– Det er vår klare oppfatning at dette er en ren bestilling fra LO til Arbeiderpartiet, uttalte president i Juristforbundet Sverre Bromander i Rett24 onsdag.
Bakteppet er at mer enn 500 statsansatte jurister nå streiker for retten til å beholde den eksisterende tariffavtalen, heller enn å bytte til den LO benytter.
Les: Straffesaker utsettes – her er grunnen til at 531 jurister i staten streiker
Torsdag varslet Akademikerne opptrapping av streiken, slik at ytterligere 82 jurister vil legge ned arbeidet.
– Lytter til ledere
Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Forvaltningsdepartementet avviser påstanden fra Bromander, og viser til at det heller ikke i LO er alle som er fornøyd med det tilbudet staten har fremsatt.
– Staten krever én hovedtariffavtale, for å sikre lik behandling og lik lønn for likt arbeid, uavhengig av fagforeningstilknytning. Derfor er kravet om en felles avtale viktig for oss. Vi har valgt å lytte til svært mange av de 200 statlige ledere, som forteller at to avtaler er svært utfordrende å forholde seg til. De mener det gjør det vanskelig å behandle personer som utfører de samme arbeidsoppgavene likt, og de opplever at det skaper utilsiktede lønnsforskjeller, sier Gjul.
Forskjellen mellom de to tariffavtalene, er at Akademikernes avtale i større grad lar arbeidsgiver bruke lønnsoppgjørene til å prioritere grupper med høy turnover, som for eksempel skattejurister eller politiadvokater. Dette til forskjell fra det som ofte har vært LOs prioritering, nemlig inntektsutjevning, som normalt gagner de med lav utdannelse.
Taust fra Skatteetaten
Rett24 har spurt ledelsen i Skatteetaten, som foreløpig ikke er rammet av streiken, om det etter deres oppfatning er problematisk med to tariffavtaler. De ønsker imidlertid ikke å kommentere saken, og henviser til «partene som har dialog».
– Det er grunn til å tro at gapet bare vil fortsette å øke i årene framover dersom vi ikke gjør noe. Det er en utvikling jeg verken kan eller vil stå inne for, sier Gjul.
–Én avtale er velkjent arbeiderpartipolitikk, og følger dessuten opp vedtak fra Stortinget. Vi har strukket oss langt for å imøtekomme Akademikerne og Unio, men de har ikke vært villig til å rikke på egne krav. Avtalen, som LO og YS har takket ja til, mener jeg er et godt kompromiss, hvor noen mener vi har gått for langt, mens andre mener vi ikke har gått langt nok. At det også finnes LO-forbund som ikke er fornøyd, vitner om at vi ikke er instruert av noen, sier Gjul.
NTL uenig med resten
De delte meningene i LO som statssekretæren viser til, stammer fra forbundet NTL, som er LOs største forbund for statsansatte av alle utdanningsnivåer. NTL er med andre ord en direkte konkurrent til Akademikerne og Unio når det gjelder medlemsrekruttering på statlige arbeidsplasser.
For å sukre pillen med den bortfalte tariffavtalen, har staten tilbudt en avtale der 75 prosent av potten i årets oppgjør skal fordeles lokalt. Akademikerne ser på dette som et forsøk på kjøpe seg ut av ordningen med en engangssum, og sier nei. NTL mener på sin side at 75 prosent er en alt for høy pris, vel vitende om at det ikke nødvendigvis er deres medlemmer som vil bli prioritert i lokale oppgjør der Akademikerne og Unio dominerer.
– Våre tillitsvalgte vet at lokale forhandlinger gir mer makt til arbeidsgiver og trynetillegg, skrev NTL på sin hjemmeside før helgen.
Kan gi dobbelstreik
NTLs foreløpige nei til avtalen skal nå opp i en uravstemning, som startet onsdag. I tillegg til alt annet som er uvanlig med denne streiken, kan man altså nå havne i en situasjon der det finnes to streiker i én forhandling: Én fordi Akademikerne mener staten gir for lite lokal frihet, og én fordi NTL mener staten gir for mye lokal frihet.
– Hvis du hører med de tillitsvalgte i LO Stat, så tror jeg de vil si at avtalen staten har tilbudt er ganske langt fra det som er LO Stats primærstandpunkter. Statens tilbud har vært mye tettere opp mot avtalen vi har hatt med Akademikerne og Unio enn den vi har hatt med LO og YS, sier statssekretær Gunn Karin Gjul.