Reagerer på Petrillos deltagelse i Paralympics: – Bør konkurrere i egen klasse

– Jeg vet at jeg kommer til å bli kritisert, sier Petrillo til AFP.

Hun sto frem som kvinne i 2017. I 2023 endret Petrillo hun formelt sitt juridiske kjønn til kvinne. Ved hjelp av hormonbehandling kunne italieneren senke testosteronnivået slik at de er innenfor det internasjonale regelverket for å kunne konkurrere i paraidrett.

– Da jeg var mann, følte jeg ikke at jeg var meg selv. Jeg holdt tilbake, og var aldri like glad som jeg er nå, selv om jeg er eldre, sier hun.

Siden den gang har hun tatt bronsemedalje i para-VM både på 200 og 400 meter, og kvalifisert seg til Paralympics.

Det går av stabelen 28. august.

Hun kaller det en barndomsdrøm som går i oppfyllelse når hun inntar Stade de France for å konkurrere på 200 og 400 meter i kategori T12 for synshemmede.

Hun er født med Stargardt sykdom, den samme som Norges medaljehåp Salum KashafaliLøp inn til både Paralympics-gull og verdensrekord på 100 meter (10.43) i Tokyo i 2021. har.

Både barn, tidligere kone og bror vil være til stede på tribunen for å heie henne frem til hennes største bragd så langt i karrieren.

– Jeg er heldig. Jeg håper å være den første av mange, og at jeg kan være et referansepunkt og en inspirasjonskilde for flere andre, sier 50-åringen.

PS! I OL i 2021 ble vektløfter Laurel Hubbard den første transpersonen til å delta i lekene.

Tyske Katrin Mueller-Rottgardt er en av Petrillos konkurrenter i T12-klassen. Hun bekymrer seg for hvilken fordel italieneren kan ha.

Petrillo har tidligere deltatt i nasjonale konkurranser i mennenes T12-klasse. Den gang tok hun elleve nasjonale titler.

– Hun har levd og trent som en mann i lang tid, så det er en sjanse for at de fysiske kravene er annerledes for enn for en som er født som kvinne. Det kan gi henne en fordel, sier Rottgardt til Bild.

Likevel understreker Mueller-Rottgardt at alle bør føle seg komfortabel i sin egen kropp.

– Alle bør leve slik de føler seg komfortable. Men jeg finner det vanskelig i toppidrett, sier hun.

Jan Hermann Hordvik, som tidligere trent Kashafali - blant annet under OL i Tokyo i 2021, og som nå trener para-løper Ida Louise Øverland - mener at transpersoner bør få sin egen klasse.

– De er mer enn velkomne i paraidrett, men jeg personlig mener at de bør konkurrere i sin egen klasse. Sånn jeg ser det, er det ingen fordel å gå fra kvinne til mann, men når du går fra mann til kvinne vil du ha en del forutsetninger som gjør at konkurransen vil bli urettmessig, sier Hordvik til VG.

VGs kommentator Leif Welhaven skrev i en kommentar lørdag at italienerens deltakelse i lekene «blir et vepsebol». Han mener at klare testosterongrenser vile hjulpet det betente temaet om kjønn og idrett.

«Det vil smerte for enkelte å bli utestengt, men idretten kan ikke fortsette med å undergrave kvinneklassens integritet. Derfor burde ikke Petrillo fått lov til å løpe i Paris», skriver han.

Hordvik stiller seg ikke bak den løsningen.

– Det er mer komplekst enn som så. Det er ikke så enkelt som å sette opp en begrensning for kvinner, men menn skal ikke ha det. Kvinner må og ha lov til å ha bedre forutsetninger for å yte godt i idretten, sier Hordvik og utdyper:

– Jeg er kanskje en enkel sjel, men om en fra naturens side har fått et høyere testosteronnivå enn en annen kvinne, så er det en del av det vi kaller «talent» – at man er født med en fordel som gjør at man enten løper raskere eller hopper høyere, for eksempel.

Men:

– At man skifter kjønn, det stiller jeg meg helt annerledes til. Skifter du kjønn fra mann til kvinne, vil du trekke en del fordeler fra hva naturen har gitt deg og det gjør konkurransen urettmessig, sier han.

Fikk du med deg denne?

Runar Steinstad, leder for parautvikling i Norges Friidrettsforbund, mener man må vente og se hvordan dette vil slå ut etter lekene.

– Så vidt jeg har skjønt er det ikke noe godt regelverk som er i stand til å håndtere denne typen klasse eller kategori, ennå. Da må vi vente og se hvordan et slikt regelverk skal slå ut, sier Steinstad til VG.

– Hva synes du om dagens løsning?

– Det som er suverent med paraidretten, er nettopp mangfoldet. Alle mulige kropper skal få delta, og derfor tenker jeg at det må være en raushet innenfor dette også. Og så må man vurdere hvordan man skal gå videre med en slik type problemstilling som ikke har vært aktuell tidligere, og få på plass et godt regelverk som er i stand til å håndtere rettferdighetsaspektet innenfor dette også, sier han.

Tidligere spydkaster Runar Steinstad. Her fra Paralympics i 2008. Foto: Heiko Junge / NTB

Petrillo forventer at det vil komme kritikk og mobbing i sosiale medier under lekene. I OL ble bokseren Imane Khelif gjenstand for det.

– Folk kritiserer alltid, og i mitt tilfelle er det enda større sjanse for at de gjør det. Likevel har jeg etter hvert forstått at man må leve med at folk viser misunnelse. Uheldigvis. Men jeg er her, og jeg har kjempet i flere år for dette. Jeg er ikke redd, og jeg er den jeg er, sier hun.

Andrew Parsons, president i Den internasjonale paralympiske komité, er også forberedt på kritikk.

– Men igjen må vi respektere reglene. For øyeblikket tillater internasjonal parafriidrett henne å konkurrere, så derfor er hun like velkommen som alle andre, sa Parsons i et intervju ifølge BBC.

Han la til:

– Det er bare rettferdig at vi behandler transutøvere med respekt. Men jeg tror at forskning kan gi oss svaret, for vi vil også behandle de andre utøverne i konkurransen rettferdig. Jeg vil gjerne se at sporten har et samlet syn på dette i fremtiden.