Regjeringen tar uvanlig grep – stanser omstridt Svalbard-salg

Regjeringen drar i nødbremsen for å hindre salg av eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard til uønskede aktører.

Dette grunnet bekymring for skadevirkninger for nasjonale sikkerhetsinteresser, bekrefter nærings- og fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.

– Det er viktig for regjeringa at vi nå klarer å bevare ro og stabilitet rundt dette området, og ikke minst at vi sikrer at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet, sier hun til NRK, når vi møter henne i Tromsø.

De siste månedene har selskapet AS Kulspids, hvor en tidligere russisk statsborger er helt sentral, forsøkt å selge den siste privateide eiendommen på Svalbard.

Tross gjentatte advarsler, blant annet regjeringsadvokat Frode Sejersteds beskjed om å stanse salget, har selskapet fortsatt salget. Regjeringens vedtak er fattet etter sikkerhetsloven § 2-5, som på mange måter er en sikkerhetsventil i lovverket.

– Jeg skulle ønske at vi ikke var nødt til å fatte et slikt vedtak, men det har vi sett oss helt nødt til å gjøre, sier næringsministeren.

Vedtaket innebærer at alle mulige forsøk på forhandlinger og kjøp, både knyttet til eiendommen og selskapet, ikke kan gjennomføres uten uttrykkelig samtykke fra nærings- og fiskeridepartementet.

Da vedtaket er fattet av Kongen i statsråd, kan det ikke påklages. Vedtaket kan bringes inn for domstolen på vanlig måte.

Sikkerhetsvurdering

I utarbeidelsen av vedtaket har departementet innhentet uttalelser fra Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjenesten (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Disse støtter oppunder at det innebærer en «ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet», ved salg til interessenter fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

– Dette vedtaket er på mange måter et føre-var-vedtak, for å sikre at man skal ha både ro, stabilitet og kontroll på Svalbard rundt denne eiendommen, sier Myrseth.

Dersom eierne ikke innretter seg etter vedtaket, kan eierne, i henhold til sikkerhetsloven § 11-4, bli straffeforfulgt. Departementet kan også treffe vedtak om overtakelse av eiendomsretten til eiendommen.

På spørsmål om straffeforfølgelse vil være aktuelt, svarer Myrseth:

– Jeg legger til grunn at man følger norsk lov i Norge, men gjennom et slikt vedtak er det også mulig å straffeforfølge dersom man ikke gjør det.

Vedtaket medfører at det verken er mulig å tinglyse, registrere eller gjennomføre et salg av eiendommen og selskapet, dersom eierne skulle prøve seg på det.

• I 2021 grep regjeringen, ved bruk av sikkerhetsloven § 2-5, inn for å stanse det russiske oppkjøpet av Bergen Engines.

– Ikke greit

Siden det ble klart at Aktieselskabet Kulspids ønsket å selge eiendommen, har uenighet mellom eierne av eiendommen og departementet vært stor.

Advokat Per Kyllingstad, som bistår selskapet i salget av den 60,9 kvadratkilometer store eiendommen, har hele tiden ment at salget er lovlig. Selv har han ment det vil «stride mot grunnleggende juss», dersom aksjonærene i et selskap ikke kan disponere over aksjene når de «ikke er beheftet».

– Det er ikke tvilsomt at dagens eiere står fritt til å selge aksjene i selskapet – og til den eller de kjøpere de måtte ønske å selge til, skrev Kyllingstad i brev til regjeringsadvokat Sejersted i mai.

Myrseth reagerer på at selskapet ikke har stanset markedsføringen av eiendommen.

– Det synes jeg ikke er greit. Det er grunnen til at vi nå må gå til dette skrittet og fatte vedtak etter sikkerhetsloven, for å sikre det som står i heftelsen, som eierne har gitt uttrykk for at de ikke respekterer.

I heftelsen fra 1932 fremgår det at departementet til enhver tid skal holdes «underrettet om stillingen så vel hvad angår sikring og drift av feltene som selskapets ökonomiske stilling».

Selv har Kyllingstad ment at det ikke er noen begrensninger i salg av aksjene. Videre har han påstått at dette har blitt gjort i «mer enn 100 år», og at departementet er kjent med dette. NRK har forespurt dokumentasjon på dette, men har ikke fått det.

Eiendom uten verdi

Dette er ikke første gang selskapet forsøker å selge eiendommen.

I november 2018 sendte selskapets styreleder inn søknad om å dele eiendommen i seks deler. Dette da selger, basert på «tilbakemeldinger fra potensielle kjøpere», anså dette hensiktsmessig for å tilby eiendommen til flere kjøpere. Dette ifølge e-post Kyllingstad sendte tidligere på året til Sysselmannen, som NRK har fått innsyn i.

Selger søkte året etter om motorferdsel, med formål om «befaring og besiktigelse» av eiendommen. På besiktigelsen skulle selskapet «ha med seg mulige kjøpere av hele eller deler av eiendommen», ifølge kommunikasjonen NRK har fått innsyn i.

Begge søknadene endte med avslag.

Selv mener næringsminister Cecilie Myrseth at eiendommen, som staten tidligere har forsøkt å kjøpe for 20 millioner, er uten kommersiell verdi.

– Dette er en eiendom uten noen form for bruksverdi. Den ligger i en nasjonalpark, som gjør at man ikke kan bruke eiendommen, sier hun.

Eiendommen ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Vernet

Eiendommens manglende verdi har tidligere blitt påpekt av flere.

– Jeg vil nok bli overrasket om det er noen som betaler 3,5 milliarder, sa advokat i Elden Advokatfirma, Arnt Angell, til NRK i mai.

I 2016 bistod han en bergensfamilie med salget av eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard.

Som følge av at eiendommen ligger i en nasjonalpark, er det ikke tillatt å søke etter mineraler eller driver gruvedrift i området. Det er ei heller tillatt å bygge noe på eiendommen.

Dette er stikk i strid med annonseringen av eiendommen, hvor den annonseres med at den har «vesentlig geopolitisk, vitenskapelig og miljømessig betydning».

– Det er vanskelig å se at noen kan utfordre det vernet med hell, sa Angell.