Jeg hadde nettopp landet i Istanbul på vei hjem til påskeferie. Det tikket inn meldingsvarsler på min russiske telefon. Skyting og brann i et konsertlokale i Moskva. Mange drepte.
Det tok ikke lang tid før det ble sagt at gjerningsmennene var fra Tadsjikistan. IS tok på seg ansvaret. De la til og med ut en go pro-video av skytingen inne i Krokus-arenaen.
Det var ingen tvil om at dette ville få konsekvenser. Det kom til å bli vanskeligere å være muslim, enten du var russisk borger eller gjestearbeider fra Sentral-Asia.
Og det skulle komme mer. For i den autonome republikken Dagestan tre måneder senere, ble 22 mennesker drept da ekstreme islamister angrep en synagoge og to ortodokse kirker.
Flere skrev på meldingstjenesten Telegram at det var funnet en nikab hos en av de fem terroristene.
Hodeplagg til besvær
Det muslimske hodeplagget dekker alt unntatt øynene.
Islamske ledere i Dagestan og den muslimsk-dominerte republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia har forbudt nikab.
Det startet med at muftien i Dagestan kunngjorde en fatwa, en religiøs fundert dom, som midlertidig forbød bruk av nikab i regionen. Inntil faren er over, som det het i dommen. Han begrunnet det med sikkerhetssituasjonen.
Forbudslinja er omstridt blant russiske muslimer. Til gjengjeld har den støtte fra mange ikke-muslimske russere.
Kan bli forbudt i hele landet
Den russiske statsdumaen diskuterer nå to forslag som innebærer helt eller delvis forbud mot plagg som dekker til ansiktet.
Lovforslagene er ute på en slags høring og skal etter planen ferdigbehandles i høst.
Kommunistpartiets forslag går lengst. De vil ha bøter for å opptre på offentlig sted med ansiktet såpass tildekket at det ikke går an å identifisere personen.
Sjefen for den sentrale, statlige granskingskommisjonen støtter et forbud.
Og allerede i mai foreslo lederen for presidentens råd for menneskerettigheter å forby hodeplagget i hele Russland.
Det var til og med før terrorangrepet i Dagestan. Men det var et par måneder etter terrorangrepet mot Krokus-arenaen i Moskva.
Siste opptelling sa 145 drepte der. Riktignok var gjerningsmennene fra Tadsjikistan, og ingen skjulte seg bak nikab. Men de skal være radikale islamister.
Redde for splittelse og protester
Nikab har ingen plass i tradisjonell, islamsk kultur i Russland, argumenterer motstanderne.
Likevel nøler president Vladimir Putin med å ta stilling.
– Vi deltar ikke i den diskusjonen, sa Kremls pressetalsmann da han tidligere i juli ble spurt om presidentens holdning til nikab.
Vel vitende om at Putin i praksis har makt til å hindre at Statsdumaen vedtar lovforbud, kommer det nå advarsler fra ledende muslimer.
– Det ville være en fordel å stanse hele den diskusjonen, sier representant Mikhail Strasjinov fra delrepublikken Karatsjajevo-Tsjerkessia.
Stormuftien Iljar Aljautdinov av Moskva mener et nikab-forbud kan være i strid med grunnlovens løfte om religionsfrihet.
Og lederen for den islamske administrasjonen i den mektige russiske republikken Tatarstan mener «forbud er et angrep på muslimer».
Mens altså den islamske ledelsen i urolige Dagestan mener det er helt nødvendig med et midlertidig forbud.
Islam eldre enn kristendom i Russland
Og for å forklare hvorfor, tar jeg dere med på et lynraskt historisk tilbakeblikk:
Byen Derbent i Dagestan ble nemlig muslimsk allerede på 700-tallet, lenge før noen fyrster i Kyivriket lot seg kristne.
Og allerede i år 922 sverget lederen i det volga-bulgarske riket litt lenger øst lojalitet til islam. Det var arabiske kjøpmenn som brakte religionen med seg.
