Ny forskning viser store forskjeller i hvem som ikke spiser frokost: – Jeg blir kvalm

Utenfor Glemmen videregående skole i Fredrikstad daler det gule og oransje blader fra trærne. Men i skolens kantine er det fyr i peisen, varm havregrøt og kornblanding.

Og maten kan elevene forsyne seg med, helt gratis. Men ikke alle benytter seg av ordningen.

– Når jeg spiser tidlig blir jeg ofte kvalm. Men jeg synes det er et fint tilbud for de som trenger det. Jeg hadde kanskje heller spist en gratis lunsj, sier Isabelle Maria Anderssen Aker-Bjørke (16).

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort en ny undersøkelse som viser at 2 av 10 elever på videregående ikke spiser frokost i hverdagen.

I undersøkelsen ble 10.000 elever spurt. Et fåtall oppga at de dropper frokosten fordi de ikke har mat hjemme.

I tillegg er det store sosiale ulikheter mellom de som spiser frokost én eller flere dager, og de som aldri gjør det.

Mest utbredt blant jenter

Å droppe frokost er mer utbredt blant jenter, ungdom med lavere sosioøkonomisk status og med foreldre uten høyere utdanning.

Majoriteten av de som ikke spiser frokost oppga at de ikke har tid eller lyst.

Alle elever ved videregående skoler i Østfold har tilbud om gratis skolefrokost eller frukt og grønt. Regjeringen har i Hurdalsplattformen formulert ambisjoner om at alle skal få tilbud om et enkelt skolemåltid.

Sovner i timen uten frokost

Til tross for at mange dropper frokosten er også mange avhengig av mat for å starte dagen.

Kjæresteparet Sondre Elias Olsen (17) og Hannah Olivia Tuman Lippert (16) benytter tilbudet på Glemmen så ofte de kan.

– Jeg tror ikke jeg hadde rukket å spise før skolen, og da hadde jeg sikkert spist i timen. Men det er jo ikke læreren så fornøyd med, sier Olsen.

– Jeg blir mer fokusert og har mer energi. Hvis jeg ikke har mat så sovner jeg i timen.

Hannah Lippert og Sondre Olsen er klar for undervisning, med grøt i magen.

– Jeg merker at jeg er mett lenger når jeg spiser frokost på skolen. Jeg droppet frokosten før, fordi jeg ikke hadde tid til det, forklarer Mia Sofie Sollihaug Jahren (16).

– Videregående skaper jo et grunnlag for veien videre, og hvis man ikke klarer å prestere fordi man ikke får spist, så er det veldig dumt, sier Hanna Bilet (16).

Antall skoler i Norge med skolematordning ble sist kartlagt i 2022.

Ifølge Norsk tidsskrift for ernæring hadde 70 prosent av alle videregående skoler en form for skolematordning. Da var et gratis måltid en del av tilbudet på 45 prosent av skolene.

– Elevene presterer bedre

Camilla Aas (Ap) er leder for utdanningsutvalget i Østfold fylkeskommune. Aas sier at de har evaluert ordningen, og at elevens og ansatte er svært fornøyd.

– De sier at måltidet har bidratt positivt på skolemiljøet, at elevene er mer rolig og fokuserte i klassen, og at noen presterer bedre.

Målet er ikke at alle skal benytte seg at ordningen, legger Aas til. Men hun ser at universelle tiltak treffer bredt og kan ha en effekt uten å stigmatisere.

– Det å ha råd til mat har blitt en større utfordring for mange, og her bidrar tiltakene til å utjevne slike økonomiske forskjeller.

«Dagens viktigste måltid»

Mange har hørt at «frokost er dagens viktigste måltid». Utsagnet skal først ha blitt lansert på 1900-tallet som slagord for salg av frokostblanding.

Elling Tufte Bere er seniorforsker ved FHI og professor i folkehelse ved Universitetet i Agder. Han forklarer at det finnes flere studier som beskriver positive sammenhenger med å spise frokost.

– Det er som regel observasjonsstudier som viser at frokost har en positiv effekt. Når man ser på eksperimentelle studier bekrefter de ofte ikke disse resultatene.

Ifølge Bere finnes det også lite evidens i norsk kontekst på effekten av at skolene tilbyr skolefrokost. Han mener derfor det er behov for mer forskning.

– Vi hører at skolemåltider er som et kinderegg. Det er bra for helsa, læring og reduserer ulikhet. Men hvis man går ut fra den vitenskapelige litteraturen, så vet man lite om hva effekten av det vil være.

– Og når mange elever ikke vil eller har lyst til å spise frokost, er det et mål om at alle skal det?

Han understreker at gratis frokost kan være et nyttig tilbud for de elevene som ønsker å spise frokost, men som ikke har tid eller råd til mat.

FHI skal fortsette med å forske på skolematordningen.

– Jeg tror man må sette i gang tiltak før man vet hva det vil føre til. Så er det viktig at man evaluerer underveis.