Også norske velgere kan støtte en autoritær leder

<-SIRIANNE DAHLUM

professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

<-PETER EGGE LANGSÆTHER

postdoktor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

<-TORE WIG

professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Hvordan kan rundt halvparten av velgerne i et rikt og demokratisk land som USA støtte en autoritær politiker som Donald Trump?

Dette spørsmålet stilles av mange i innspurten på det amerikanske presidentvalget, hvor muligheten for Trumps gjenvalg kaster lange skygger over det liberale demokratiet.

Trump og miljøet rundt ham utgjør nå en større trussel mot det amerikanske demokratiet enn i 2016. MAGA-bevegelsen flørter med autoritære idealer, bryter demokratiske normer, og sår tvil om opposisjonens og valgets legitimitet.

Trump har annonsert at han skal ta et oppgjør med politiske motstandere, og at han vil bruke det amerikanske militæret mot den «indre fienden».

På tross av disse åpenbare anti-demokratiske trekkene står altså Trump på vippen til å vinne. Er dette fordi velgere rett og slett ikke bryr seg om demokrati?

Ikke ifølge spørreundersøkelser: Spør du en hvilken som helst velger i et liberalt demokrati som USA eller Norge om det er viktig for dem å leve i et demokrati og om demokrati er en viktig verdi, vil svaret med rimelig høy sikkerhet være ja.

Men betyr dette at disse samme velgerne er vaksinert mot å stemme på en politiker som systematisk undergraver demokratiet?

Ikke nødvendigvis, og nyere forskning viser hvorfor.

Én viktig grunn er at velgere i mindre grad oppfatter en politiker som udemokratisk dersom denne politikeren representerer et parti som velgeren stemmer på eller er enig med.

Selv de som er opptatt av demokrati kan blindes for udemokratiske tendenser hos politikere på egen side i politikken.

Med andre ord: Dersom du identifiserer deg med det republikanske partiet, har du rett og slett vanskeligere for å se at Trumps handlinger er udemokratiske.

Men selv når velgerne oppfatter en politiker som udemokratisk, kan de fortsette å støtte denne samme politikeren.

En viktig grunn er noe så enkelt som at selv om velgere er opptatt av demokrati, er de også opptatt av andre politiske saker, som for eksempel økonomi, innvandring eller klimapolitikk.

Foto: Thomas Nilsson / VG

I konkurranse mellom demokratiske prinsipper og politiske saker, har de politiske sakene en tendens til å vinne. For eksempel har Trump gjort kampen mot innvandring til den viktigste saken i sin valgkamp. Han har også sagt og gjort ting som åpenbart bryter med demokratiske normer.

Mange velgere er opptatt av begge deler, men i konkurransen mellom de to vinner gjerne innvandring, og dermed stemmer såpass mange på Trump til tross for hans udemokratiske side.

Slike avveininger mellom demokrati og andre politiske saker gjør velgere hver gang de vurderer en politiker.

Den beste måten å finne ut av hvor forpliktet borgere er til demokrati er derfor å undersøke hva de vil gjøre når de står ovenfor en slik avveining, og får muligheten til å «bytte bort» demokrati mot andre saker.

I en banebrytende studie gjorde to statsvitere fra Yale University et eksperiment for å finne ut av nettopp dette i USA.

Her ble amerikanske velgere presentert for hypotetiske politiske kandidater, og spurt om hvem de ville stemt på i et valg. Noen av disse hadde like politiske standpunkter og partitilhørighet som velgerne som vurderte dem, mens andre ikke.

Så lot forskerne noen av kandidatene utfordre demokratiske prinsipper, for eksempel ved å ta til orde for valgfusk, å begrense ytringsfriheten til motstandere eller true med politisk vold.

Foto: ED JONES / AFP / NTB

Dette gjør det mulig å finne ut om velgere vil endre sin stemme bort fra en kandidat de ellers er enig med hvis denne gjør noe udemokratisk, til en mer demokratisk kandidat de er uenig med på andre områder.

Studien fant at svært få (kun 3,5 prosent av velgerne) var såpass demokratiske at de ville endre sin stemme hvis «deres» kandidat utfordret demokratiske prinsipper.

Med andre ord: Autoritære politikere i USA kan vinne valg ved å stå for saker som er viktigere for velgerne enn demokratiske normer.

En rekke lignende studier, gjort i andre demokratier, som Finland og Storbritannia, viser at «straffen» for å være autoritær politiker kanskje er litt høyere i Europa, men lav nok til at politikere som truer demokratiet kan vinne valg også her.

Hva med Norge?

Nå har vi gjennomført vår egen versjon av en slik studie her. Vi tar forbehold om at studien foreløpig ikke er publisert, og at mer forskning på dette er nødvendig.

Men resultatene er såpass viktige, og i tråd med publiserte funn fra andre demokratier at vi kommuniserer dem nå. De er nemlig ikke spesielt oppløftende.

Vi finner at udemokratisk adferd, heldigvis, straffes av norske velgere, men i langt mindre grad enn vi hadde håpet på.

Når nordmenn velger hvem de vil stemme, gir standpunkter knyttet til bompenger eller kjønnsnøytrale toaletter langt større politiske «kostnader» enn hvorvidt den politiske kandidaten oppfører seg i tråd med demokratiske prinsipper.

Det er samtidig verdt å merke seg at straffen for udemokratisk adferd likevel er stor nok til å avgjøre mange norske valg, som pleier å være jevne, og at nordmenn – i motsetning til f.eks. amerikanere – er villige til å straffe sitt eget parti like hardt som andre partier.

Dette er oppløftende. Det er likevel grunn til bekymring, og spesielt for de unge.

Tegning: Morten Mørland/VG

Vi finner nemlig at de yngste velgerne er aller mest tilbøyelige til å «tolerere» udemokratisk adferd hos politikere.

Når vi ser på den yngste velgergruppen (18-29) ser vi at disse – i motsetning til andre aldersgrupper – knapt straffer udemokratisk adferd i det hele tatt.

Unges demokratiske ryggmargsrefleks er med andre ord overraskende svak i mange land, og dette later også til å gjelde i Norge.

Dette skiller seg fra forestillingen mange har om unge som spesielt liberale og demokratiske. Hvorfor det er slik, er foreløpig et uløst spørsmål.

En rekke mulige hypoteser har blitt trukket frem, men få har foreløpig blitt testet.

Har det å gjøre med bruk av sosiale medier, og særlig plattformer som TikTok? Er det fordi yngre borgere tar demokratiet for gitt, eller mangler forståelse for demokratiske institusjoner og prinsipper? Forskningen gir foreløpig få svar.

Amerikanske velgere støtter Trump fordi andre saker er viktigere for dem i valget enn trusselen Trump utgjør mot demokratiet.

Vår og andres forskning tyder på at dette også beskriver velgere i andre vestlige demokratier. Dette betyr at autoritære politikere kan vinne frem i demokratiske valg selv om de truer demokratiet.

Også i Norge er denne trusselen reell.