Økende ekstremvær kan velte Kommune-Norge: – Ikke så mye som ei krone å avse

Det blir varmere og våtere i Norge.

Global oppvarming gir også en økning i ekstreme værhendelser, ifølge seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning, Anne Sophie Daloz.

– Det er skremmende for fremtiden at vi ser en økning i ekstremværhendelser. Vi ser også en økning i en kombinasjon av disse, sier hun.

Hendelsene kan komme samtidig eller rett etter hverandre.

Flere flommer

Ekstremværet «Hans» i 2023 er et eksempel på ekstrem nedbør fulgt av flom. Da det kom regn igjen etter «Hans», trengte det ikke være ekstremt for å få store konsekvenser.

Telemark opplevde flom både i juli og i september i år.

Midt-Telemark kommune frykter en samlet regning på over 30 millioner kroner.

Altså i en kommune som ifølge ordføreren har 80 millioner i minus fra før og forventer å bli registrert på Robek-lista.

– Når man ser på størrelsen på skadene, kan det være den siste dråpen som velter kommuneøkonomien, sier ordfører Siri Blichfeldt Dyrland (Sp).

– Hva betyr store mengder ekstremvær for kommuneøkonomi i Norge?

– Mitt inntrykk, også fordi jeg kjenner det i egen kommune, er at vi ikke har rom i økonomien til å kunne dekke sånne typer skader.

NRK har tidligere skrevet at mange kommuner må ta opp store lån for å få økonomien til å gå rundt:

Kommuner søker om midler

Kommuner er ikke forsikret på samme måte som personer. De bærer risikoen for infrastruktur selv.

I etterkant av skadene, kan kommuner søke såkalte skjønnsmidler gjennom statsforvalteren.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har i år fått inn søknader på rundt 44 millioner kroner fra fem kommuner.

Både statsforvalteren og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) setter av penger til uforutsette hendelser. De store søknadene går via statsforvalteren til KDD.

Denne tabellen viser skjønnsmidlene kommuner i Norge har fått til naturskade fra KDD de siste ti årene:

Midt-Telemark: Ikke en krone å avse

Men selv med støtteordninger, blir det millioner i egenandel for kommunene.

For Midt-Telemark kan det bli nærmere 6 millioner for to egenandeler: én for hver flom.

– Vi står i en situasjon der vi har 80 millioner i minus. Så det sier jo litt om hvordan vi har det. Vi har ikke så mye som ei krone å avse, påpeker Dyrland.

Ordføreren understreker at det kan være vanskelig å si hvilken flom som skadet hva. Hun håper KDD vil vurdere flommene under ett.

– Må ta noen tøffe valg

Jan Jensen Ruud er beredskapssjef ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Han forteller at statsforvalteren er involvert fra varsling om ekstremvær kommer og i fasen etterpå.

Han sier de også diskuterer egenandeler når naturhendelser kommer tett i tett.

– Dette er problemstillinger det blir mer og mer aktuelt å grave i etter hvert som vi ser at klimaendringene gir oss sånne hendelser, sier han.

– Hvordan er dagens ordning rustet for å tåle stadig mer ekstremvær?

– Dagens erstatningsordninger for skade vil i liten grad være rusta for det, sier Ruud.

– På et tidspunkt må vi ta noen tøffe valg. Vi kan ikke bare fortsette å la flommen vaske ting vekk år etter år. Fordi det er litt for tøft, litt for dyrt, litt for komplisert å ta det valget og si at her får vi heller flytte, sier beredskapssjefen.

Har foreslått ny ordning

Det er tidligere foreslått endringer til dagens ordning. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, sier de gjentatte ganger har bedt forrige regjering utrede en ny ordning.

Deres forslag gikk på en ordning for erstatning basert på forsikring. Men samtidig med midler til sterkere satsing på forebygging.

– Skjønnsmiddelordningen er en ordning som er viktig, men som ikke er bra nok, og kanskje heller ikke forutsigbar nok, sier Helge Eide.

Han er direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

Både KS og Statsforvalteren understreker forebygging som det aller viktigste.

Også administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Liv Kari Skudal Hansteen, peker på dette:

– Forebygging er både smartere og billigere. Men av og til må det gjøres tiltak i én kommune som kommer en annen kommune til gode. Her må man tenke mye mer helhetlig mellom både etater, kommuner og fylker, sier hun.

Mener staten stiller opp

NRK har spurt KDD og Klima- og miljødepartementet (KLD) hva som er status på en mulig utredning av en ny ordning.

KDD og KLD svarer samlet, men ikke direkte på spørsmålene:

«Om det trengs mer midler, stiller staten opp ved økt bevilgning. Det er altså statsbudsjettet og ikke kommunebudsjettene som tar finansieringsrisikoen for økte behov for skjønnsmidler.»

Les hele svaret her:

– Fremover vil kanskje flere og flere kommuner oppleve alvorlige hendelser knyttet til natur og til vær, sier ordføreren i Midt-Telemark.

– Da synes jeg det er viktig å ha gode nasjonale ordninger som gjør at kommunene kan håndtere dette.