Nye råd fra DSB: Ved en krise bør du kunne klare deg i én uke

Hvor lenge hadde du klart å dekke egne grunnleggende behov om Norge var i en krisesituasjon?

Er svaret én uke eller mer?

Da har du i så fall nok, ifølge de nye rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det er veldig bra, synes jeg. Vi er ganske sårbare, sier Bjørn Magne Norrøne.

• Mener flere bør gjøre avtaler med en hjelper før krisa kommer

Klarer seg i mange uker

– Her er det en del bønner i boks, hermetikk av forskjellig slag, ris, knekkebrød, te og frokostblanding. Og hvetemel og gjær.

Norrøne viser frem beredskapslageret sitt, som han har i et uthus hjemme i Gausdal i Innlandet.

– Og så er det noen fyrstikker. Noen batterier. Så har jeg en god del doruller og tørkepapir.

Under ekstremværet «Hans» opplevde Norrøne at ei vegbru like ved huset hans ble ødelagt. Dermed ble han isolert i flere dager.

Men han klarte seg fint, takket være beredskapslageret sitt.

Selv har Norrøne nok til å klare seg i fem -seks uker under en krisesituasjon. Han mener det er bra at DSB har gått fra å anbefale tre dager til én uke.

– Hyllene i butikkene er jo tomme på én, to, tre når det for eksempel blir transportstreik eller problemer med transporten, slik som under korona.

• Han forbereder seg på at noe skal skje. Og når det skjer, skal han klare seg. Michel er prepper.

Mener du bør forberede deg

De forrige egenberedskapsrådene ble utarbeida i 2018.

Tore Kamfjord, som er utredningsleder i DSB, sier det har skjedd en del endringer i verden siden den gang, og at de derfor har tatt en ny vurdering.

– Hvis det skjer større kriser, må myndigheter og hjelpeapparat prioritere dem som trenger hjelp mest. Den største endringen nå er at vi går fra tre dager til én uke.

Naturkatastrofer, cyberangrep, angrep utenfra, langvarig strømbrudd eller pandemi. Dette er krisene DSB mener nordmenn bør forberede seg på.

Mye av utstyret som trengs har de fleste allerede hjemme. Pledd, stearinlys, fyrstikker, nødlager, tørrmat.

Har du i tillegg friluftsliv som interesse, har de mest sannsynlig stormkjøkken, sovepose, varme klær og lommelykt på plass.

Eldre er mer forberedt

Det viktigste du gjør er å dekke de grunnleggende behovene, som varme, vann, mat og informasjon, ifølge Kamfjord.

Men i de nye rådene ligger det også tips til det å samarbeide i kriser.

– Et eksempel på samarbeid kan være bare det å være til stede for andre, støtte andre og kunne snakke om vanskelige ting sammen, sier Kamfjord.

I tillegg råder DSB deg til å kunne ta vare på din psykiske helse og være kildekritisk ved en krise.

– Eldre husker 2. verdenskrig og er mer forberedt enn unge, så de kan hjelpe unge med å forstå alvoret. Men unge er flinkere til å være kritisk til informasjon, sier direktør i DSB Elisabeth Aarsæther.

Når det gjelder å være bekymra for framtida ved en krise, sier hun at det er helt normalt.

– Det er helt normalt å oppleve bekymring, negative tanker og dårlig søvn.

DSB råder folk til å søke sosial kontakt ved en eventuell krise, snakke med folk om hvilke bekymringer en har og holde fast på de faste rutinene så langt det lar seg gjøre.

Stadig flere forbereder seg

En befolkningsundersøkelse gjort av Ipsos på oppdrag for DSB i 2023, viser at 27 prosent av de spurte har styrket sin egenberedskap. 43 prosent sier at de planlegger å gjøre det.

– Det har vært stor endring fra vi gikk ut med disse rådene første gang i 2018. Det er stadig flere som faktisk blir bedre forberedt, som lagrer vann, som er forberedt på strømbrudd og som er motivert til å styrke sin egenberedskap.

På spørsmål om han synes folk burde hatt beredskapslager til mer enn sju dager, svarer Bjørn Magne Norrøne:

– Det er jo greit å følge myndighetenes anbefalinger, i alle fall. Så får folk bestemme selv om de ønsker å supplere litt til.

Det store bildet: Beredskap og klima

Hyppigere og mer intenst uvær.

Kort fortalte er det hva Norge har i vente, ifølge klimavitenskapen.

Mer nedbør, mer flom, mer skred. Mer av herjingene som kom med ekstremværet «Hans».

Cornelius Poppe / NTB

Hvor ille blir det?

Det er i stor grad avhengig av klimagassene verden slipper ut i årene som kommer. Veldig enkelt sagt: jo mer utslipp, jo varmere klode, jo villere vær.

Men uansett må vi forberede oss på et mer ekstremt klima.

NTB

Hvordan det?

Hvis alle verdens land kutter det de har lovet, ligger vi an til en oppvarming på 2,9 grader. Og ekstremværet vi opplever i dag, skjer i en verden som er varmet opp 1,1 grad.

Selv verden mest ambisiøse klimamål, går ut på å stoppe oppvarmingen på 1,5 grad.

Frode Meskau / NRK

Med andre ord:

Det er ikke lenger nok å bare kutte utslipp. Samfunnet må tilpasse seg endringene som kommer også. Og som DSB påpeker, med flere uvær som kan slå ut strøm, vann, kommunikasjon og transport – bør hver enkelt av oss også være forberedt.