Ny klagestorm mot Onepark - ble fakturert 96,5 kroner for to minutter

– Dette er en prinsippsak. Jeg tar en for laget, for å få stoppet det, og for at ikke andre skal trenge å oppleve det samme, sier studenten Mats Holskog.

Nok en gang stormer det rundt parkeringsselskapet Oneparks faktureringsmetoder. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

I desember skrev E24 om parkeringsselskapet Onepark som krevde kunder for fakturagebyrer som var fire ganger så høye som selve prisen på parkeringen.

I ettertid har selskapet høstet krass kritikk fra kunder, og også blitt kastet ut av bransjeforeningen Norpark, etter å ha krevd for høye fakturagebyrer.

Da sa Onepark til E24 at de ville senke gebyrene.

– Fakturagebyr vil ligge på ti kroner pluss moms, skrev markedssjef Mona Elisabeth Gladhus.

Nå har Forbrukerrådet igjen mottatt klagestorm om parkeringsselskapet etter at Onepark innførte ny faktureringsmodell.

96,5 for to minutter

En av dem som føler seg lurt av den nye modellen er studenten Mats Holskog.

Han parkerte i slutten av april bilen på en Onepark-parkering i Grimstad. Der ble bilen stående i én time og to minutter. Altså to minutter over gratistiden.

For dette ble han fakturert 96,50 kroner fra Onepark.

– Det kan være at det står med veldig liten skrift et sted, men jeg kjørte inn på parkeringen med automatisk skiltgjenkjenning, og visste ingenting om dette nye gebyret da jeg parkerte bilen, sier han til E24.

Mats Holskog ble fakturert nær 100 kroner for to minutter. Foto: Privat

Holskogs faktura fordeles slik:

• Parkeringsavgift: 35 kroner for påbegynt time
• Fakturagebyr: 12,50 kroner
• «Pay later»-gebyr: 49 kroner

– Jeg ble provosert. For meg virker «Pay Later» bare som et fakturagebyr, som de har kalt for noe annet, sier han.

Reagerer

Fakturagebyrer har vært gjenstand for mye kritikk fra forbrukere de siste årene. E24 og andre aviser har skrevet om parkeringsselskaper som har krevd 49 kroner og mer i fakturagebyrer for parkeringer som har vært langt billigere.

Dette er fakturaen som Holskog mottok. Private opplysninger er sladdet. Foto: Skjermbilde

Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet sier at de nå har mottatt 200 tips fra fortvilte kunder om Onepark.

– Vi reagerer på at Onepark gjør en kosmetisk navnendring fra fakturagebyr til «Pay Later.» Det fremstår som en måte å omgå finansavtaleloven på, sier han til E24.

Han peker på at selskpet tidligere krevde 69 kroner i fakturagebyr, og at de nå til sammen krever 61,50 kroner i faktuargebyr og «Pay later». Instefjord reagerer på at Onepark fortalte E24 i slutten av april at de skulle redusere gebyrene.

– Det fremstår som grov underkommunisering til E24s lesere å love en reduksjon i fakturagebyr, uten å samtidig nevne at de innførte et nytt gebyr på 49 kroner, sier han.

Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen/Forbrukerrådet

Nå håper han på endring.

– Vi synes det er svært alvorlig at enkelte selskaper velger å ikke følge loven, og at dette går ut over forbrukerne. Vi håper at Forbrukertilsynet identifiserer forsøkene på å omgå loven og at de varsler bøter for denne praksisen.

Finansavtaleloven sier at bedrifter ikke kan kreve mer i fakturagebyrer enn det koster å produsere og levere regningen. Ifølge en undersøkelse utført av Norges Bank i 2020 kostet det i snitt 6,4 kroner å utstede og sende en fysisk faktura.

– Jeg er student og har ikke for mye å rutte med. Men dette er jo en prinsippsak. Jeg tar en for laget, for å få stoppet det, og for at ikke andre skal trenge å oppleve det samme, sier Holskog.

– Et kostnadskrevende produkt

E24 har forelagt kritikken fra kundene og Forbrukerrådet for Onepark.

Til E24 sier Henrik Haakestad Lervold, komersiell direktør i Onepark, at det er flere andre måter man kan velge å betale på, og at det er er opp til kunden om man velger å benytte seg av «Pay Later»-løsningen.

– For oss er «Pay later» et ganske kostnadskrevende produkt, blant annet ved at vi må sjekke i motorvognregisteret hvem som eier bilen, og med leasingbiler må vi ofte også sjekke hvem som faktisk bruker bilen og dermed skal betale for parkeringen. Dette er en tidkrevende prosess, og må i stor grad gjøres manuelt av våre ansatte. Det er også andre kostnader som utløses når kunder velger ikke å betale på stedet eller i app, og disse inngår i prisen vi tar for produktet, forklarer han.

Om selve fakturagebyret skriver Lervold at dette er et ordinært gebyr i tråd med retningslinjene til bransjeforeningene og tilsynet.

– Er ikke dette nye gebyret bare en annen måte å fakturere på samme måte som dere har høstet kritikk for tidligere? Altså å dele fakturagebyret dere tidligere har tatt opp i fakturagebyr og pay Later-gebyr?

– Nei, det er noe som er gjort for å være tydeligere på hva som er den faktiske kostnaden ved å sende ut faktura og hva som er merkostnaden ved parkering når kunden velger ikke å bruke de fem andre betalingsmåtene våre, svarer Lervold.

– Mener dere at dette er innenfor lovverket?

– Ja. Dette er en type tjeneste alle de store parkeringsselskapene har, og det er grundig belyst av flere juridiske miljøer at det er dekning for å ta betalt for tjenesten. Dette er også noe hovedorganisasjonen Virke stiller seg bak.

– Hva får kunden igjen for disse 49 kronene i Pay Later-kostnader?

– Kundene får utvidet kreditt, slipper å bruke tid på betaling på stedet eller å laste ned betalingsappen. Når det er sagt, skulle vi gjerne ha sluppet å ha «Pay later»-produktet, men det er en nødvendig så lenge det er parkeringsplasser der man ikke må betale på stedet eller benytte en av de fem andre betalingsmåtene vi har.

– Kunder sier at det ikke står opplyst på parkeringsautomatene at det vil komme et ekstra gebyr på 49 kroner når de skal velge betalingsmetode. Hva vil dere svare til dette?

– Vi har vært ute på alle våre avdelinger og endret for å sikre at vi har god skilting og informasjon, og ventet med å innføre tjenesten til vi var sikre på at det var godt informert og skiltet på alle våre anlegg i hele Norge. Dette for å for å sikre at kundene er godt informert.