Norske barn skårer dårlig på lesing: Slik vil de løse lesekrisen

Kortversjonen

• Kulturminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun besøker en barnehage for å fremme leselyst blant barn.
• Regjeringen lanserer ny strategi for bedre leselyst med blant annet tilskudd for bedre tilgang til barnebøker i barnehager og en nasjonal satsing på leseopplæring i skolen. I tillegg skal skolebibliotekenes ansvar styrkes.
• Norske tiåringers leseferdigheter og leselyst har falt kraftig, ifølge forskning.
• Norske barn skårer dårlig i internasjonal leseundersøkelse på leseglede.
• Regjeringen bevilger 300 millioner kroner til lærebøker og styrking av skolebiblioteker for å snu utviklingen.

De sitter foran 17 til dels slitne barn i en barnehage en dag i 14.30-tiden.

– Ja! svarer de fleste barna.

Men ikke alle: - Ikke jeg! - Ikke jeg heller, kommer det plutselig fra to av dem som har løftet små hender i været.

– Har dere noen favorittbøker? spør ministrene som nettopp har lest fra to barnebøker for sitt yngste publikum noen sinne.

Den lille redde bæsjen

– Den lille redde bæsjen, svarer et av barna. Hun er godt kjent med Christopher Schau og Henriette Osnes’ barnebok.

– Den lille røde bæsjen, sier ministeren for kunnskap og barnehager. Hun hører litt feil. Da må ministeren for kultur og bøker korrigere:

– Bæsjen kan ikke være rød, sier ett av barna.

– Da er det noe veldig galt, følger kulturminister Lubna Jaffery opp - henvendt til sin ministerkollega i den lille lesesofaen i barnehagen.

(se video senere i saken)

AKTIV LYTTING: Ikke så lett å finne en behagelig sittestilling når barnehagedagen nærmer seg slutten. Foto: Helge Mikalsen / VG

De to Ap-damene i regjeringen legger onsdag frem regjeringens nye strategi for å få opp leselysten blant barn og unge.

Besøket i barnehagen i Bjørvika er ikke tilfeldig. Et av grepene regjeringen tar, er et eget tilskudd for at barnehagene får bedre tilgang til bøker.

Der er Strekkoden barnehage allerede i gang. De får tilgang til gode barnebøker fra nærmeste nabobibliotek - selveste Deichmanske i Bjørvika.

Løsningen på lesekrisen

For selve årsaken til strategien er trolig så kjedelig lesing, at flere av VGs lesere kan komme til å hoppe av artikkelen akkurat her.

Men vent litt.

Vi kan by på en morsom videosnutt fra barnehagen - i tillegg til det alvorlige bakteppet for det som kan kalles en norsk lesekrise:

I løpet av fem år har norske tiåringer blitt dårligere til å lese, de leser mindre, og de har mindre lyst til å lese.

Det viser en studie som kom i fjor fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, i samme by som Kari Nessa Nordtun bor - og selv er mor til barn som leser og blir lest for.

Ikke nok med det.

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS, som undersøker 10-åringers leseferdigheter, viser at norske barn har lavest leseglede av alle 65 land som er med.

– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sa professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret da PIRLS-resultatene ble kjent i fjor. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021.

Hun siktet til at én av fem norske femteklassinger presterer på laveste mestringsnivå eller under.

– Må snu utviklingen

– Det er jo alvorlige tall. Vi ser at norske elever leser dårligere og mindre enn før. Og det er altfor høye tall. Så den utviklingen må vi snu, sier Nordtun til VG.

BARNA PÅ GULVET: Litt ulik utholdenhet i den oppmerksomme lyttingen til boklesingen i Strekkoden barnehage. Foto: Helge Mikalsen / VG

Hun mener det ikke kan vektlegges tungt nok at å lære seg språk tidlig i livet har stor betydning for utviklingen i andre fag senere i livet.

– Så det er utrolig viktig at man begynner tidlig. Og derfor er vi her i barnehagen i dag.

– Men det er ikke nok å bli lest for i barnehagene?

– Nei, det er det ikke, svarer regjeringens lesende vestlandsduo.

De ramser opp 300 millioner til lærebøker, styrking av skolebibliotekene, flere tilgjengelige nye boktitler og trening i å sitte ned og lese konsentrert i lengre tid enn før.

Regjeringens nye leselyststrategi

Den danske leseforskeren Thomas Illum Hansen kom nettopp med en ny bok om lesekrisen som anbefaler nye metoder for å få barn og unge til å lese.

Han peker på at barnets egen mor tidligere var en av de viktigste inspirasjonskildene for barnets lesing. Nå er det filmer, TV-serier og nettet som har overtatt denne rollen, viser dansk forskning.

Mange barn har ikke opplevd å bli lest mye for av foreldrene - de mangler voksne som kulturbærere, skriver Illum Hansen.

TikTok-tyven

– Hva gjør dere den dagen TikTok stjeler barna fra bøkene, leseministre?

– Det er klart det er utfordringer med sosiale medier. Men bøker er en positiv ting for barn og unge. Vi har BookTok der unge deler leseopplevelser med andre. For vi vil jo helst at barn og unge skal lese fysiske bøker foran seg. Og ikke bare sitte og scrolle på skjerm. Boklesing gir en helt annen konsentrasjon, sier Lubna Jaffery.

EGET LÅNEREGISTER: Foreldre til barna som benytter seg av låneordningen fra Deichmanske bibliotek/Strekkoden barnehage må skrive seg inn i låneboken. Foto: Helge Mikalsen / VG

Hun har stor tro på at den opplevelsen et barn har fått ved å bli lest for -er noe man tar opp igjen - og viderefører senere i livet.

Selv leste Jaffery fra boken «Oskar og eg» av Maria Parr. På nynorsk.

– Skjønte Oslobarna i Bjørvika noe av det, tror du?

– Ikke alt. Men det gjør ingenting. De skjønte nok at det handlet om Oskar, at han er på skolen og har altfor stor ryggsekk. Så utvikler de fantasien sin og lager bilder i hodet. Det viktigste er at barn leser - og blir lest for. Og det blir de av de flinke ansatte i denne barnehagen her, svarer Lubna Jaffery.