– Det verker hele tiden, og jeg har forferdelige smerter i ryggen. Det er veldig plagsomt.
Paul Notto Mikkelsen sitter tilbakelent i godstolen i stua.
Han forteller om skadene han sitter igjen med etter å ha jobbet i Grimstad svømmehall i 19 år.
Klor kan nemlig være en helserisiko for svømmere og ansatte i svømmehaller, ifølge en fersk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Det har 84-åringen merket godt.
– Jeg blir aldri bra igjen, sier han til NRK.
Antar eksponering er årsaken
Sent på 90-tallet ble han uføretrygdet på grunn av kols. Mikkelsen har ikke røyket.
– Vi vet for lite om sånne farlige stoffer, sier han.
I dag går Mikkelsen til behandling hos lungespesialist Heidi Rolke. Hun mener det er sannsynlig at klor er hovedårsaken til skaden.
– Kolsen kom nok på grunn av en akutt dårlig lungekapasitet. Vi antar at eksponering av klorgassen er årsaken, sier hun.
Nødvendig med tiltak
Klor blir brukt for å holde svømmebassenger rene, men samtidig skaper det utfordringer for ansatte, skriver Pål Graff.
Han er ledende seniorforsker ved Stami.
Han sier at inhalering eller hudkontakt med stoffer som dannes på grunn av klor kan være helseskadelig over tid.
Kloroform og trikloramin er eksempler på dette.
Forskeren mener det er nødvendig med tiltak for å redusere mengden stoffer i luften og vannet.
– Å minske klorbruken er viktig. I tillegg er det nødvendig med et godt ventilasjonssystem.
Han sier det også er viktig å vaske seg ordentlig før du går i bassenget.
Påvirker hverdagen
For Paul Notto Mikkelsen ble hverdagen annerledes enn han så for seg. Skadene etter klor sitter godt igjen i kroppen og hemmer mye av hverdagen.
– Jeg kan ikke drive med noe form for arbeid. Det er helt umulig. I tillegg drev jeg mye med sykling, som jeg ikke kan gjøre i dag.
Hver dag må han ta flere medisiner for å leve så behagelig som mulig.
Han tar frem en medisin mot kols som han inhalerer.
Denne medisinen er en av de få tingene i behandlingen Mikkelsen merker at hjelper.
Resten av behandlingen gjør han ikke særlig friskere, mener han.
– Jeg må likevel ha troa på at det hjelper, til tross for at jeg ikke føler at jeg blir bedre, sier han.
Turer og fysisk aktivitet har også blitt viktig. Han går ofte tur med stavene, som er til god hjelp.
Ikke en vanlig risiko
Heidi Rolke er lungespesialist ved Agder Lunge og Allergi Senter.
– Jeg har sett tilfeller av personer som jobber i svømmehallanlegg og har fått akutte skader på luftveiene etter de har vært utsatt av for mye klordamp, sier hun.
Ifølge legen er skadene som kan forekomme astma-lignende. Blant annet akutt tranghet i luftrørene og oversensitive slimhinner.
Hun mener likevel at det skal mye til for å få slike skader.
– Det skal ikke være en vanlig risiko for de som jobber med det, sier hun.
Må ta pauser
Fagleder i Grimstad kommune Sigvard Laurendz forteller at det er mye som har skjedd med svømmehallanlegget siden Paul Notto Mikkelsen ble uføretrygd på slutten av 90-tallet.
Grimstad svømmehall er nesten 60 år, og har blitt oppgradert flere ganger gjennom årene.
– Vi har byttet ut ventilasjonssystemet flere ganger. Når vi renser vannet bruker vi sandfilter, UV-stråler og klor. I tillegg har vi fokus på at gjestene skal vaske seg før de kommer i bassenget, sier han.
Ansatte i Grimstad svømmehall må i dag ta reglemessige pauser hver halvtime fra å sitte i hallen.
– Det er nok et helt annet fokus på klorbehandling enn før. Inneklimaet er noe helt annet enn på den tiden, sier Laurendz.
Flere tiltak
Aquarama bad og spa i Kristiansand åpnet dørene til et splitter nytt anlegg i 2013.
Daglig leder Vibeke Holm Ruud forteller at systemene for å rense bassengvann har blitt bedre over tid.
Svømmehallen gjør flere tiltak for å sikre helsa til de ansatte.
– I tillegg til å bruke klor til å rense vannet, bruker vi også UV-filter, sandfilter og hydroanthrasit, sier hun.
Dessuten skal et godt ventilasjonssystem sørge for kvalitet i vannet og i luften.
– Vi tar også målinger som sørger for at det ikke skal være noen verdier som kan være skadelige, sier Ruud.
Drar til Syden
Paul Notto Mikkelsen vil mest sannsynlig aldri bli helt frisk igjen.
84-åringen har likevel ikke mistet håpet.
Å endre klima hjelper, så sydenturer er ikke ukjent for han.
– Kanariøyene hjelper mye, så jeg drar på tur dit en gang i året. Jeg kunne godt tenkt meg å flytte dit, men det får jeg ikke konen min med på, sier han mens han ler varmt.
Publisert 27.06.2024, kl. 19.28