Ny studie: Klimautslipp fra fly er mye høyere enn rapportert

197 land skrev under på FNs klimakonvensjon i 1992. Likevel er det mange av disse som ikke har rapportert inn utslippstall fra luftfarten.

For første gang har forskere beregnet klimautslippene fra luftfarten for alle landene.

De har tatt for seg omtrent 40 millioner flyginger fra 2019 og brukt stordata for å regne ut klimautslipp.

– Vi har funnet ut at de reelle CO2-utslippene fra verdens luftfart er omtrent 50 prosent høyere enn det som er rapportert inn til FN, sier klimaforsker Helene Muri.

Hun er en av tre NTNU-forskere som står bak studien.

De totale CO2-utslippene fra lufttrafikken var på 911 millioner tonn dette året, ifølge studien. Men bare 604 millioner tonn ble rapportert inn til FN.

– Dette er ganske viktig. En ting er å forstå de totale utslippene fra luftfarten på verdensbasis. Men det er også nyttig for enkeltland å vite hvor mye de slipper ut, sier Muri.

På den måten blir det enklere for landene å vite hvor og hvordan de skal kutte i utslippene, mener hun.

Flere store rapporterte ikke

Hun sier at det er flere grunner til at forskjellen mellom de rapporterte og de reelle tallene er så stor.

– Mange land har ikke rapportert inn utslippstall i det hele tatt, fordi det ikke er så lett å tallfeste. Det rett og slett ikke alle land som har ressursene til å gjøre dette, sier Muri.

Hun peker på at de har brukt stordata og avanserte metoder i studien.

Samtidig er det flere land som har valgt å ikke rapportere utslippstall.

– For eksempel store land som Kina og India, som har hatt veldig høye utslipp, sier Muri.

Studien viser blant annet at Kina er nummer to i verden når det gjelder utslipp fra luftfarten. De rapporterte ikke inn utslippstall i 2019.

Kina ligger kun bak USA, som har verdens desidert største utslipp fra luften. De står for omtrent 13 prosent av utslippene, mens Kina står for rundt 9 prosent.

Grunnen til at Kina kunne la være å rapportere inn utslippstall er fordi FNs klimakonvensjon ble signert i 1992, hvor kun høyinntektsland fikk krav om å rapportere inn utslipp. For 155 andre land er det frivillig, inkludert Kina.

Reglene for rapportering baserer seg fremdeles på daværende økonomisk status, noe klimaforsker ved Cicero, Borgar Aamaas, mener er problematisk.

– Reglene var jo ment for å skåne land med langt færre ressurser. Kina burde ha kapasitet til å regne ut utslippene selv nå.

Aamaas sier dette funnet vil ha en effekt på regnestykket som er togradersmålet.

– Du kan si at «budsjettet» blir mindre når utslippene viser seg å være større. Så, det er jo en tankevekker at ikke alt er med.

Nordmenn på tredjeplass

Norge hadde et totalt CO2-utslipp fra luftfarten på omtrent 4,5 millioner tonn i 2019. Det setter oss på 34. plass av alle landene i studien.

Nordmenn er likevel på tredjeplass for klimautslipp fra luftfarten per innbygger. Vi ligger bare bak USA og Australia.

– Det var overraskende. Vi hadde forventet at Norge ville ligge høyt her, men ikke så høyt, sier Muri.

Mye av luftfartsutslippene våre innenlands stammer fra flyreiser mellom de store byene, slik som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

– Det sier litt om hvordan vi kan prøve å jobbe med å få ned utslippene. På disse strekningene kan man for eksempel ta toget, og dermed redusere mye av utslippet, sier Muri.

Det er likevel flyginger mellom Oslo og Tromsø som står for de største utslippene, med 12,2 prosent av luftfartsutslippene for innenlandstrafikken.

Aamaas sier tallene er lite overraskende, og legger mye av skylden på Norges geografi. Han tror ikke det finnes noen rask løsning på dette problemet.

– Andre tilsvarende land i Europa har bygd ut tognettet mye bedre enn vi har, men igjen så går det litt på geografi. Vi er et langt land med mange fjell, sier han.

Han tror likevel utslippene reelt kan reduseres, og peker til fly som går på biodrivstoff og elektriske fly – men det vil ta noen år før teknologien tar igjen dagens forbruk.

Kortbanenettet i Norge står bare for 5 prosent av utslippene innenlands.

– Så det er ikke nødvendigvis der vi må begynne å kutte. Vi må forstå hvor mye vi slipper ut og hvor utslippene skjer for å kunne legge om til grønn luftfart, sier Muri.