Prisøkning på mat: – Vanskelig å forklare

Samtidig som prisene i industrien faller, fortsetter maten å bli dyrere for deg og meg. Bransjeveteran Ivar Pettersen lurer på om dagligvarekjedene kan ha tyvstartet.

FORTSATT PRISVEKST: Matvareprisene er 5,4 prosent høyere enn for et år siden. I industrien stiger prisene mindre. Foto: Siv Dolmen

Mat og alkoholfri drikke ble 0,9 prosent dyrere i mai. Det siste året har prisene økt med 5,4 prosent.

Bransjeveteran Ivar Pettersen, som i en årrekke har studert samspillet mellom priser i verdikjeden for mat og drikke, biter seg samtidig merke i et annet tall.

For ett steg tilbake i prosessen, i matindustrien, stiger prisene betydelig mindre.

Der viser SSB-statistikk et fall på 0,2 prosent i mai og en økning på kun 2,6 prosent det siste året.

– Det er veldig spesielt, sier Pettersen.

Trenden har snudd

Det normale er at prisveksten er sterkere i industrien enn ut i butikk.

Det betyr at prisene vanligvis øker mer blant dem som produserer maten enn dem som selger den til deg og meg.

– Dagligvarekjedene har klart å effektivisere mer og har hatt høyere utvikling i produktiviteten, sier Pettersen.

De siste tre årene har prisene i matvareindustrien økt med 34 prosent. I dagligvarehandelen har de til sammenligning steget med i underkant av 22 prosent.

Det siste året har dette altså snudd. Og i de ferske tallene fra mai var den nye trenden forsterket, sier dagligvareeksperten.

– Det er vanskelig å forklare.

Særnorske prisvinduer

Pettersen, som har jobbet 18 år ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), tillater seg samtidig å spekulere litt.

Han viser til regjeringens oppmerksomhet knyttet til dagligvarebransjen, deriblant prosessen rundt hvordan priser dannes.

Før jul fikk tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) levert en analyse av den særnorske ordningen med faste «prisvinduer». Tradisjonelt har butikkenes innkjøpspriser blitt justert kun to ganger i året – februar og juli. Rapporten fra Konkurransetilsynet konkluderte med at dette kan ha vært negativt for konkurransen.

– Det kan hende at kjedene har tatt ut juli-økningen på forskudd. Men det blir bare spekulasjon frem til tallene kommer i august, sier Pettersen.

Endret praksis

På denne tiden i fjor varslet Rema 1000 at de går bort fra praksisen med prisvinduer. De vil i stedet forhandle kontinuerlig.

– Det gjør at prisene i større grad reflekterer endringer, både økning og reduksjon, i for eksempel råvareprisene, uttaler Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000.

Hun kommenterer at de har hatt noe lavere prisøkning enn i dagligvarebransjen ellers. Videre viser hun til Konkurransetilsynets ferske rapport om lønnsomhet i dagligvarebransjen.

– Den viser at vi kun har endret våre priser i tråd med kostnadsendringene våre.

Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Remas to største konkurrenter, Norgesgruppen og Coop, er medlem i Virke. Bransjedirektør for dagligvare Bendik Solum Whist påpeker at prisveksten heldigvis er på vei ned.

– Det er positivt både for dagligvarekjedene og forbrukerne.

Han sier at man lenge har sett betydelig høyere marginer hos produsentene enn hos dagligvarekjedene.

– I fremtiden håper vi på bedre konkurranse også i de andre leddene i verdikjeden for mat.