På to uker har Høyesterett presisert forbudet mot tilbakevirkende kraft to ganger

– Et likhetstrekk er at begge sakene gjelder anvendelsen av tilbakevirkningsforbudet på bestemmelser i straffeprosessloven, sier advokat i Dietrichson, Mathias Vellesen.

Han prosederte den første av de to avgjørelsene, der Høyesterett faktisk kom til at forbudet var grunnlovsstridig. Temaet var om omvendt voldsalarm kunne brukes på bakgrunn av hendelser som hadde skjedd forut for at dette virkemiddelet ble innført i norsk straffeprosess.

I kraft i vår

Bakteppet var at en kvinne i 2023 ble ilagt besøksforbud overfor en annen kvinne og hennes ektemann. Dette besøksforbudet brøt hun 14 ganger i november og desember 2023.

Mathias Vellesen fikk bevilling i fjor, og Høyesterett til å kjenne et forbud grunnlovsstridig i år.

8. april 2024 trådte så den nye ordningen med omvendt voldsalarm i kraft. Dette innebærer at personer med besøksforbud pålegges å bruke elektronisk fotlenke, slik at vedkommende ikke kan gå inn i forbudte områder uten å utløse en alarm. Kvinnen ble påsatt fotlenke den 19. april. Forbudssonen dekket blant annet det meste av Oslo sentrum.

Høyesterett skrev at dette ikke er et «rent tilfelle av egentlig tilbakevirkning», men at «sanksjonen har så nær sammenheng med bruddet på besøksforbudet at begrunnelsen for tilbakevirkningsforbudet
(...) slår inn med tyngde».

Grunnlovsstridig

Konklusjonen var at fotlenken var i strid med Grunnloven § 97. Onsdag kom så Høyesterett med nok en dom om samme grunnlovsbestemmelse. Denne gangen var temaet statsadvokatens begjæring om forbud mot MC-klubben Satudarah, og her viser Høyesterett i flere avsnitt til voldsalarm-dommen.

– Tidligere har rettspraksis og juridisk teori trukket i retning av at det er intet eller et meget svakt vern mot tilbakevirkende kraft ved anvendelse av bestemmelser i straffeprosessloven. Det er nå fastslått at dette svake vernet knytter seg til prosessuelle regler, herunder rettergangsregler. Både reglene om elektronisk kontroll i straffeprosessloven § 222 g, og reglene om å forby sammenslutninger etter straffeprosessloven § 222 e, er regler som etter sin karakter ikke er prosessuelle regler Det svake vernet gjelder derfor ikke på disse bestemmelsene, sier Vellesen.

– Lettere å rettferdiggjøre

Mens Høyesterett i Vellesens sak kom til at forbudet var grunnlovsstridig, kom altså Høyesterett onsdag til at forbudet mot Satudarah ikke var grunnlovsstridig.

– Det kan også tenkes at Høyesterett har lagt noe vekt på at det i Satudarah var tale om inngrep i foreningsfriheten til en kriminell gruppe, mens det i elektronisk kontroll var tale om bevegelsesfriheten til en siktet kvinne, som altså da ikke var straffedømt for kriminelle handlinger. Det kan nok tenkes at det er noe lettere å rettferdiggjøre inngrep overfor en kriminell gruppe, enn det er å rettferdiggjøre bruk av inngripende tvangsmidler mot et enkeltindivid som ikke er straffedømt, sier Vellesen.

Voldsalarmdommen finner du her, og gårsdagens avgjørelse om Satudarah finner du her.