Presiserer grensen mellom simpel og grov regnskapsovertredelse

Den tiltalte mannen hadde i halvannet år – frem til serveringsstedet hans gikk konkurs – særs lite orden i bøkene. Da saken ble behandlet i lagmannsretten konkluderte retten med at bokføringen ikke ga «noen form for oversikt over virksomhetens økonomiske forhold», og heller ikke muliggjorde noen kontroll av denne.

MVA-oppgavene ble innsendt, men kun basert på «summariske oppstillinger». Omsetningen i det halvannet året tiltalen gjelder, er anslått å være 3,7 millioner kroner.

Fulgte aktor

Da Borgarting behandlet saken tidligere i år, fikk påtalemyndigheten medhold i at regnskapsovertredelsen skulle subsumeres som grov. Denne bestemmelsen har en strafferamme på seks års fengsel, men lagmannsretten satte straffen til 30 dagers fengsel. Dette var i tråd med aktors påstand.

Nå har Høyesterett kommet til at dette forholdet ikke skal regnes som grovt, men kun som simpel regnskapsovertredelse. Saken sees i sammenheng med en dom Høyesterett avsa i 2022, der omsetningen i perioden var 35 millioner kroner, og perioden det ikke var ført regnskap var på nesten to og et halvt år. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at dette var «grovt».

Høyesterett skriver legger blant annet vekt på at der ikke finnes holdepunkter for at mannen hadde til hensikt å unndra skatt og merverdiavgift, eller for å skjule andre straffbare forhold.

– Blir vel fotlenke

Førstvoterende Kine Steinsvik skriver:

«Samlet vurderer jeg overtredelsen som alvorlig. Den bærer likevel først og fremst preg av at A ikke har sørget for ryddige forhold i virksomheten i tråd med bokføringsreglene han som næringsdrivende var underlagt. Det har en viss, men begrenset vekt at det fant sted noe bokføring, og at A engasjerte regnskapsførere som også fikk i oppdrag å korrigere tidligere perioder.»

Til tross for at mannen nå kun skal straffes for den mildere bestemmelsen, mener Høyesterett at straffen lagmannsretten satte – 30 dager – var passe. 

– Når han fikk medhold i anken, ville det ikke vært unaturlig om straffen ble redusert. Saken var godt egnet til samfunnsstraff, men Høyesterett sa nei ut fra såkalte allmennpreventive grunner, så da blir det vel fotlenke i stedet, sier fast forsvarer i Høyesterett John Chr. Elden, som prosederte saken.

Dommen finner du her.