Protestmarsj mot Gaza-krigen preger Demokratenes landsmøte

Landsmøtet i Det demokratiske partiet starter i dag.

De skal takke av president Joe Biden, som ikke lenger er kandidat ved presidentvalget i november, og juble for visepresident Kamala Harris, som skal forsøke å sikre fire nye år i Det hvite hus for Demokratene.

– Jeg vil gjerne stemme på henne, men jeg er ikke der ennå, sier Tatiana.

– Jeg vil fortelle dem at stemmer står på spill hvis de ikke endrer sin politikk overfor Israel, sier Omar.

De to amerikanerne med palestinske røtter er klar på at Det demokratiske partiet og Kamala Harris har en jobb å gjøre, skal hun klare å vinne valget.

Tre presidenter – samme konflikt

En lang rekke av partiets tungvektere skal snakke til 5000 partidelegater og millioner av TV-seere de neste dagene, blant dem Bidens forgjengere Barack Obama og Bill Clinton.

Obama og Clinton hadde begge Israel-Palestina-konflikten på sitt bord, men ikke i den grad Biden har hatt det siste året.

Det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober i fjor og Israels brutale gjengjeldelseskrig truer stabiliteten i hele regionen.

Utenriksminister Antony Blinken forsøker iherdig sammen med arabiske allierte å få de stridende partene med på våpenhvile, basert på planen som president Biden la frem 31. mai.

Blinken sier dette kan være siste sjanse til å få de over 100 israelske gislene ut i live. Flere dem er amerikanske statsborgere.

De over 40.000 palestinerne som har mistet livet i krigen og de forferdelige livsvilkårene til de gjenlevende på Gazastripen opprører mange, også i USA.

Et parti i spagat

USA har helt siden Israels opprettelse i 1949, vært landets nærmeste politiske og militære allierte. Dette uansett hvem som har hatt makten i Det hvite hus.

For Demokratene er situasjonen vanskelig.

Partiet trenger å vise seg som et samlet parti, oppildne sine partimedlemmer, lokke tilbake skuffede Israel-kritiske velgere på venstresiden og samtidig ikke støte fra seg velgere med et mer tradisjonelt Israel-syn i midten.

Mange arabisk-amerikanske velgere truer med å stemme blankt eller å la være å stemme hvis ikke Kamala Harris korrigerer kursen. Det kan koste henne og partiet seiren i viktige vippestater, hvor presidentvalget i realiteten avgjøres.

– Jeg vil se henne ta et standpunkt og gjøre noe annerledes enn hva vi har sett med Biden, sier Tatiana til NRK.

Hun er bosatt i Naperville i Illinois og kommer fra en kristen palestinsk familie som måtte flykte i 1948, i det palestinerne bare kaller «katastrofen».

Sammen med rundt 15.000 andre demonstranter er Tatiana på plass for å legge press på den nye presidentkandidaten.

Aktivistene krever skifte i Israel-politikken; stans av krigen, stans i den amerikanske våpen- og pengestøtten som de hevder finansierer folkemord, stans i den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene.

– Jeg vil gjerne stemme på henne. Jeg avskyr Trump og alt som følger med ham. Men jeg må se Kamala Harris gjøre noe for å støtte palestinerne, og jeg har ikke sett det ennå.

– Derfor er jeg her, desperat etter at hun kan gjøre det, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ellers, sier Tatiana og ler litt av seg selv.

Frykter bråk

Det er planlagt propalestinske demonstrasjoner hver dag under landsmøtet.

Arrangørene lover at protestene skal foregår fredelig. Likevel er det satt i verk store sikkerhetstiltak.

Frykten er at protestene skal utarte til rene gateslag, slik man så i 1968. Også da holdt Demokratene sitt landsmøte i Chicago, midt under Vietnamkrigen. Men en forskjell fra da til nå, er at verken partiet eller landet som helhet ikke er like splittet.

Omar som normalt bor i Texas har reist til Chicago for å delta i protestene.

Han mener Harris, selv om hun regnes for å tilhøre venstrestiden i partiet, deler synspunktene til den etablerte politiske eliten.

– Hun har sagt at krigen bør stanses, at det bør inngås en våpenhvile, men det er ikke klart om hun vil slutte å sende bomber til Israel. Det er ikke klart om hun vil slutte å forsvare Israel eller gi Israel ryggdekning i FN slik at de kan fortsette bryte menneskerettighetene.

– Så det hun sier er marginalt bedre enn Republikanerne, men handlingene er de samme som Republikanerne.

– Jeg vil ikke stemme på henne med mindre hun endrer sin politikk. Målet er ikke at Trump skal vinne. Målet er at Demokratene skal innse at de ikke kan stemme for gitt, sier Omar.