Politiet gransker seg selv etter undercover-operasjonen mot Aslak (79)

1 month ago 21


SJEF: Grete Metlid er sjefen til de hemmelige politibetjentene som brukes i undercover-aksjoner landet rundt. Foto: Naina Helén Jåma / VG

VG avslørte at Aslak (79) i mange måneder hadde en hemmelig politiagent boende hjemme hos seg. Nå forteller politiet at de vil lære av saken.

torsdag 29. august kl. 16:05

Kortversjonen

  • VG avslørte at Aslak (79) i mange måneder hadde en hemmelig politiagent boende hjemme hos seg. Nå vil politiet lære av saken.
  • Metoden kalles «infiltrasjon» og brukes i alvorlige saker, men er ikke lovregulert eller gjenstand for ekstern kontroll.
  • Både Øst og Oslo politidistrikt vil finne ut hva de kan lære av saken.

Etter åtte måneder avsluttet politiet i 2015 aksjonen mot den eldre mannen i Østfold.

Leieboeren «Tom», som Aslak trodde hadde blitt en venn, flyttet ut og forsvant ut av livet hans – samtidig som han ga ham et kontroversielt brev.

I realiteten var Tom en politimann som ved hjelp av løgn og bedrag skulle finne ut om den eldre mannen hadde noe å gjøre med drapet på Marit Ødegaard i 2000, også kjent som Ørje-drapet.

Aslak ble omsider sjekket ut av saken.

Metoden kalles «infiltrasjon», brukes i noen av landets mest alvorlige saker, men er ikke lovregulert eller gjenstand for ekstern kontroll.

Etter VGs avsløring, vil både Øst og Oslo politidistrikt finne ut hva de kan lære av saken.

– Interne undersøkelser

– Oslo politidistrikts faglige ansvar for gjennomføring av en undercoveroperasjon i denne saken har vært gjenstand for interne undersøkelser og gjennomgang siden VG kontaktet oss om den, sier Grete Lien Metlid.

Hun er sjef for avdeling for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt, som huser landets hemmelige agenter – og forteller at både ledere, jurister og andre fagpersoner har vært involvert i arbeidet.

OBJEKT: Aslak (79) var i åtte måneder utsatt for en undercover-operasjon fra politiet. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Vi har i tillegg hatt god dialog med Øst politidistrikt, for å se på læringspunkter i Aslak-saken, slik at vi kan ta det med oss videre i begge politidistrikt, sier hun.

Metlid påpeker at det har skjedd mye på feltet siden 2015, blant annet offentlige føringer fra Riksadvokaten, som spesielt advarer politiet mot å tråkke for langt inn i mennesker privatliv og hjem.

– Dette er et kontinuerlig utviklingsarbeid, og våre erfaringer og funn fra denne saken vil inngå i denne fagutviklingen, sier hun.

Bilde av Etterforskningsjef i Oslo politidistriktEtterforskningsjef i Oslo politidistrikt

Grete Lien Metlid

– Læringspunkter

Mens Oslo politidistrikt ansvaret for landets undercover-agenter, er det Øst politidistrikt som har hatt ansvaret for etterforskningen av selve drapssaken Aslak var mistenkt i.

– Vi vil oppsummere læringspunktene som operasjonen og saken har gitt oss, og sørge for en oppfølging av dem i både Øst og Oslo politidistrikt, sier politiinspektør Thomas Stærk.

Han er leder for Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Øst politidistrikt.

– Videre vil vi sammen med Oslo politidistrikt avklare om det er et behov for ytterligere gjennomgang av relevante sider ved den, sier han.

Åpen for lovfesting

Når politiet vil avlytte telefonen til en mistenkt må de til en domstol for å få godkjenning. Det er fordi avlytting er en såkalt lovfestet metode.

Infiltrasjon eller undercover-operasjoner er ikke lovfestet. Det er opp til politiet selv når de mener det er riktig å bruke metoden.

Aslak ble aldri informert av politiet om at han hadde vært drapsmistenkt eller at «Tom» hadde vært en politimann – før VG tok kontakt.

Flere forsvarsadvokater, justispolitikere og forskere har tatt til orde for at metoden nå må inn under norsk lov.

Metlid i Oslo politidistrikt vil ikke stille seg i veien for dette.

– Når det gjelder lovfesting av infiltrasjon som metode har Oslo politidistrikt ingen innvendinger til dette, og imøteser eventuell prosess knyttet til lovregulering, sier hun.

I Øst politidistrikt er det heller ingen innvendinger.

– De bestemmelsene som foreligger for beslutning om og bruken av metoden i dag oppleves fra vår side som tydelige og hensiktsmessige. Samtidig ser vi ingen store utfordringer i en lovregulering i seg selv, uttaler Stærk.

Read Entire Article