Norsk AI-laserselskap skyter fart: – De syntes det var galskap

Med økt press på laksevelferd og utsikter til milliardomsetning, har Stingray nok av beilere.

GAMECHANGER: Stingray-sjef John Arne Breivik forteller at folk i næringen så på konseptet som komplett galskap i starten, men at det nå ser ut til å bli en gamechanger for hele industrien. Foto: Stingray Marine Solutions

– Selv en Sunnmøring kan ikke klage nå, sier Stingray Marine Solutions-sjef John Arne Breivik lattermildt til E24.

Lus er ikke bare skadelig for laksen, men koster oppdretterne milliarder av kroner. Groruddalen-selskapet satser på at en unik luselaser basert på AI-teknologi, kan bli løsningen.

– Det har vært en helt vanvittig opplevelse å gå fra 3–4 personer, da de fleste i næringen syntes det var komplett galskap det vi satte i gang med, til at det nå for alvor ser ut til å kunne bli en «gamechanger», sier Breivik.

Stingray har nå 170 ansatte og utvidet i fjor høst med en ny fabrikk. Målet er å produsere opptil 1.200 lasernoder neste år. Det er en tidobling på fire år. Neste år venter de å selge luselaser for 1,2–1,4 milliarder kroner.

Kjendisinvestorer

– Nå føler vi at 10–15 år med knallhardt arbeid har begynt å gi litt vind i seilene. Vi ser at det å legge stein på stein begynner å bidra til litt respekt og sette sitt preg på næringen, som absolutt har behov for gode løsninger, sier Breivik.

Kjente investorer som Grunde Eriksen, Rune Rinnan, Kjetil Holta, Aksel Lund Svindal, Ole Morten Halvorsen og Bjørn Hanevik er også med på laget.

Stingray-sjefen er kjempefornøyd med at de har en ordrereserve på 9–12 måneder. Forrige uke sa Norges nest største oppdretter Salmar at de vil bruke hundretalls millioner på lakseluslaser.

– Har dere ingen konkurrenter?

– Nei, jeg ville blitt veldig overrasket hvis det fantes noen andre i verden. Da måtte jeg i så fall ringe advokaten, for vi har veldig sterke patenter på hele metoden, sier Breivik.

Stingrays lasernoder fjerner utvendige parasitter fra fisken ved hjelp av en tilpasset kirurgisk laser. Breivik forteller om en treffsikkerhet på under 0,2 millimeter på en fisk som typisk beveger seg 1–2 meter i sekundet.

– Folk er ikke klare over hvor enormt presist og avansert dette er, sier han.

Breivik sammenligner det med å kaste en dartpil mot en mygg som sitter midt mellom øynene på et barn som hopper på trampoline, og kunne være sikker på at man kun treffer myggen.

LASERVÅPENET har en treffsikkerhet på 0,2 millimeter. Det er svært presist med tanke på at laksen hele tiden er i bevegelse. Stingray har ikke sett tegn til at laksen blir plaget av laseren. Foto: Stingray Marine Solutions

30 milliarder laserpulser

På spørsmål om laseren kan være skadelig for laksen, viser Breivik til omfattende testing og overvåkning.

– Hvis fisken hadde tatt skade av det, eller hvis den følte en negativ konsekvens, hadde vi sett det med en gang, sier han.

Breivik forklarer at lakseskinnet er som en diskokule. Hvis laseren bommer på lusa, så reflekteres lyset tilbake av fiskeskjellene, slik at det ikke skader fisken.

– Nå har vi utført 30 milliarder laserpulser, med video og sensordata på samtlige. Vi har en analyseavdeling som går gjennom over 100.000 bilder i uken for å påse at laserpulsen treffer nøyaktig der den skal på lusa, sier han.

Breivik peker på at laksen hadde hatt mulighet til å svømme utenom laseren hvis den opplevde noe negativt.

Det er heller ingen tvil om at de tradisjonelle lakselusbehandlingene, som børsting/spyling og varmtvannsbehandling, er ubehagelige og ofte skadelige for laksen.

FLERE HAR BANKET på døren til Stingray de siste årene, men selskapet har foreløpig valgt å være uavhengig. Utstyret kan man se spesielt mye av langs kysten i Nord-Norge. Foto: Stingray Marine Solutions

Ikke noe AI-hype

– Nå er det jo en pågående hype med AI (kunstig intelligens) og maskinlæring, men vi har holdt på med dette her siden 2011-2012, så vi ligger veldig langt fremme på dette.

– Det er utrolig kjekt å se at den kompetansen og teknologiutviklingen begynner å gjøre en forandring på hvordan næringen takler en del av de fiskevelferdsutfordringene som de har.

Stingray tok patent på metoden i 2010, og de første lasersystemene kom på markedet i 2014.

– Hvorfor har det ikke tatt av tidligere?

– Man skal jo være klar over at dette er biologisk produksjon som går over flere år og det har tatt tid for oppdretterne å kunne sammenligne metoder og konkludere med at det er OK.

Breivik forteller at lokalitetene med laser nå har 50–70 prosent lavere lusenivå gjennom året, og at oppdretterne sparer minst halvparten av de avlusningene som de tradisjonelt har hatt.

