Kortversjonen
- En undercover-agent bodde hos Aslak i åtte måneder for å etterforske et uløst drap.
- Operasjonen bidro til å svekke mistanken mot Aslak.
- Da politimannen flyttet ut fikk Aslak et brev. Der ble han tilbudt å lette samvittigheten sin og å legge skylden en kreftsyk, døende mann.
- Den kreftsyke mannen finnes ikke i virkeligheten.
- Nøyaktig hva som sto i brevet, kan ikke politiet svare på. De finner ikke kopi av det - og Aslak brente sitt da han fikk det.
- Aslak er nå sjekket ut av saken og kritisk til politiets metode.
Søndag skrev VG historien om Aslak (79). I 2015 flyttet en undercover-agent fra politiet inn i en hybel i huset hans og bodde der i åtte måneder.
Politiet mistenkte ham for et uløst drap, og undercover-agenten skulle prøve å bli Aslaks venn. Målet var at Aslak ville betro seg om saken.
Det skjedde ikke.
Da fikk Aslak et brev av politimannen. Her sto det at en kreftsyk, døende kamerat av politimannen kunne påta seg skylden, dersom Aslak ville lette samvittigheten sin.
Diktet opp kreftsyk mann
79-åringen opplevde brevet som et forsøk på å få ham til å tilstå drapet på Marit Ødegaard i Ørje. I dag er Aslak sjekket helt ut av saken.
– Jeg er kjent med at det ble overlevert et brev til mistenkte da operasjonen ble avsluttet, bekrefter politiinspektør i Øst politidistrikt, Kari Karlsen Aas.
– Jeg er blitt fortalt at den mistenkte mannen fikk et tilbud om å bli kvitt en mistanke. Og i den forbindelse har det vært snakk om en kreftsyk venn.
– Som kunne få skylden, eller påta seg skylden?
– Det er det jeg har blitt fortalt, men jeg har ikke konkrete opplysninger om dette. Jeg har ikke sett brevet, sier hun.
Finner ikke brevet
I dag finner ingen i politiet igjen brevet med originalteksten. Aslak brente brevet da han fikk det.
Politiinspektøren sier til VG at hun ikke vet om det fantes flere versjoner av brevet, om det var godkjent av etterforskningsledelsen eller hvorfor det ikke finnes en kopi i saksdokumentene.
– Vi er åpne om at det kunne vært bedre notoritet i denne saken her, erkjenner Karlsen.
Å ha notoritet betyr at politiets arbeid skal kunne kontrolleres i ettertid.
– For selve brevet er jo ikke problematisk. Det er innholdet i brevet - hva som står der - og om dette går på bekostning av vernet mot selvinkriminering
, sier Karlsen Aas.Politiinspektøren sier at hun har tillit til at gjeldende rutiner og retningslinjer ble fulgt.
– Opererer ikke alene
Øst politidistrikt har ansvaret for etterforskningen av denne saken, mens Oslo politidistrikt har ansvaret for politimannen som ble brukt i undercover-operasjonen.
– Har alt denne agenten har gjort ute på jobb vært godkjent av ledelsen, enten her eller i Øst politidistrikt?
– Vi må forutsette at det har vært oppfølging, sier Grete Lien Metlid til VG.
Hun er leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt.
– Det er jo ikke slik at en politimann opererer alene. Han har en faglig ledelse som er tett på når man er i en sånn operasjon. Og det hadde også denne politimannen. I tillegg har man en etterforskningsledelse på saken. Og så er det ulik grad av kontakt og oppfølging der, kanskje, uten at jeg kan svare helt konkret på det, sier Metlid.
Politiet: Brevet var et tilbud
Hun har ikke sett noen kopi av brevet og kan ikke svare nøyaktig på hva som sto der. Metlid omtaler innholdet som et tilbud til Aslak - som han ikke benyttet seg av.
– Brevet var ment som en tilnærming for å se om han hadde noe å skjule, sier Metlid.
– Han tok ikke det tilbudet, for å si det sånn. Og på den måten kan man si at det var med på å understøtte at han ikke hadde noe med saken å gjøre. At han ikke hadde noe befatning med saken.
– Han ble ikke oppfordret til å tilstå drapet?
– Nei, det har jeg ikke forstått at han ble.
– Hvordan var det ment at han skulle oppfatte dette brevet?
– Som et tilbud. Dersom man har noe man ønsker at noen andre skal ta ansvar for. Uten at man kunne gå aktivt inn og spørre om skyld eller uskyld. Det har man ikke anledning til.
Glemte å gi beskjed
Både Metlid og Aas understreker at ingen av dem var ansvarlige ledere for denne operasjonen i 2015.
Undercover-operasjoner er en ulovfestet metode. Kort fortalt betyr det at politi- og påtalemyndigheten ikke trenger rettens godkjenning før de iverksetter en slik operasjon. Det er heller ingen ekstern kontroll med politiets bruk av undercover-agenter.
VG har tidligere skrevet at politiet ikke henla saken mot Aslak på riktig måte, og at de glemte å underrette ham om at saken skulle henlegges.
Aslak hadde dermed drapsmistanken hengende over seg i ni år.
Politiinspektør i Øst politidistrikt, Kari Karlsen Aas, sier at metoden er etablert og regulert.
– Ville dere flyttet inn hos noen i dag?
– Denne operasjonen ble jo gjennomført i en meget alvorlig straffesak. En eldre kvinne som ble drept i sitt eget hjem av en ukjent gjerningsperson.
– Infiltrasjon er en etablert og regulert metode som vi kan benytte i slike saker. Utover det så har ikke jeg grunnlag for å si om denne operasjonen ikke ville blitt gjennomført i dag.
– Hvorfor ikke?
– Jeg har ikke fullstendige opplysninger om selve operasjonen og hvilke vurderinger som ble tatt.
– Strenge krav
Metlid i Oslo politidistrikt mener politiets interne kontroll og rutiner har blitt bedre siden 2015.
– I dag er det veldig strenge krav til planer i forkant og vurderinger underveis, sier hun.
– Står denne operasjonen seg i dag?
– Nå skal ikke jeg gå inn i en juridisk vurdering her, men operasjonen i 2015 har helt klart for seg dette med at man må gjøre vurderinger av forholdsmessigheten og privatlivets brev.
– Var den forholdsmessig?
– Vi må legge til grunn vurderingene som er gjort i denne saken.
– Betyr det at du mener at operasjonen var forholdsmessig?
– Ut ifra den kunnskapen jeg har, eller det jeg er kjent med, så ser jeg i alle fall at det er gjort vurderinger. Men jeg kan jo ikke svare fullt ut for de vurderingene i dag.
Aslak er kritisk til måten politiet har behandlet ham på.
– Jeg har aldri hørt om at politiet har flyttet inn hos noen før. Jeg har gått med mange vonde tanker inni meg, sier han.