

– Kan MDMA føre til avhengighet hos dem som behandles?

– Foreløpig ser det ut til at MDMA har en fordelaktig risikoprofil. Det betyr at bivirkningene er kortvarige, og at kroppen tåler stoffet greit. Risikoen for avhengighet har vist seg å være liten når deltakerne får to økter på sykehuset, og de ikke får med seg medisinen hjem. Foreløpig veier fordelene opp for ulempene, sier Tor-Morten Kvam.

Overlegen sier andre studier viser at få deltakere fortsetter bruker stoffet etter å ha vært med i en MDMA-studie. Personer som fortsetter å bruke MDMA har ofte brukt stoffet før studien startet.

I Solveigs tilfelle består traumene av årevis med smertefulle minner fra barndommen.

Nå skal hun konfronteres med noen av de minnene. Hun tar på seg sovemasken og musikken drar henne innover. Snart flyter hun inn i en verden av intense inntrykk.

Puslespillbrikkene

Stoffet i de røde kapslene har begynt å virke. Solveig ser seg selv stå på et jorde omkranset av barna sine. Hun kjenner på en sterk kjærlighet til seg selv.

– Det er som en åpenbaring. Plutselig skjønner jeg at jeg er verdt den omsorgen jeg gir til andre. Jeg fortjener like mye kjærlighet. Jeg må bare klare å ta den imot. Jeg kjenner på en styrke jeg aldri har følt før.

Opplevelsene som dukker opp i bevisstheten er som puslespillbrikker i Solveigs sinn. Én etter én dukker de opp og gir henne ny innsikt. Sakte faller noen av brikkene i livet på plass.

Solveig åpner øynene. Terapeutene gir henne en ny dose med MDMA. Så glir hun tilbake inn i et univers der opplevelser og tid flyter fritt.

Klokka fire på ettermiddagen er medisinen i ferd med å gå ut av kroppen. Hun tar av seg sovemasken og ser opp på lampa i taket.

– Jeg følte at jeg ble sugd opp mot lampa. Herregud, det er lys i verden, tenkte jeg. Jeg tror ikke jeg har skjønt hvor mørkt livet mitt var før det øyeblikket. Jeg ble dratt tilbake inn i lyset og livet igjen.

Fire uker senere skal hun gjennom en ny behandling med MDMA. Den skal vise seg å bli langt mørkere enn den første. Da skal hun møte seg selv gjennom flere perioder av barndommen.

Avskjedsbrevet

Ett år etter første behandling er Solveig på besøk hos bestevenninnen i leiligheten hennes i Moss.

– Etter den første behandlingen kom du ut døra med et stort glis om munnen og peoner i hendene. Jeg skjønte ingenting. Hva skjedde nå? sier Rita Jacqueline Van Ingelgem.

Rita pleide å ringe og mase for å få Solveig opp av senga. Etter behandlingen spurte Solveig plutselig om å gå tur med bikkjene. Hun begynte å trene og jobbe igjen.

– Før behandlingen sa du flere ganger at du ønsket å ta livet ditt. En gang fikk jeg et langt avskjedsbrev av deg på mobilen. Da ringte jeg alle nødetatene. Nå har jeg fått en ny venninne, sier Rita.

De to venninnene vet ikke hva som ville skjedd hvis Solveig ikke hadde fått delta i studien. En uke før hun fikk plass ville hun gi opp.

Behov for behandling

En av tre pasienter med depresjon får ikke hjelp av de behandlingsmetodene som tilbys i dag. Mange får samtaleterapi og antidepressiver. Begge deler krever langvarig behandling av pasienten.

Så langt har større, kontrollerte studier vist at MDMA har en effekt mot posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det viser blant annet en studie publisert i Nature Medicine i 2023. 71 prosent som fikk MDMA og samtaleterapi ble kvitt så mange symptomer at de ikke lenger kvalifiserte til en PTSD-diagnose. For de som fikk placebo og terapi, var det halvparten som ikke lenger hadde PTSD.

Amerikanske myndigheter vurderer om MDMA skal godkjennes til bruk i terapi. Dersom det godkjennes der, vil det også kunne bli lovlig i Europa, og kanskje i Norge.

Det er fortsatt usikkert om amerikanske helsemyndigheter (FDA) vil godkjenne behandlingen. Et panel som gir råd til FDA stemte i juni 2024 mot å bruke MDMA i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Ni var negative fordi de mente risikoen var større enn fordelene. To var positive til en godkjenning av MDMA-behandling mot PTSD.

I juni 2023 får Solveig den andre og siste behandlingen. Denne gangen økes dosen. Hun er klar for å dykke enda dypere.

Den andre reisen

– Det kjentes som om hele kroppen var under vann i et mørke. Bevisstheten min svømte rundt i kroppen. Jeg gjenopplevde minnene fra barndommen. Først var jeg fire år, så ti år, og så tolv.

Solveig forteller at behandlingen gjorde det enklere å konfrontere smertefulle opplevelser uten at følelsene tok overhånd.

– Det føltes som å fjerne plasteret på alle sårene jeg hadde hatt i livet og som jeg ikke hadde klart å ta innover meg. Plutselig så jeg barndommen med nøytrale øyne.

Det at NRK forteller om Solveigs erfaringer med bruk av MDMA i studien mens den er pågående og rekrutterer nye pasienter, kan være problematisk, mener Joar Øveraas Halvorsen ved NTNU.

– Positive beskrivelser av en eksperimentell behandling i media vil kunne bidra til at andre deltakere som deltar i kliniske studier har en overdrevent høy forventning om å få god effekt av sin behandling.

Han peker på at resultatene av studien ikke er klare ennå.

– Derfor bør man omtale eksisterende og nye behandlinger på en balansert måte. Særlig når vi mangler god nok forskning, sier Halvorsen.

Tatoveringen

Den andre behandlingsdagen går mot slutten. Det har vært tøffe timer i sykesenga. Solveig har vært nede i det aller mørkeste i flere timer.

– Jeg fikk medfølelse for meg selv som liten, og forstod at alle barn er prisgitt omgivelsene sine. Jeg forstod at ingenting av det som skjedde var min skyld.

Når skammen blir borte, slipper også mye av mørket hun har kjempet mot i mange år. Solveig klarer å anerkjenne opplevelsene som en del av sin historie. Puslespillet blir helt.

– Du får MDMA til å høres ut som en mirakelkur?

– Det er langt fra en løsning på alt. Det var en veldig krevende reise ut av mørket. Jeg hadde ikke klart det uten oppfølging fra teamet på sykehuset. Jeg har fortsatt tunge dager.

Hun sier at forskjellen er at hun ikke blir værende i vonde tanker for lenge. Hvis det blir for svart, minner hun seg selv om det hun har lært. Da ser hun på armen, der hun har tatovert en sol som stråler i alle retninger. Under står det «Se innover».

– Tatoveringen fikk jeg etter den første behandlingen. Den representerer lyset jeg så da jeg våknet. Den minner meg om at det er lys i verden.