Raser mot Universitetet i Sørøst-Norge: – Mangel på respekt for mennesker

– Manglende tilrettelegging er diskriminering.

Det sier Terje André Olsen, lederen for Blindeforbundet.

Han reagerer på saken NRK har skrevet om Frode Stenrud. Han står i fare for å miste studieplassen ved Universitetet i Sørøst-Norge fordi han er blind.

Universitetet mener de ikke kan tilrettelegge for han, og Nav mener at han ikke vil få jobb etter endt studie uansett.

– Vi synes det er håpløst, og ser at dette er situasjonen som mange møter. Man får ikke tilrettelagt studiestedene godt nok, sier Olsen.

Lederen i blindeforbundet forstår at utdanningsinstitusjonene kan føle seg alene når de skal prøve å tilrettelegge.

– Men det betyr ikke at de kan fraskrive seg ansvaret sitt, sier han.

• Hva tenker du om dette? Si din mening i bunnen av saken.

Forventer at USN snur

– USN viser en sjokkerende mangel på respekt for mennesker som ønsker å bidra positivt i samfunnet.

Det sier nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse. Hun reagerer på saken om Frode Stenrud:

– Å nekte Frode Stenrud studieplass er ikke bare diskriminering, det er å frarøve ham muligheten til å bidra i samfunnet og leve det livet han ønsker, sier Røse.

KrF krever at universitetet gjør noe med saken.

– Nedsatt funksjonsevne skal ikke være et hinder for å lykkes, og vi forventer at universitetet snur i denne saken, sier hun.

Hundre tusen er ufrivillig arbeidsløse

Historien om Frode Stenrud er ikke unik.

I kjølvannet av saken har NRK mottatt flere henvendelser fra studenter med funksjonsnedsettelser. Noen av dem kan du lese om her:

– Det er ikke rart at det blir mange flere unge uføre, når vi ikke engang får muligheten til å ta utdanning på lik linje som alle andre.

Det sier Silje Solvang, som er en av studentene i saken.

Tall fra SSB i 2020 viser at kun 41 % av funksjonshemmede er i arbeid, mot 75 % blant den øvrige befolkningen. Rundt 30 % av funksjonshemmede utenfor arbeidslivet ønsker å komme i arbeid.

Det utgjør over hundre tusen mennesker som vil ut og jobbe.

– Samfunnet tvinger folk som ikke ønsker det selv over i uføretrygd. Også må de gå resten av livet å høre på politikere som sier de må ta seg sammen og få seg en jobb, sier Terje André Olsen.

Han mener politikere gjør for lite for å bedre usikkerheten blant skoler og arbeidsgivere.

– Politikerne som iverksetter politikk for at ting skal være tilrettelagt må også sørge for at det er ressurser til å gjennomføre politikken – og det før de klager på at mange er uføretrygdet, sier Terje André Olsen.

– Nå må vi våkne!

Høyre mener at historiene til studentene ved USN burde være en vekker for alle i samfunnet.

– Norge står overfor mange utfordringer i tiden fremover. En av de utfordringene kan ikke være at folk vil utdanne seg, sier Margret Hagerup.

Hun er Høyres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget.

– Dette handler om holdninger og fordommer i samfunnet som de med funksjonsnedsettelser møter gjennom hele livet. Det at Ingelin sier at hun aldri har møtt så mye motstand som nå, det burde være et varsko for utdanningsinstitusjonene, sier hun.

Hagerup mener at universitets- og høyskolesektoren må skjerpe seg.

– De må gå fra ord til handling. UH-sektoren har noen av landets klokeste hoder og må se muligheter, ikke begrensninger. Nå må de sette seg ned og iverksette tiltak og sørge for at de tilrettelegger slik man skal, sier Hagerup.

Høyre-politikeren er oppgitt over at så mange tvinges ut på sidelinjen.

– Det handler om å gi likeverdige muligheter. Det å si at «dere har vi ikke bruk for», det er rett og slett en fallitterklæring avslutter hun.

Tror alle vil jobbe

Dette er ikke en ukjent problemstilling for Tonje Brenna, som er Arbeids- og inkluderingsminister for Arbeiderpartiet.

– Jeg har hørt flere eksempler også enn de NRK har belyst i disse sakene og sånn skal det jo ikke være, forteller Brenna.

Hun mener arbeidsgivere må bli flinkere til å se potensialet i søkere med funksjonsnedsettelser.

– Det er hundre tusen mennesker som vi må legge bedre til rette for. Og det er hundre tusen mennesker som kanskje byr på noe mer enn det veldig mange andre gjør, fordi de har med seg erfaringer i bagasjen, sier hun.

Brenna tror alle har et ønske om å jobbe.

– Jeg tror grunnleggende sett alle mennesker har lyst til å høre til et arbeidsfellesskap, enten du er 100 % funksjonsfrisk eller ikke. Her må vi være flinkere til å følge de lovene og reglene som finnes og være interessert i å legge til rette, sånn at flere kan delta i arbeidslivet, sier Brenna.

– Forstår dere at regjeringens fokus på å få unge ut av trygd og inn i arbeidslivet oppleves provoserende for de som føler at de ikke får muligheten?

– Ja, det forstår jeg veldig godt. Derfor så har vi også lagt fram ny politikk som skal forsøke å gjøre noe med også de systemene som altfor mange føler seg motarbeidet av. Jeg tror for eksempel det å bruke lønnstilskudd som et alternativ til uføretrygd kan være veldig klokt, sier Brenna.

USN svarer på kritikken

Lite har skjedd i saken til Frode Stenrud siden NRK publiserte saken i oktober. For mens medstudentene fullfører siste uka av praksisperioden, venter Stenrud fortsatt på svar på om han får fortsette studiene. Nå har universitetet invitert han til et nytt møte.

De har blitt forelagt kritikken i denne saken.

Om uttalelsene fra KrFs Ida Lindtveit Røse skriver de i en e-post til NRK at Stenrud ikke er nektet studieplass, men at de ikke har klart å finne praksisplass til han. Og at manglende praksisplass på sikt vil kunne resultere i at han mister studieplassen. De skriver også at de er i dialog med Stenrud for å finne løsninger.

Om Blindeforbundets sitat «manglende tilrettelegging er diskriminering» viser de til universitets- og høyskoleloven. De skriver i sin e-post:

«Studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i studieprogrammet. Dette er hjemlet i universitets- og høyskolelovens §10-5. I dette tilfellet, hvor studenten er blind, krever det en tilrettelegging med kompenserende tiltak for å ta ned de barrierene som finnes for å gjennomføre en observasjonspraksis. USN samarbeider godt med Nav i tilfeller hvor studenter har rett på hjelpemidler.»

Videre skriver de at de ønsker et studentmangfold, og ser at de får inn flere tilretteleggingssøknader enn før. Noe de håper indikerer at flere med tilretteleggingsbehov ser høyere utdanning som en mulighet. Videre skriver de:

«Men vi må anerkjenne at enkelte tilretteleggingssaker er svært krevende å løse. Det kan være snakk om både tilretteleggingens effekt og hvorvidt det er tilstrekkelig ressurser ved institusjonene. USN tror at dette er tilfelle for mange andre utdanningsinstitusjoner også, og vil gjerne samarbeide med ulike interesseorganisasjoner om endringer i finansieringssystemet, slik at institusjonene gjøres i bedre stand økonomisk til å møte ulike tilretteleggingsbehov.»

• Er vi gode nok på tilrettelegging? Si din mening.