Oppe til eksamen

3 months ago 28

CHICAGO (VG) – Du skal aldri undervurdere en lærer i den offentlige skolen, sa Tim Walz til et jubelbrøl. Og så ga han landsmøtet en femten minutters skoletime i alt de må regne med å få til eksamen i november.

Anders Giæver

Jobbet i VG siden 2000. Tidligere kommentator og USA-korrespondent (2008-11). Programleder i podkasten Giæver og gjengen.

torsdag 22. august kl. 05:55

I tilfelle ingen hadde fått med seg at Tim Walz er en tidligere fotballtrener fra en liten by i Midtvesten ble han fulgt på scenen av sitt gamle fotballag, mens høyttalerne spilte John Mellencamps åttitallsklassiker «Small Town».

Tim Walz styrke, som han har reist rundt og demonstrert de siste tre ukene etter at han dukket opp fra det nesten ukjente, er at han kan fremføre sitt og Kamala Harris politiske prosjekt nettopp slik:

Som en peptalk til fotballaget sitt.

Han kan snakke på den måten om skeives rettigheter. Om våpenkontroll. Om matvarepriser. Og ikke minst; om hvordan han, Harris og det demokratiske partiet skal gruse Trump og republikanerne i november.

Det var en kort tale, kanskje kveldens korteste. På mange måter var det også en eksamen for walz, som aldri har holdt i nærheten av en så viktig tale før.

Men da familien hans samlet seg rundt ham og Neil Youngs «Keep on rocking in the free world» strømmet ut i salen, var det helt åpenbart at budskapet hadde gått hjem og at det ikke var behov for hjemmelekser.

Ellers var TV-legenden Oprah Winfrey kveldens overraskelse og den første som virkelig klarte å vekke deltagerne. For første gang i løpet av kvelden kom det et jubelbrøl på størrelse med det flere andre talere har klart å logge frem de foregående dagene.

Det er åpenbart at delegatene begynner å bli litt slitne etter tre dager, men Winfrey vekket dem til live med postulater som at «De (republikanerne) mener at bøker er farlig men at angrepsvåpen gjør deg trygg».

Og aller størst respons fikk hun da hun understreket at Kamala Harris er barn av innvandrere i et land som alltid har basert seg på innvandring.

Winfrey, som er registrert som «uavhengig» engasjerte seg for alvor politisk under bysbarnet Obamas kampanje for 16 år siden. Men sto over Hillary Clintons kampanje. I 2018 gikk det rykter om at hun kunne finne på å stille som presidentkandidat selv, men det skjedde aldri noe mer.

– Jeg er gammel, sa Bill Clinton. – Men jeg er fortsatt yngre enn Donald Trump.

(Det er riktig. Han er snaut to måneder yngre).

Og ja, Clinton er gammel.

Og han er hes.

Appellen er størst blant 90-tallsnostalgikere. Og selv ikke ettermælet hans er hva det engang var. Men han hadde den mest presise, nesten beundrende analysen av Trump, oppsummert i en setning:

– Trump genererer kaos, og så kuraterer han det som om det var dyrebar kunst.

Og the show goes on.

Stevie Wonder både talte og sang, men burde strengt tatt nøyd seg med det siste.

Og John Legend og Sheila E fremførte en hyllest til Prince, badet i lilla lys. Du husker Prince fra Minneapolis, Tim Walz hjemby? Tilfeldig? Neppe.

Etter å ha skamrost Harris i nærmest religiøse vendinger i tre samfulle lange kvelder kan man spørre seg om hyllesten er i ferd med å nå et smertepunkt. Hun har aldri gjort en feil i sitt politiske liv tidligere, og hun kommer ikke til å gjøre det i fremtiden heller, skal vi tro alle talere og propagandavideoer på landsmøtet.

Det er enorme forventninger som legges på den nåværende visepresidentens skuldre. Langt større enn de som ble tildelt Biden. Han hadde i grunn bare en oppgave: Redd oss fra Trump.

Men torsdag kveld kommer hun for å svare på kravspesifikasjonene.

Og mandag begynner valgkampen for alvor, uten fanfarer og ballonger. Og det blir kanskje den hardeste valgkampen i moderne amerikansk historie.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article