Pengestrøm fra Oslo til bygda: – Nå er grensa nådd

«Store pengar har vorte sentralisert inn til Oslo» fra resten av landet, hevda Senterungdommens sentralstyremedlem Dordi Lerum i en kronikk i mai.

Men tallene viser noe annet:

Pengestrømmen går motsatt vei.

Fra Oslo til «resten»

I midten av mai la regjeringa fram et forslag til ny fordeling av inntekter mellom kommunene.

Blant annet fordeling av skattepenger.

For kommunene som får inn mest skatt, får ikke beholde alt selv.

Oslo gir aller mest. De får bare beholde rundt 80 prosent av skattekronene sine selv.

Resten deles ut til andre kommuner. I fjor sto hovedstaden alene for over halvparten av alle skattepengene som ble omfordelt mellom kommuner i Norge:

Av ca. 13 milliarder sto Oslo for over 7.

Og nå vil regjeringa at de skal betale enda mer.

På toppen av det hele får Oslo også skatt som fylkeskommune. Også denne blir fordelt utover.

Av 2 milliarder skattekroner fordelt mellom fylkene sto Oslo for nesten 1,6 i fjor. Også det trekket vil regjeringa nå øke.

– Vi aksepterer at det skal være en skatteutjevning, men nå er grensa nådd, sier Oslos finansbyråd, Hallstein Bjercke (V).

Forvirra? Under kommer et forsøk på å forklare skattesystemet:

80 prosent fra tre kommuner

– Dette er altså så grovt, sier Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H).

For Oslo er ikke alene om å spytte mye inn i «skattekassa».

Tre av de fem kommunene på topp er i Oslo-området: Oslo, Asker og Bærum.

Disse tre står alene for nesten 80 prosent av alle pengene som omfordeles.

– Det skjer fordi kommunene har store skatteinntekter, som ikke er typisk for landet for øvrig, sier kommunalminister Erling Sande (Sp).

• De bidrar likevel ikke mest per innbygger, det er det denne kommunen som gjør:

«Robin Hood»-tankegang

At det er sånn, har en enkel forklaring, ifølge forsker og økonom Marianne Haraldsvik.

– Det sentrale området rundt Oslo står for en veldig stor del av innbyggerne.

Dermed får de inn mye skatt. Haraldsvik leda et utvalg som gikk gjennom fordelingssystemet og foreslo endringer.

Men grunntanken lå fast: at skatterike kommuner skal gi til de «skattefattige».

Målet er at ingen kommuner skal ha mindre enn 95 prosent av gjennomsnittlig skatteinntekt. Jo mindre en kommune får inn i skatt, jo mer får de av andre kommuners skattepenger.

En viktig grunn er at Norge baserer seg på at hver kommune skal kunne gjøre «alt», forklarer Haraldsvik. Alle skal tilby de kommunale tjenestene innbyggerne trenger.

– Om det er Oslo eller Utsira, så har de samme krav til seg som kommune, forklarer hun.

Her kan du se hvilke kommuner som «gir bort» mest:

Hele sykehjemsbudsjettet

Summen hovedstads-kommunene «mister» til andre kommuner, tilsvarer en stor del av budsjettet.

• Oslo hadde i fjor et budsjett på ca. 100 milliarder. For både fylkeskommunale og kommunale oppgaver.
• Skattekronene de ikke fikk utgjør nesten 9 prosent av det.

Og for nabokommunen Bærum ser det ennå heftigere ut:

• Skattekronene de ikke fikk i fjor, tilsvarer over 15 prosent av hele kommunens budsjett.

Og nå vil regjeringa at Bærum skal gi fra seg enda mer. I sitt nye forslag til fordeling øker summen som tas fra Bærum med ca. en halv milliard.

– Det er hele budsjettet for hjemmesykepleien på et år. Det gir et godt bilde, sier Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H).

Hun er både fortvilt og rasende. Og mener det går på tilliten løs.

– Nå er vi over på tilliten til det offentlige, mener jeg, når totaliteten blir så stor, sier hun.

– Jeg snakker med mange innbyggere som rister på hodet nå.

– Ikke rik kommune

Grunnen til at Oslo, Asker og Bærum bidrar med så mye, er at de får inn mye skatt.

Både fordi de har mange innbyggere, og flere innbyggere med høy inntekt.

Men det betyr ikke at de er rike kommuner, understreker Oslos finansbyråd.

– Det bildet som er blitt tegna i offentligheten, at Oslo er en rik kommune, er feil, sier finansbyråd Bjercke.

For kommuner har mange inntekter i tillegg til skatt. For eksempel fra havbruk, vindkraft og vannkraft.

Om disse inntektene tas med, blir bildet et helt annet.

Da er det småkommuner som troner på topp. Aller øverst: Bykle kommune i Agder.

De har inntekter som ligger mer enn 3,5 ganger høyere en snittet.

Totalt tjener kommunen over 261.000 kroner per innbygger. For Oslo er summen 75.910 kroner. For Bærum snaut 77.142.

– Vi er omtrent en gjennomsnittlig norsk kommune hvis du slår sammen alle inntekter, sier Hallstein Bjercke.

