Nye tall fra Ungdata: Mobbing og vold øker

3 months ago 110

Kortversjonen

Ungdata-undersøkelsen viser negative trender i mobbing og vold blant norske ungdommer.
10 % av guttene og 9 % av jentene på ungdomsskolen opplever mobbing hver 14. dag eller oftere.
Antallet som rapporterer om vold fra jevnaldrende har økt til 23 %.
Selv om mange rapporterer høy livskvalitet, er kjedsomhet og mistrivsel på skolen også økende.

– De aller fleste barn og unge rapporterer om høy livskvalitet og at de har gode liv, venner og trives godt, sier forsker Anders Bakken til VG.

Men forskerne bak Ungdata-undersøkelsen understreker det som dessverre utmerker seg:

Flere mistrives, kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen.

– Det er en klar negativ utvikling, ifølge forsker Frøydis Enstad.

Bakken legger til:

– Det er flere som er utsatt for vold, og det er økt mobbing.

Frøydis Enstad

Forsker ved NOVA, seksjon for ungdomsforskning. Hun er prosjektleder for Ungdata junior og Ungdata pluss.

Bakken har jobbet med undersøkelsene i mange år.

Aldri har han sett høyere tall når det kommer til norske ungdommer som utsettes for fysisk og psykisk mobbing.

Det er først og fremst på ungdomsskoletrinnene at tallene er høye, og det har vært en betydelig økning.

Anders Bakken

Forsker og leder av Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet.

Ti prosent av guttene, og ni prosent av jentene på ungdomsskolen opplyser at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritiden hver 14. dag, eller oftere:

Den ferskeste undersøkelsen som nå blir presentert har økt med to prosentpoeng fra tallene som var relativt stabile for rundt ti år siden.

– Det virker som det er en del mer uro blant en del ungdommer enn det har vært tidligere, forklarer Bakken.

Mobbetallene er høyest i 8. klasse, og flater jevnt ut for hvert trinn til og med Vg3.

Også tallene fra Ungdata junior – fra 5. til 7. trinn – underbygger trenden og bekrefter tallene som kom frem i Elevundersøkelsen i januar.

Tallene er høyest på 5. trinn, der 13 prosent av guttene, og 15 prosent av jentene svarer at de blir mobbet på skolen eller i fritiden hver 14. dag, eller oftere.

Opplevd mobbing

Andine Sæle Løvdal (21) delte i mars sin egen historie om en oppvekst som har satt dype spor. Hun skrev innlegget «Jeg kommer aldri til å glemme mobbingen».

– Hva tenker du når du hører at mobbetallene fortsatt stiger?

– Det er forferdelig å høre, spesielt når man også vet at en del barn og unge sliter fra før, svarer Sæle Løvdal.

Press og sosiale medier

Hun tror økningen kan ligge i at mange barn og unge opplever ulike former for press:

– Både i forhold til å ha mange venner, være populære og andre har det kanskje også vanskelig hjemme. Vi vet også at sosiale medier har fått en større plass i livene til barn og unge. Det er nok også en stor årsak til at mobbetallene fortsetter å øke.

Dette erUngdata-undersøkelsen

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet.
Gjennom Ungdata får ungdom tilbud om å være med i en spørreundersøkelse som handler om hvordan det er å være ung i dag. Målet er å få en oversikt over hvordan dagens ungdom har det, og hva de driver med i fritiden.
Undersøkelsene gjennomføres lokalt i den enkelte kommune, men gir også resultater på regionalt og nasjonalt nivå og over tid.
Undersøkelsene foregår i skoletiden og har siden 2010 blitt gjennomført på de aller fleste ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Så langt har over en million deltatt i undersøkelsen.
Årets rapport handler om hvordan de om lag 150 000 ungdommene som deltok i 2023 og 2024 svarte på undersøkelsen.
Undersøkelsen ble i gjennomført i Oslo, Ålesund og fire mindre kommuner i 2023 og i 2024 i fylkene Innlandet, Vestland, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark, på Svalbard og i Lunner og Bindal kommuner. Totalt deltok 212 kommuner i undersøkelsen i disse to årene, i
tillegg til Svalbard.
Rapporten er den ellevte nasjonale Ungdata-rapporten.

Voldsbruk økt

Også når det kommer til vold fra jevnaldrende er tallene økende.

På spørsmålet «Har en ungdom slått deg, sparket deg, ristet deg hardt, lugget deg eller lignende?» er det 23 prosent som svarer «ja», og det er en økning på tre prosentpoeng fra 2021.

De som har opplevd at en ungdom med gjenstander eller våpen har truet, angrepet eller ranet har økt fra fire til seks prosent i løpet av samme tidsperiode.

