Ny rapport: Brutal tortur av Putin-kritikere

4 months ago 64


DØDE: Opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj i retten i Moskva før han døde i straffeleir. Foto: AP / NTB

Amnesty-rapport avslører systematisk isolasjon og juridiske smutthull brukt mot opposisjonelle i Russland.

onsdag 26. juni kl. 01:00

Kortversjonen

  • Amnesty-rapport avslører russiske myndigheters bruk av isolasjon og juridiske smutthull for å straffe dissidenter.
  • Aleksej Navalnyj døde i en straffeleir i februar, og nå fryktes samme skjebne for Vladimir Kara-Murza.
  • Dissidenters kontakt med familier hindres systematisk som del av en brutal strategi.

Russiske myndigheter bruker brutale taktikker for å straffe fengslede dissidenter ved å nekte dem kontakt med sine familier, ifølge den ferske rapporten fra Amnesty International.

Det er vanlig at enkelte fanger nektes besøk og telefonsamtaler. For dem som er under etterforskning, brukes teknikken ofte som pressmiddel for å få en tilståelse.

Det kan også være en måte å straffe dem på for manglende samarbeid eller for å være kritiske til myndighetene, skriver menneskerettighetsorganisasjonen i sin rapport.

Jevgenija Kara-Murza venter fortsatt på sin fengslede mann, oppoisjonspolitiker Vladimir Kara-Murza. Foto: VG/AFP

– Bevisst strategi

Aleksej Navalnyj døde i februar i en russisk straffeleir. Opposisjonslederens enke har gitt Vladimir Putin ansvar for hans død.

Vladimir Kara-Murza (41) er den Putin-kritikeren som har fått aller strengest straff: 25 år.

Russland-ekspert Inna Sangadzhieva sa nylig til VG at hun frykter at han skal lide samme skjebne som Navalnyj.

Rapporten sier at russiske myndigheter utnytter juridiske smutthull og fabrikkerte påskudd for å ytterligere isolere dissidenter, inkludert de som er fengslet for å uttale seg mot Russlands krigføring i Ukraina.

– Disse taktikkene er ikke isolerte handlinger utført av enkelte røvere. Dette er en bevisst strategi fra den russiske regjeringen for å isolere og stilne dissidenter og påføre dem og deres familier ytterligere lidelse, sier John Peder Egnæs, generalsekretær i Amnesty International Norge i en uttalelse.

STRAFFEKOLONI: I to og et halvt år skulle Navalnyj sone i Pokrov. Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP / NTB

Slik brukes «smutthullene»

Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har Amnesty blitt nektet å arbeide i Russland.

De får ikke tilgang til fengsler. Derfor er rapporten skrevet på basis av dybdeintervjuer med familiemedlemmer, venner, advokater og menneskerettighetsforkjempere.

Her er noen av taktikkene som brukes i Putins Russland for å stoppe kontakten med familie og venner, ifølge Amnesty:

  • Rutinemessig avslag på forespørsler om besøk og telefonsamtaler i varetekt, ofte uten å oppgi noen grunn.
  • Å utpeke familiemedlemmer som «vitner» i rettssaken, noe som hindrer dem fra å ha kontakt.
  • Forsinkelse eller total forbud av korrespondanse mellom fangene og deres kjære.
  • Uventede overføringer av fanger rett før planlagte familiebesøk, som derfor avlyses.
  • Plassering av fanger i disiplinærceller for angivelige, ofte oppdiktede, mindre brudd rett før et planlagt familiebesøk.

Det siste gjaldt i stor grad Aleksej Navalnyj og gjelder nå også Vladimir Kara-Murza, ifølge uavhengige russiske medier.

Etter at Navalnyj døde i vinter, er Kara-Murza nå den mest kjente fengslede opposisjonspolitikeren i Russland. I mai ble det kjent at han har vunnet Pulitzer-prisen for sine modige kommentarer for storavisen Washington Post.

IKON: « En helt av den moderne tid», står det på Navalnyj-bildet som males over. Foto: ANATOLY MALTSEV / EPA / NTB

Amnesty-rapporten fremhever en rekke eksempler på politiske fanger som hindres i å møte sine kjære:

  • Vladimir Kara-Murza har blitt nektet kontakt med sin kone og barn i 14 måneder.
  • Aleksandra Skotsjilenko, en kunstner fra St Petersburg, ble isolert fra sin partner i ett år etter å ha blitt dømt til syv års fengsel for sin anti-krigsaktivisme.
  • Oleg Orlov, en menneskerettighetsforkjemper, ble overført til en annen region rett før et planlagt besøk fra sin kone.
  • Aleksei Gorinov, en kommunalrådgiver, har gjentatte ganger blitt plassert i isolasjonscelle for mindre påståtte brudd, som resulterte i at hans familie ble nektet besøk.

– Å nekte fanger kontakt med omverdenen bryter internasjonale menneskerettighetsstandarder og kan utgjøre grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, skriver Amnesty.

Les også: EMD: Russland har begått menneskerettsbrudd på Krim-halvøya

Publisert: 26.06.24 kl. 01:00

Relaterte emner

Read Entire Article