Gir til «rikere» kommuner

Og dette provoserer både finansbyråden og Bærums ordfører:

At langt «rikere» kommuner subsidieres med deres skattepenger.

For utjevninga handler kun om skatt.

Det betyr at en kommune som er «rik» på naturinntekter, men har lave skatteinntekter, kan få penger fra denne utjevningspotten.

– Det finner jeg altså så urimelig, sier Bærum-ordfører Krog.

Og her får hun langt på vei støtte av Marianne Haraldsvik.

– Det oppleves ikke som rettferdig når noen har store inntekter på utsida, og så må Oslo eller andre kommuner gi fra seg, sier hun.

Utvalget hun ledet, foreslo å gjøre noe med dette.

– Ingen, verken media eller politikere, var villige til å ta en diskusjon på det, sier hun.

Gorm Kallestad / NTB

Aukra, Møre og Romsdal

• Fikk i fjor nesten 15 millioner i skattepenger fra andre kommuner
• Aukra er en stor oppdrettskommune og tjener også store penger på gassanlegg utenfor kysten.
• Tar du med inntekter fra naturressurser, er kommunen landets 11. rikeste (per innbygger)

– Forstår det kan oppfattes som urettferdig

I en e-post skriver kommunedirektør Gerd Marit Langøy:

– Jeg har forståelse for at det kan oppfattes som litt urettferdig, men om man tok denne type inntekter inn hadde det vært et helt nytt prinsipp.

– Da hadde man heller ikke tatt hensyn til at vertskommuner som stiller areal og ressurser til rådighet må tåle ugjenkallelige inngrep i urørt natur.

Vidar Ruud / NTB

Utsira, Rogaland

• Norges minste kommune har litt under 220 innbyggere.
• De fikk penger gjennom skatteutjevning i fjor - men fordi kommunen er så liten, var summen lav: 175.975 kroner
• Samtidig er kommunen Norges 12. rikeste (per innbygger) om du tar med natur-inntekter

Jon Bolstad

Vaksdal, Vestland

• Industrikommunen Vaksdal er Norges 13. rikeste kommune (per innbygger), og ligger mellom Bergen og Voss. Kommunen har store kraftinntekter, blant annet millioner i utbytte.
• I fjor fikk Vaksdal nesten 19,7 millioner fra andre kommuner gjennom systemet for skatteutjevning.

Flere eksempler

• Sauda kommune i Rogaland fikk over 7 millioner i skatteutjevning i fjor. De er ut fra NRKs oversikt Norges 15. rikeste kommune inkludert naturinntekter.
• Sørfold kommune i Nordland er på 14. plass, og fikk nesten 2,5 millioner i ordninga fjor.

Men: de aller «rikeste» kommunene på lista avgir alle skattekroner til utjevninga. For eksempel de tre rikeste: Bykle, Eidfjord og Modalen.

• Til tross for dette, så tjener flere av dem på endringene i inntektssystemet totalt, ifølge Aftenposten.

– Skal ha noe igjen

Kommunalminister Sande mener det er naturlig at naturinntektene ikke telles med.

– De kommunene som stiller areal til disposisjon for oppdrett eller energiproduksjon, de får beholde en liten del av den verdiskapinga som det skaper, sier han.

Og også Oslo har inntekter på utsida, påpeker han. For heller ikke eierinntekter telles med.

Som eier av Norges nest største kraftprodusent, Hafslund, kan Oslo i år ende med 2,6 milliarder i utbytte.

– Det slipper de å fordele, sier han.

Også mange av de som får penger i skatteutjevninga har høye eieinntekter.

Sarpsborg, som fikk nest mest av alle kommuner i utjevning i fjor, henta samtidig ut over 53 millioner fra Østfold Energi.

Og Kristiansand, som får mest, ligger an til å få over 100 millioner i utbytte, ifølge Fædrelandsvennen.

– Noen inntekter skal kommunene ha på siden av dette. Mens andre, for eksempel skatteinntekter, bruker vi i omfordeling, sier Sande.

– Er det da en reell omfordeling, hvis det er såpass mye inntekter som holdes utenfor?

– Ja, det er en reell omfordeling. Fordi de store pengene som kommer inn, kommer jo gjennom skatteinntekter.

Taper på «alt»

Bærum på sin side har ikke store eierinntekter.

De rammes særlig av ett grep regjeringa foreslår.

Nemlig at kommunene ikke får beholde noe av utbytteskatten innbyggerne betaler.

– Nå har vi mistet innbyggere til Sveits. Og så får vi dette på toppen, sier Bærum-ordfører Krog oppgitt.

Tilskuddet til kommunene som vokser mest, kuttes kraftig.

Mens kommuner ikke blir kompensert for store ulikheter internt.

– Vi har store levekårsutfordringer, som vi bruker store ressurser på å utjevne i byen vår, sier byråd Bjercke.

Systemet tar heller ikke hensyn til at det er dyrere å bygge rundt Oslo.

– Det er noe annet å bygge en barnehage her kontra Distrikts-Norge, på grunn av høy tomtepris. Det skjønner jo alle, mener Bærums ordfører Krog.

Forslaget skal behandles i Stortinget 18. juni.