– Tragisk

Erling Roland er forfatter av boken «Mobbingens psykologi» som nå har kommet i ny versjon.

Han er også forsker og har tidligere blant annet jobbet som lærer.

– Hva tenker du om de stadig stigende tallene over antallet som opplever mobbing?

– Den første tanken er at det er veldig tragisk og vondt. Årsakene til at de stiger er ikke vi som forsker på dette sikre på, men vi tror at pandemien har spilt en rolle og har økt stressnivået, sier Roland til VG.

Erling Roland

Forfatter av boken «Mobbingens psykologi».

– Pandemien har nok bidratt til en økende tendens i bekymringer for sårbare barn som kanskje også er blitt mer nærtagende og rammes hardere, legger han til.

Skremt fra å gripe inn

Han peker også noe som skjedde da opplæringsloven ble endret i 2017.

– Da kom det nemlig inn en uheldig bestemmelse om at lærere automatisk skulle rapporteres til skoleeier dersom en elev mente seg krenket av læreren. Det har skremt mange lærere fra å gripe inn fordi de kunne bli anklaget for å krenke dem som krenker, sier Roland.

– Jeg har hatt veldig mye kontakt med skoleverket der mange lærere og ledere er blitt mer engstelige for å ta tak. Heldigvis er dette nå blitt endret i opplæringsloven.

Han forklarer at endringen dreier seg om at det nå er rektor som vurderer om det er grunnlag for slik rapportering inn til skoleeier.

– Og det vil gi lærerne større trygghet og autoritet til å gripe inn.

– Hva kan gjøres for å snu trenden?

– Et veldig konkret tiltak er at elevene slutter å bruke mobiltelefon på skolen. Det vil hjelpe, uten tvil. Det er også veldig viktig å trekke frem dette med lærernes autoritet, som nevnt, og at endringer i lovverket vil lage bedre rammer, sier forfatteren.

Gledelige funn fra Ungdata-undersøkelsen

For det er positive ting å hente ut av Ungdata-undersøkelsen også.

Blant annet er det færre barn og ungdommer som rapporterer om ensomhet, og antallet jenter som har psykiske plager i hverdagen går ned.

Dessuten viser tallene for barn på 5. til 7. trinn noe som er både gledelig og overraskende:

– Det er flere barn som er med i organiserte aktiviteter, selv om det har vært fokus på at mange sliter med å delta på grunn av manglende betalingsevne og lignende, sier forsker Frøydis Enstad til VG.

Påvirker selvbildet

Andine (21) sier hun fikk mange reaksjoner etter kommentaren hun skrev om selvopplevd mobbing i VG.

– Både telefoner og meldinger fra folk i hele landet.

Hun trekker spesielt frem reaksjoner fra fortvilte foreldre, som ifølge henne, opplever at de ikke blir lyttet til.

VG+: Mobbeofferet som «slo tilbake»

I sin egen kronikk skriver Andine blant annet at mobbing påvirker selvbildet og selvfølelsen.

«Hvordan skal man få blomstre når hverdagen består av mobbing og utenforskap?» spør hun.

Hun studerer nå for å bli sosionom, og håpet er å kunne hjelpe mennesker som trenger det.

– På grunn av min erfaring med mobbing i skolen, så kan jeg si at skolesystemet og tiltakene de har rettet mot mobbing ikke fungerer optimalt.

Hun mener skolene bør sette inn tiltak tidlig for å få bukt med mobbing.

Tidligere i år sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at de var i gang med tiltak for å få ned mobbetallene.

– Her må vi sammen gjøre det vi kan for å snu utviklingen. Jeg vet at skoleeierne, skoleledere, lærere og ansatte ute i skolene jobber med dette hver eneste dag, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å støtte dem i dette arbeidet, sa Nordtun da.

Hun la til at de her må spille på lag med både foreldre og andre yrkesgrupper.

Les mer om tiltakene mot mobbing her:

I årets statsbudsjett prioriterer regjeringen 35 millioner kroner til arbeid for trygge og gode skolemiljø og mot mobbing.

Dette innebærer blant annet penger slik at skoler som sliter med dårlig skolemiljø kan få veiledning og tettere oppfølging. I tillegg styrkes statsforvalternes arbeid med å sikre elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø. Dette kommer på toppen av de tiltakene som allerede finnes, med blant annet veiledningstilbud og støtte til kompetanseutvikling.

Kilde: Regjeringen

I Andines kronikk skriver hun blant annet at det finnes hjelp, og at det å si ifra om mobbing ikke bare handler om en bedre hverdag, men et bedre liv.

«Viktigst av alt håper jeg at de som mobber går i seg selv, og tenker over hvilket menneske de ønsker å være», avslutter hun.

Les også: Økningen i mobbing: – Gir flere med psykiske lidelser

Read Entire Article