Ordfører: – Skyt ørn for å berge sjøfuglene

– Det er ekstremt med opptil 40 ørner i fjellveggen, sammen med ravn og kråker – som tar mange av eggene. Det er egg som de rødlistede sjøfuglene sårt trenger å få unger ut av, sier ordfører Tor Erik Labahå (Sp).

Onsdag sendte han en bekymringsmelding til Miljøverndepartementet med krav om at de må gjøre noe for å stoppe ørnene.

Norsk lov gjør det mulig å skyte ørn for å beskytte sau og tamrein. Labahå ber om at reglene endres, slik at man også kan beskytte utrydningstruede sjøfugler.

Fritt frem for streifende ørner

Problemene på Hornøya startet sommeren 2019. Fram til da hadde et havørnpar hekket på naboøya. De forsvarte et stort revir og holdt andre ørner unna sjøfuglkolonien.

Da paret forsvant, var det fritt frem for andre ørner. De kom i store antall.

Det går først og fremst ut over lomvien. Ørnene fanger en og annen lomvi, men det verste er at de skremmer fuglene vekk fra reiret. Da ligger eggene uten beskyttelse, så måker og ravn kan forsyne seg.

Fra og med sommeren 2019 har angrepene vært så voldsomme at lomvien bare har fått frem en håndfull unger.

Vil gi fellingstillatelse selv

«Det er sterkt bekymringsfullt at sjøfuglene, til tross for at tilgangen på åte er veldig god, likevel ikke klarer å gjennomføre en produktiv hekkesesong», skriver Labahå i brevet til Miljødirektoratet.

Labahå mener løsningen er opplagt: å felle ørn. Han vil at lokale myndigheter, som kommunen selv eller statsforvalteren, skal få myndighet til å sette i gang tiltak.

«Uten en slik endring risikerer vi at rødlistede arter fortsetter å bli drept av ørn, noe som kan føre til deres fullstendige utryddelse i våre områder», heter det i brevet.

Svikt også i år

Sjøfuglforsker Tone Reiertsen har fulgt sjøfuglene på Hornøya i 20 år. Denne sommeren har hun sett at de fleste artene har klart seg middels bra, men lomvien er fortsatt et sørgelig unntak.

– Vi registrerer en total hekkesvikt, sier Reiertsen.

Hun bekrefter at samspillet mellom ørnene og eggtjuvene er årsaken også i år. Likevel er hun usikker på om det er noen god løsning å skyte ørn.

– Vi ser at havørn kan vandre helt fra Danmark i sør og oppover. Det er ikke sikkert det vil være nok å skyte ut lokale havørner når man får påfyll fra andre steder. Kunnskapen er ikke til stede til at vi kan si noe om det ennå, sier Reiertsen.

Forskerne vil gjerne teste andre tiltak – for eksempel om det finnes skremsler som fungerer mot ørn, uten å plage sjøfuglene.

– Det kunne vært et tiltak, men vi vet ikke om det vil være effektfullt nok, sier Reiertsen.

De har flere ganger søkt om penger til å forske på saken. Så langt har de ikke fått noe.

Reiertsen understreker at det er forvaltningen og ikke forskerne som avgjør om noe skal gjøres med ørnene.

Klart nei fra direktoratet

Miljødirektoratet er helt avvisende til å skyte havørn.

– Jeg forstår bekymringene til kommunen. Men det blir for enkelt og ensidig å skylde på havørn. Det handler ikke bare om Hornøya, men hele Kyst-Norge og nedgangen i koloniene rundt omkring, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet Jo Anders Auran.

Klimaendringer og matmangel er viktige årsaker til at sjøfugler sliter. Havørn er bare en bitte liten brikke i det totale bildet, sier Auran.

Det er mellom 2700 og 4000 hekkende par havørn i Norge. I tillegg kommer unge fugler som ikke har begynt å hekke, og som ofte flyr nordover. Der henter de mat både i fuglefjellene og i havet.

– For en alteter, som havørna er, så vil det ikke gi noen effekt på sjøfuglbestandene å ta ut enkeltstående individer som opererer i området, fordi nye havørner vil komme til, sier Auran.

– Men hva med å ta ut et større antall individer? I Vardø snakker folk om at de er noen titalls ørner.

– Det er ikke så mange tiår siden havørna ble fredet i Norge, det var i 1968. Da var den en tilsvarende truet bestand som en del av sjøfuglene er nå i dag. Suksesshistorien man har hatt på havørn, er en historie å presentere internasjonalt, sier Auran.

Vil ikke sammenligne med rødrev

Staten skyter likevel rovdyr for å redde kritisk truede arter andre steder. Rødreven blir skutt ut for å berge fjellreven i Varanger og dverggåsa på hekkeplassene i Indre Finnmark.

Auran mener dette ikke kan sammenlignes med å skyte havørn for å redde sjøfugl.

– Menneskelige påvirkninger og klimaendringer legger veldig godt til rette for en høy rødrevbestand. Den har også en stor evne til å rekruttere seg tilbake igjen, sier Auran.

Sammenlignet med lomvien er fjellrev og dverggås også mye mer fåtallige arter, som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for, påpeker han.

Vil ha turister som skremmer

Hornøya er en turistmagnet. Folk som vil se på fuglelivet der, holder til en viss grad ørnene unna. Men lokalbefolkningen og forskerne er ikke enige om hvor stor effekten er.

Problemet er at turistene også forstyrrer rødlistede sjøfugler. Særlig lunde og lomvi er sårbare ved reiret, sier Tone Reiertsen.

Miljødirektoratet har foreslått å stramme inn reglene for ferdsel. De vil holde turistene på et lite område på vestsiden av øya for å skjerme sjøfuglene.

Kommunen har protestert kraftig. Det vil ramme reiselivet og i verste fall gi større ørneplager, mener de.

Reiertsen kjenner ikke til noen forskning som svarer på hva nettoeffekten av mindre turisme vil bli.

Psst – litt fuglenerding til slutt for deg som er ekstra interessert:

Forstyrrelsene fra havørn rammer artene på Hornøya ulikt, forklarer Tone Reiertsen:

• Krykkjene er kvikke flygere som kommer fort tilbake til reiret når havørnen har passert, så de kan beskytte eggene.
• Toppskarven har de siste årene endret sin adferd som svar på ørneplagen. Den har lært seg å hekke mer i skjul under steiner og klipper.
• For lunde og alke, som hekker i huler, så ser ikke forskerne at ørnen har effekt.
• Lomvien hekker derimot på åpne hyller på Hornøya, og har ikke samme mulighet til å søke ly. Andre steder, der det er mer steinur tilgjengelig, ser man at lomvier gjemmer seg som respons på havørnene.