Regjeringen svikter seksåringene

2 months ago 11

Mer lek for seksåringene kan gi barna glede og mestring, mindre skolevegring, bedre skoleresultater, mer lærelyst og bedre psykisk helse. Hva venter kunnskapsministeren på?

fredag 13. september kl. 13:23

DAG INGE ULSTEIN

partileder i KrF

Regjeringen presenterer nå sin nye stortingsmelding om skolen. Skolen skal bli mer praktisk, med bedre utstyr, lokaler og undervisningsmetoder.

Forslaget fremstår fornuftig og vil trolig ha bred, politisk støtte.

Det er positivt at Kari Nessa Nordtun beveger seg i retning KrF-skolen og ønsker mer praktisk læring og mindre iPad for eldre elever, men problemet er at regjeringen ikke gjør de rette grepene for de yngste elevene.

Tidligere i år kom for eksempel evalueringen av seksårsreformen, som viser at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Både lærere og elever savner leken.

KrF var som eneste stortingsparti imot skolestart for seksåringene i sin tid, fordi leken gir barna glede, utvikling og læring. Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling.

Frilek er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Lek er helt sentralt for å lære og få seg venner og løse konflikter.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun erkjenner at leken har en liten plass i skolen i dag, men vil ikke gjøre noe særlig med det.

Noen viser til en studie som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av første klasse. Det er ikke overraskende, men spørsmålet er hvordan det går når barna blir større?

OECD konkluderer med at det finnes ikke noe faglig grunnlag for tidlig skolestart: «Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling».

Barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og gjør dem bedre i stand til å ta imot den formelle læringen utover i skoleløpet. Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærerlystne og nysgjerrige mennesker.

Da er det kanskje ikke rart at vi ser en økning i ADHD-diagnoser og skolevegring og et fall i motivasjon og læring?

Les også: Shazia Majid: Nå kommer en mer praktisk skole

OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder.

Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

En annen studie OECD viser til så på elever i slutten av sitt sjette skoleår. Elevene som hadde gått på faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen, enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek.

KrF vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Danmark, Sverige og Finland har. Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute.

En slik reform er viktigere enn noen gang, fordi frileken er kraftig truet utenfor skoletiden av skjerm, voksenstyrte fritidsaktiviteter og frykt for risikolek.

Når forskere spør barn om hva som gir dem mest glede, svarer de lek, enten de er i barnehagealder eller i 6-8-årsalderen. Spørsmålet om lek handler også om verdier. Hva er en god barndom? Hvordan kan gi vi barn glede og tro på seg selv?

Lærere og foreldre gjør så godt de kan for at barna skal trives og lære, men det er grenser for hva de kan få til når skolen ikke er tilpasset barna. Vi må gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article