Ragna er nesten blind, men jobber som journalist

– Jeg vet jo ikke om jeg treffer når jeg prøver å ta bilder. Ikke før jeg kommer tilbake i redaksjonen og får zoomet inn på datamaskinen. Så det er jo litt spenning i hverdagen.

Ragna Kornelia Forså sitter med ansiktet noen få centimeter fra tastaturet og headsettet på.

Hun ble født med kreft i begge øynene. På det ene øyet ser hun ingenting. På det andre øyet ser hun 5 prosent.

– Synet mitt er som et abstrakt maleri, forklarer hun.

Likevel er det hun som har både skrevet teksten og tatt bildene i denne artikkelen:

Mange avslag

Ragna Kornelia Forså nekter nemlig å la synshemningen sitt stoppe henne, men det har ikke bare vært enkelt.

Hun har deltatt i både EM og VM i svømming for svaksynte. Det var der journalistdrømmen ble tent.

– Jeg opplevde da at paraidrett nesten ikke fikk noe dekning i media og tenkte at dette ville jeg gjøre noe med, forteller hun.

Til tross for en journalistdrøm, valgte hun å studere ergoterapi.

– Jeg hadde hørt at det var vanskelig å få seg jobb som journalist. Jeg hadde journalistikk på lista da jeg søkte studier, men ergoterapi lå øverst, og der kom jeg inn, forteller hun.

– Og det er jo ikke nødvendigvis negativt. Veien blir til mens man går, og det er jo ikke nødvendigvis dumt med litt tilleggskompetanse.

Men allerede under studiene innså hun at en funksjonsvariasjon gir ekstra utfordringer.

– Mens andre medstudenter kanskje var litt frustrerte eller ikke fornøyde med praksisplassen sin, sto jeg i fare for å ikke få praksis i det hele tatt, sier hun.

– Det samme skjedde da jeg skulle starte på arbeidslivet.

Søknad etter søknad ble avvist på grunn av synet.

– Det er litt vanskelig å beskrive hvor tungt det er, sier hun.

– Veien til god helse er gjennom å gjøre det man syns er meningsfullt, mener jeg. Når dørene til arbeidslivet da nærmest er stengt med betong, mister du litt gnisten.

Og hun er ikke den eneste som har gått i oppoverbakke på vei inn i arbeidslivet.

Over 100.000 uten jobb

Ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå finnes det over 100.000 arbeidsløse personer med funksjonsvariasjon i Norge som gjerne skulle hatt en jobb.

Et forskningsprosjekt ved Oslo Met viste at en person med funksjonsvariasjoner ble innkalt til halvparten så mange jobbintervju som en person uten.

Tove Linnea Brandvik er leder i Norges Handikapforbund. Hun mener det flere årsaker til dette.

– Blant annet skyldes det manglende universell utforming av bygg og utearealer. Eller tilpassede nettløsninger eller programvare, sier Brandvik.

– I tillegg kan noen arbeidsgivere ha fordommer eller stereotypier om folk med funksjonsvariasjoner, som kan påvirke ansettelsesbeslutninger. De kan for eksempel undervurdere nytteverdien av mangfold og inkludering på arbeidsplassen, noe som kan påvirke ansettelsesprosesser.

Og det finnes tydelige retningslinjer for at arbeidsgivere skal legge til rette for at folk med funksjonsvariasjon.

Brandvik forteller videre at det kan ha store personlige og samfunnsøkonomiske fordeler å ansette flere personer med funksjonsvariasjoner.

Ragna Kornelia Forså mener det er mye som gjenstår i arbeidet med å gi alle like muligheter.

– Jeg tror det handler om at folk vet veldig lite og blir litt usikre på hva som kreves dersom man tar inn folk med funksjonsvariasjon.

Så da hun søkte om å få arbeidsplass hos Helgelendingen, var Forså derfor klar til å kjempe litt ekstra for jobben.

– Men de sa mer eller mindre ja med en gang.

– Det offentlige må gå foran

Høyre-leder Erna Solberg har fått med seg historien til Forså. Hun roser jobben som private bedrifter som Helgelendingen gjør.

– Jeg synes dette er kjempeflott. Det finnes flere slike historier i landet, men det som er viktig er at det ikke kun forblir enkelthistorier. Hovedbildet er at for mange unge med høy utdanning opplever en stengt dør i arbeidslivet. Det er vondt, sier Solberg.

Nå vil Høyre gjeninnføre kravet om at fem prosent av alle nyansettelser skal være personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Kravet ble fjernet etter at Ap og Sp kom til makta for tre år siden.

– Skal vi få med hele privat sektor på inkluderingsdugnaden, må hele offentlig sektor gå foran. Derfor har vi foreslått at også kommunene skal ha et femprosentmål.

– Hvordan skal dere få flere med funksjonsnedsettelse ut i jobb i praksis?

– Det er ofte det offentlige som er dårligst på dette. Her håper vi at målet om fem prosent vil motivere dem til å bli bedre. Det andre som er vitkig er at vi gir arbeidsgivere i privat næringsliv sikkerhet og tilrettelegging å få dette till.

Bidrar på mange måter

For ansvarlig redaktør og administrerende direktør i det lille mediehuset, Jonas Brække, var det egentlig aldri et spørsmål om de skulle gi Forså en fast stilling.

– Hva skulle hindre oss fra å ta henne imot? Det er jo en berikelse for oss å ha Ragna her. Hun er veldig positiv. Hun har en veldig god grunnholdning til hva yrket trenger av personlig kompetanse og egenskaper. I tillegg bidrar hun veldig sterkt inn i arbeidsmiljøet, sier han.

– Hva tror du er årsaken til at folk med funksjonsvariasjoner får en del nei når de søker jobber?

– Det tror jeg er fordi det er lett å se begrensninger med en gang. At man tenker at her er det en person som kanskje trenger mye oppmerksomhet og tilrettelegging. Og at det vil ta ut ressurser istedenfor å tilføre noe.

Mediehuset får støtte fra Nav for å ha Forså i redaksjonen i ett år til å begynne med.

Brække har flere ganger latt seg imponere av arbeidet til den nesten blinde journalisten.

Redaktøren mener også at bedriften har lært mye av å gi Forså en sjanse.

– Jeg har i hvert fall lært at vi alle er veldig forskjellige, og det er mange innganger til hva vi holder på med. Selv om vi har de ulikhetene, så har vi et felles mål og et fellesskap vi jobber rundt. Alle bidrar på den måten de kan, ut fra de forutsetninger de har.

Tove Linnea Brandvik i handikapforbundet har en lang liste om hva hun mener må gjøres for å få flere med funksjonsvariasjon ut i arbeid.

Og etter et halvt år som journalist i Helgelendingen, har Ragna Kornelia Forså fått gleden og motivasjonen tilbake.

– Det å få lov til å mestre og lære, å finne ut hva som funker for meg i jobb og hva som skal til for at jeg skal stå i den jobben. Det har vært veldig fint, sier hun.

– Jeg tror ikke at jeg skal bli ergoterapeut. Jeg skal bli en ergojournalist, sier hun, og fortsetter på saken om gaming for blinde.