– Og på toppen av det, så er det jo slik at vi har gjort det vi kan for å skalere organisasjonen og produksjonen. Her er det mange familieeide oppdrettere som gir raske tilbakemeldinger, mens det kan ta litt lengre tid og modning hos større aktører. Det føler vi er helt naturlig, og det har vi heldigvis levd godt med.

– Mange som banker på døren

– Er det aktuelt å tenke på børsnotering?

– La meg si det sånn, det er relativt mange som banker på døren, og vil foreslå det ene eller andre, men vi har sagt at vi synes vi har det fint foreløpig.

LASERFOKUS: Mange har vært interessert i å kjøpe Stingray, men foreløpig har selskapet valgt å ha laserfokus på egne mål. Bildet viser vedlikehold av lasernoden. Foto: Stingray Marine Solutions

Breivik trekker frem at de ansatte har et eierskap på over 52 prosent, og at de ellers har en veldig stabil aksjonærmasse med tålmodige og solide investorer.

– Vi er egentlig relativt pragmatiske og åpne for de mulighetene som åpner seg, legger han til.

– Og så må vi bare ta det videre derfra og se når virkeligheten begynner å utfolde seg. Men vi trives jo egentlig veldig godt med sånn som vi har utviklet selskapet.

Breivik understreker at de samler inn mye data og derfor sitter på mye sensitiv informasjon.

– Da synes vi det er ekstremt viktig å ha uavhengighet, slik at dette ikke tilhører en enkelt næringsaktør eller særinteresser.

– Har det vært flere som er interessert i å kjøpe selskapet?

– Ja, det har vel vært livet siden 2015. Så det er faktisk kunsten å si nei. Det å ha laserfokus på det man driver med, og det å se fremover, ha øye på målet, og sette seg nye hårete mål når man kommer dit. Vi er dedikerte til å forandre oppdrettsnæringen for alltid.

– Og så har vi hatt den innbilningen at det er vi om bord i denne skuta som vet best hvordan luselaseren kan videreutvikles. Jeg kjenner ikke noen andre i verden som gjør dette, så jeg ser ikke for meg at vi plutselig skulle hente inn spesialister på luselaser.

– Ild i tørt gress

Stingray er leverandør til både små og store oppdrettere. Flere av de større lakseoppdretterne øker nå utrullingstakten.

– Jeg opplever at ryktet sprer seg litt som ild i tørt gress i takt med at vi har fått veldig synlige og gode biologiske resultater.

– Det er jo en grunn til at vi bygde den nye fabrikken. Det er et resultat av at etterspørselen er veldig, veldig god.

Stingray har i første rekke satset på å bli god på hjemmemarkedet. Norge er tross alt størst i verden på oppdrett av atlantisk laks. Men nå ligger verden for tur. I første rekke er det planlagt installasjon på Island.

– I neste omgang blir det sannsynligvis Færøyene, Skottland og Canada, i den rekkefølgen, opplyser Breivik.

OFFERET for Stingrays laservåpen, lakselusa, er skadelig for laksen og en dyr plage for oppdretterne. Foto: Marit Hommedal / NTB

Sweet spot

De høye lakselusnivåene i deler av Norge har ført til at oppdrettere har måttet redusere produksjonen i flere områder og går dermed glipp av enorme inntekter.

Brevik trekker frem området rundt Harstad (produksjonsområde 10). Det har tidligere fått gult lysgult lysTrafikklyssystemet er innført for å sikre bærekraftig vekst. Landet er delt inn i tretten områder. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse (grønn), må holde produksjonen stabil (gul), eller om de må redusere lakseproduksjonen (rød). og dermed gått glipp av vekst. Nå er dette grønt.

– Der er de på vei til å ha stålkontroll på lusa, og vi har lasere i om lag halvparten av alle anlegg i det produksjonsområdet.

– Når du får til en sånn regionkontroll, så får du rett og slett holdt det lave lusenivået gjennom hele året. Da slipper man de uønskede biologiske hendelsene som gjerne innebærer en voldsom oppblomstring.

Stingray har snart utplassert tusen lasere bare i Nord-Norge.

– Vi ser nå at vi sakte, men sikkert kan jobbe oss nedover kysten, fordi vi stadig blir bedre og mer effektive. Vi forventer at både Midt-Norge og Vestlandet for alvor kommer til å rulle ut utover de neste årene, sier Breivik.

UTENLANDSSATSING: Breivik forteller at de snart ruller ut i Island, og at land som Færøyene, Skottland og Canada kan stå for tur etter det. Foto: Stingray Marine Solutions

Vestlandet har betydelig luseutfordringer. I år fikk to produksjonsområder rødt lys, det vil si nedtrekk i produksjonen.

– Det er jo klart det har enorme ringvirkninger. Det får utrolig stor betydning for de som da klarer å få kontroll på lakselusen og på fiskevelferden, sier lasersjefen.

– Og der føler vi at vi sitter i en «sweet spot». Vi føler vi har funnet vår posisjon og klart å synliggjøre at vi er med på å bringe lønnsomhet inn. Og for omdømmets del, så er det jo ingen tvil om at næringen er tjent med at man får lavere dødelighet og økt andel fin fisk.