Skolenedleggelsene: Omkamp om tidsbruk og elev-hensyn

1 hour ago 2

Kortversjonen

Striden om skolenedleggelser i Innlandet kan bli undersøkt av Kunnskapsdepartementet.
Fylkestinget er uenige om gjennomføringstiden; mindretallet vil ha mer planleggingstid.
Ap, Høyre og MDG ønsker endringer i skolestrukturen allerede neste år.
Utdanningsforbundet peker på mange uavklarte forhold, spesielt for elever med spesielle behov.

Fredag går fylkestinget høyst trolig inn for at staten ved Kunnskapsdepartementet sjekker om prosessen med nedleggelser og ny skolestruktur skjer for raskt, og om hensynet til elevene er godt nok ivaretatt.

I tillegg pågår det en heftig kamp i kulissene for å vinne mer tid.

Flertallet i fylkestinget Ap, Høyre og MDG, vil iverksette ny skolestruktur allerede om åtte måneder.

Mindretallet vil sammen med lærernes mektige organisasjon, Utdanningsforbundet, ha mer tid til planlegging og forberedelser.

– Vi mener det er en rekke forhold som ikke er avklart, og at det trengs mer tid for å gjennomføre en så stor omstilling som fylkestinget nå har vedtatt, skriver leder Thore Johan Nærbøe og vgs-ansvarlig Gry Rollag Føsker i Utdanningsforbundet Innlandet i et ferskt brev til medlemmene i fylkestinget.

De ramser opp en rekke områder som det vil ta mer tid å legge til rette for - enn frem til 1. august neste år.

Blant annet pekes det på manglende avklaringer rundt skolelokaler, skoleskyss, hybelsitasjonen og elever med behov for tilrettelagt tilbud.

Sistnevnte er ikke nevnt noen steder i planene, påpeker Nærbøe.

Etter vedtaket fra Innlandet fylkesting skal de berørte skolene og skolestedene nedlegges med virkning fra skoleåret 2025/2026.

Skolenedleggelsene i Innlandet

Dokka vgs. (266 elever) i Nordre Land
Skarnes vgs. (186 elever) ved Kongsvinger
Skolestedet Flisa (117 elever) i Solør
Skolestedet Sønsterud. Undervisningstilbudet ved Sønsterud foreslås flyttet til Våler videregående. (49 elever) i Solør
Skolestedet Lom (96 elever) i Nord-Gudbrandsdal
Skolestedet Dombås (32 elever) i Nord-Gudbrandsdal

Vedtatt av fylkestinget i Innlandet 23. oktober 2024 - med iverksetting hovedsakelig fra 1. august 2025.

Ordinær søknadsfrist til videregående skole er allerede 1. mars 2025. For barn med spesielle behov er søknadsfristen om to måneder, 1. februar.

Fylkestinget skal behandle inntaksforskriften til videregående skole allerede i desember 2024.

Dette taler for å gi vedtaket oppsettende virkning for at lovlighetskontrollen skal ha et reelt innhold, foreslår mindretallspartiene Sp, SV, Venstre, KrF, Rødt, Pensjonistpartiet og Industri- og næringspartiet.

Ifølge kommuneloven kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Et slikt krav må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet.

– Stor usikkerhet

De mener at med så omfattende endringer av skolestrukturen som påvirker over 700 elever og over 200 ansatte sin arbeidssituasjon, så er det uansvarlig og urealistisk å sette i verk dette vedtaket allerede fra høsten 2025.

– Det økte behovet for skole- og drosjeskyss, hybel, internat og tilbudet til sårbare elever og elever med individuelle behov - er det ikke konkrete planer for. Dette skaper en stor usikkerhet for de elevene som om tre måneder skal søke seg inn på videregående skoler, sier gruppeleder Aud Hove i Senterpartiet, Innlandet.

Vanligvis samarbeider hennes parti nært med Arbeiderpartiet - blant annet i regjering.

I Innlandet er de to regjeringspartiene kraftig uenig i saken om skolenedleggelser.

Hensynet til elevene - eller barnas beste - har lenge vært et tema rundt skolenedleggelsene. Både mindretallet i fylkestinget, aksjonistgrupper for å bevare skolene, elever og foreldre har hevdet at ungdommen selv ikke er nok hensyntatt i prosessen.

Like før beslutningen i fylkestinget den 23. oktober, så ville statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre forsikre seg om at barns beste var nok hensyntatt.

I en sms til fylkesordfører og partikamerat Thomas Breen (Ap) som VG har fått innsyn i, spurte Støre om ungdommen var hørt i prosessen.

Tekstmeldingene mellom Støre og Breen om ettermiddagen 22. oktober - dagen før fylkestinget på Hamar.

– Absolutt, svarte Breen. –⁠ Vi har flere medvirkningskonferanser, møte med ungdomsråd, vedtak i lærlingråd, fire måneders høring mm. - fortsatte Breen.

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) fastholder at ungdoms medvirkning og hensynet til barnas beste - har vært reelt - en drøy måned etter fylkestingvedtaket om skolenedleggelser.

– Vi må stole på fagfolkene som har gjort Barns beste-vurderinger gjennomgående i denne saken, skriver Breen i en sms til VG torsdag.

– Hva tenker du om å utsette ny skolestruktur til skolestart 2026 - for å få bedre tid til forberedelser?

– Arbeidet med å iverksette ny skole- og tilbudsstruktur er allerede godt i gang, og å utsette saken vil ikke føre noe godt med seg. På fylkets hjemmesider er prosessen beskrevet og man finner oversikt over hva som skjer når, svarer Breen.

– Hvor bekymret er du for menneskelige og økonomiske kostnader for økt bruk av skoleskyss i en ny skolestruktur?

– Ifølge Innlandstrafikk så er det ingenting som tilsier at de ikke skal håndtere de forandringene som dette vedtaket vil medføre av transport, så det er jeg ikke bekymret for. At enkelte elever må sitte lenger på buss er en kjedelig konsekvens. De med lengst reisevei bør vurdere hybel, slik som i underkant av 1000 elever i Innlandet allerede bor på, svarer fylkesordføreren.

Han legger til at for hybelboerne er det allerede på plass og vil komme på plass gode tiltak, som eget fylkeskommunalt borteboerstipend, voksenkontakter, hybelkapasitet og sosiale tiltak.

– Lenger reisevei veier ikke opp for å gi gode og forutsigbare utdanningsmuligheter for alle elever i Innlandet, mener fylkesordfører Thomas Breen.

– Hvor aktuelt er det å innføre nettbasert skole for elever som ikke kan bruke skoleskyss over lengre strekninger?

– Nettskole er bestemt at skal være et supplement til fysisk ordinær skole, for eksempel i enkelte fag. Det skal ikke være en erstatter for viktige, sosiale skolemiljø, svarer Thomas Breen.

Read Entire Article