Ny rapport: Sannsynlig med 24 æresdrap mellom 2000 og 2022

KOLLEGER: Lene Wold og Lisa Øyen Fjøsna jobber som seniorrådgivere i Kripos. De har over flere år undersøkt æresdrap i Norge. Foto: Intisaar Ali/VG

Flere drap kan forhindres med grundigere etterforskning av æresmotiv, ifølge Kripos-rapport

• 

• Intisaar Ali

torsdag 20. juni kl. 06:33

Kortversjonen

• Kripos-rapporten viser at grundigere etterforskning av æresmotiv kan forhindre flere drap.
• Æresmotiv er kun behandlet i seks av 24 saker fra 2000 til 2022.
• Rapporten avslører at flere familiemedlemmer ofte medvirker i slike drap.
• Styrket etterforskning kan bidra til forebygging av vold og drap.
• Politidirektoratet som er ledelsen i politiet er positive til rapporten.

I flere år har Kripos jobbet med rapporten. Målet er å hjelpe politiet med å identifisere potensielle æresdrap.

Lene Wold og kollega Lisa Øyen Fjøsna har gått gjennom 92 drapssaker. De har vurdert at gjerningspersonen hadde et æresmotiv i 24 av sakene. Dette er fra en perioden 2000 til 2022.

Æresmotivet er omhandlet i selve dommen i kun seks av de 24 sakene.

Gjennomgangen av sakene viser ifølge rapporten at svært mange av gjerningspersonene ofte har planlagt og gjennomført drapet i samråd med familien.

Ifølge kvinnene bak rapporten er det dette med flere medvirkende som skiller æresdrap fra for eksempel partnerdrap. Dette kan være personer som direkte eller indirekte har medvirket til drap – ofte familiemedlemmer.

– Det er viktig å presisere at dette er en etterretningsrapport og at de potensielle medvirkerne ikke har blitt etterforsket eller stilt for retten, sier Wold, som er seniorrådgiver i Kripos.

Siden 2000 er kun én person dømt for medvirkning til et æresrelatert drap.

Æresdrap er varslede drap

I et flertall av sakene har familien kjent til konkrete drapstrusler eller drapsplaner i forkant av drapet, viser rapporten fra Kripos.

– I over halvparten av de 17 partnerdrapssakene har offeret tatt kontakt med politiet og anmeldt gjerningsperson i forkant av drapet, og så har ikke vi klart å iverksette tilstrekkelige forebyggende tiltak, sier Wold videre.

I seks saker ble offeret drept noen måneder etter at saken ble anmeldt til politiet.

ALDRI FØR: Det er første gangen i Norges historie at æresdrap har blitt kartlagt. Foto: Intisaar Ali/VG

Ønske om skilsmisse kan utløse drap

I rapporten har de definert æresdrap som «drap som er utført med det formål om å gjenvinne ære for et kollektiv».

– Familien tar livet av sine nærmeste for å unngå vanæreOrdet vanære betyr å miste respekt eller ære. Det brukes ofte når noen gjør noe som er veldig dårlig eller skammelig, og som får andre til å tenke dårlig om dem.. Æresdrap er siste utvei for å gjenopprette familiens ære, sier Wold.

Derfor mener de det er viktig å etterforske

Rapporten peker på tre grunner til å etterforske æresmotivet.

• At det er viktig å etterforske et æresmotiv, fordi det kan ha betydning for straffeutmålingen i saker.
• At drapene ofte er planlagte og organiserte. Flere enn gjerningspersonen burde derfor blitt etterforsket.
• Avdekkingen av flere æresdrap kan bidra til å forebygge og forhindre ny vold.

De har sett på grunnen til at dette skjer.

– Noen av de årsakene, som vi har sett på i rapporten, er ønske om skilsmisse, at man har fått seg kjæreste før man er gift. Eller grunner som at man er homofil eller lesbisk, sier hun videre.

KRIPOS: Er den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Foto: Lise Åserud / NTB

Men det kan også være andre grunner til at æresdrap blir utført.

– Det kan også være små ting, som at man ikke kler seg riktig, ikke oppfører seg riktig. Det kan være mange grunner til at familien føler at de er nødt til å drepe vedkommende for å gjenopprette ære, sier Wold.

I sakene de har gått gjennom har de sett at ideen om å drepe noen for å gjenopprette ære ikke nødvendigvis starter i Norge.

– Initiativet kan også komme fra hjemlandet, det har vi sett i mange saker, hvor man utsettes for press fra familien som ikke bor i Norge. At familien på en måte styres av familien i hjemlandet, sier Lisa Øyen Fjøsna.

Hun er også seniorrådgiver i Kripos.

– Viktig

Politidirektoratet er positive til den nye rapporten.

– Politidirektoratet tar med seg rapporten i det videre arbeidet. Tiltak som øker fenomenforståelse, bevissthet og kunnskap til bruk for forebygging av æresrelatert vold og drap er viktig, sier Marte Kristine Ødegård Lund.

Hun er fungerende seksjonssjef i Politidirektoratet.

– Kripos sitt initiativ og utvikling av indikatorsett til bruk i distriktene slik at det avdekkes flere drapssaker som må etterforskes opp mot det æresrelaterte, er positivt, sier hun videre.