Hundretusener av muslimer ble siden drept i forbindelse med at det russiske imperiet ekspanderte fra 1500-tallet og framover. Men mange av deres ledere samarbeidet også med tsarens utsendinger, ofte i bytte mot en viss grad av selvstyre.
Slik fortsatte det under bolsjevikene, og slik er det fortsatt. Det er nok å nevne Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov. Hjemme er han diktator, oppover er han lojal. Krigen for løsrivelse fra Russland er historie.
Problemet Dagestan
Men i Tsjetsjenias naborepublikk Dagestan har ikke lederne på samme måte klart å undertrykke de radikale islamistene.
På slutten av 1990-tallet dannet de et eget samfunn, islamsk djamaat, som ville løsrive seg fra resten av Dagestan – og Russland.
De innførte sharialover og erklærte at Russlands grunnlov ikke gjaldt. Kvinner måtte dekke seg til, og jenter ble til og med tatt ut av skolen.
Opprøret var inspirert av wahabister fra Saudi-Arabia og Tadsjikistan og separatistene i Tsjetsjenia. Wahabisme er en puritansk reformbevegelse i islam.
Opprøret ble brutalt slått ned, men det ulmer fortsatt i et område mellom regionshovedstaden Makhatsjkala og festningsbyen Derbent.
Minst en av mennene bak terrorangrepet i juni skal være sønn av en lokal leder derfra.
Høsten 2022 var det voldsomme sammenstøt mellom politi og folk som demonstrerte mot mobiliseringen av soldater til Ukraina.
I oktober i fjor stormet demonstranter flyplassen i protest mot at et fly med israelere mellomlandet på vei til Moskva.
Det betyr ikke at alle som protesterer er radikale islamister. Men misnøyen gir også næring til islamister som er kritiske til den russiske sentralmakten.
Nyttige for Putin
Likevel er Putin nå forsiktig med å si noe som kan provosere landets muslimer, eller grupper av muslimer. Han trenger dem som soldater og som arbeidskraft.
– Vi gleder oss over veksten i den islamske befolkningen, sa presidenten i begynnelsen av juni.
De føder nemlig flere barn enn andre russiske borgere.
Tallet på muslimer er usikkert, men under folketellingen i 2002 ble det registrert 14,5 millioner muslimer. I 2018 hevdet Russlands stormufti Sjeik Rawil Gaynetdin at Russland hadde 25 millioner muslimer, inkludert gjestearbeidere fra Sentral-Asia.
Gjestearbeiderne utsatt
En del av gjestearbeiderne har dobbelt statsborgerskap. Men det er blitt risikabelt. 10.000 gjestearbeidere med russisk pass er nemlig sendt i krigen, opplyste russiske myndigheter i slutten av juni.
Terroraksjonene har gjort livene deres merkbart vanskeligere.
Sist jeg reiste inn i Russland fortalte en ansatt på flyplassen at det hadde sittet 600 tadsjiker i kø for å bli avhørt av sikkerhetspolitiet FSB dagen før. Også i «min» kø for å bli forhørt, var de fleste fra Sentral-Asia.
En tadsjikisk drosjesjåfør – vi korrespondenter elsker drosjesjåfører – fortalte at hans landsmenn ofte holdes i over et døgn i forbindelse med innreise til Russland.
Han sier han kjenner folk med tyrkisk stempel i passet som er blitt sendt hjem. Russiske myndigheter mistenker nemlig at tadsjikene som angrep Krokus hadde fått våpentrening i Tyrkia.
Ifølge Radio Free Europe har mange tadsjiker fått innreiseforbud til Russland de neste fem til ti årene. For mange gjestearbeidere er det en økonomisk katastrofe.
Katastrofe er det også for alle foretakene som nå mister arbeidere til krigsindustrien og derfor trenger gjestearbeiderne.
Men hva svarer presidenten? Jo, dere må øke produktiviteten, alternativet er å importere flere arbeidere.
Det sa han 4. april, knappe to uker etter terroraksjonen mot Krokus. Det var ikke engang nødvendig å si at han ikke ønsker flere gjestearbeidere. Det skjønte russerne.
- Les mer:
Publisert 21.07.2024, kl. 16.25