Norge med nye klimaløfter: - Åpner for juks

5 hours ago 1

Kortversjonen

Norge inngår en allianse for å nå 1,5-gradersmålet innen 2030.
Kritikerne mener Norges målet er symbolpolitikk og er redd for at Norge vil bruke kvoter istedenfor å kutte utslipp hjemme.
Klimaminister Tore O. Sandvik hevder at Norge skal nå klimamålene - uten bruk av kvoter.
Klimafinansiering og reelle utslippskutt nevnes som bedre alternativer av miljøorganisasjonene.

– For at vi skal nå 1,5-gradersmålet må alle land kutte mer.

Det sa klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) under en pressekonferanse på FNs klimatoppmøte (COP) i Baku torsdag morgen.

Norge har sammen med en klynge andre land - blant annet EU, Canada og Storbritannia - kommet med nye løfter om å kutte utslipp.

Sammen lover de å bidra til å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

Med andre ord: Akkurat det samme som man ble enige om i Parisavtalen i 2015.

– Innholdet i denne erklæringen er egentlig kun at man skal jobbe for maks 1,5 grader i klimamålene og følge opp langsiktige planer for 2050, som man allerede har satt seg, sier Adam Reirmo Granberg i Spire til VG fra Baku.

– Symbolsk handling

Spire, Changemaker og en rekke andre organisasjoner mener Norge driver symbolpolitikk når de kommer med slike initiativer.

– Inntrykket her er at dette bare er en symbolsk handling. Det er jo ikke noe innhold, sier Granberg.

Spire mener Norge fører en dobbelmoralsk posisjon.

For samtidig som klimaminister Sandvik kommer med mål og leder samtaler om utslippskutt, har Norge inngått omfattende kvoteavtaler. Kvoteavtalene innebærer at Norge kan kutte utslipp i andre land og telle de som sine egne.

Norge har også samme uke som toppmøtet i Baku, åpnet for mer oljeproduksjon.

Les også: Equinor tar grep i fornybardelen: Vil kutte 250 årsverk

– Juks

Denne måten å drive klimakutt på er omstridt. Kritikerne mener det åpner for at Norge utsetter å kutte hjemme.

– De åpner for juks, sier Granberg i Spire.

I et globalt klimaregnskap må alle komme til null. Da nytter det ikke å bare kutte andre steder, påpeker Spire.

Hva er klimakvoter?!

Klimatoppmøetet - COP (!) - er full av tekniske begrep, forkortelser og komplisert fagspråk. Litt som klimapolitikken generelt. Det er mye snakk om kvoter.

For Norge betyr det kort foralt at man betaler for å kutte utslipp i andre land og teller disse som sine egne.

For de litt mer spesielt interesserte:

En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Et system for handel med klimakvoter kalles kvotesystem.
I et kvotesystem finnes det et bestemt antall kvoter som kan selges og kjøpes. Over tid reduseres antall kvoter slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre.
I Parisavtalen er hensikten med et globalt karbonmarked at land kan forplikte seg til mer ambisiøse klimakutt.
Det finnes flere typer klimakvoter, de vanligste i Norge er utstedt fra EU og FN.

Kilde: Regjeringen og Miljødirektoratet.

Norge ligger allerede langt bak å nå sitt eget utslippsmål.

Tirsdag sa Sandvik til E24 at Norge ikke skal nå klimamålene sine med kvoter. Under pressekonferansen i Baku torsdag sa klimaministeren at Norge ikke planlegger å nå klimamålet sitt ved kjøp av kvoter og kutt i utlandet.

Men:

– Han sa vi kommer til å gjøre det hvis nasjonale tiltak og kvotehandel i EU ikke er nok, gjenforteller Granberg i Spire.

Totalt skal Norge bruke 8,2 milliarder kroner på slike kvoteavtaler. Disse avtalene har fått kritikk.

Les også: Kritisk til klimatoppmøtet: –⁠ Kan ikke levere endring

– Jukser ikke

Klimaminister Tore O. Sandvik er ikke enig i miljøorganisasjonens ståsted.

– Vi jukser ikke, skriver han i en epost fra Baku.

Statsråden fastholder at Norge skal nå sine utslippskutt også hjemme, til tross for at man ikke ligger i rute.

– Regjeringens politikk er at vi skal nå våre forpliktelser i Parisavtalen uten å bruke disse kvotene, sier Sandvik.

Klimaministeren forklarer også hvorfor Norge velger å understreke 1,5-gradersmålet på nytt nå:

– Dessverre viste den globale gjennomgangen på klimatoppmøtet i fjor at selv om Norge og alle landene som har meldt inn klimamål til 2030, når våre mål, så vil det ikke være nok til å nå 1,5-gradersmålet.

– Derfor trenger verden initiativer som dette, som kutter utslipp utover hva landene selv rapporter inn som sine klimamål.

Les også: Besøkte politisk fange i Baku: –⁠ Sterkt inntrykk

– Feigt

Anette Bruer Stepanoski i Naturvernforbundet er også i Baku og er enig med Spire.

– Vi er skeptiske til at Norge kan bruke kvoter for å «kjøpe seg fri» hvis de vil, fremfor å sørge for reelle utslippskutt på hjemmebane, sier hun til VG.

Anette Bruer Stepanoski

fagrådgiver klima og energi, Naturvernforbundet

Også Changemaker reagerer.

– Norges bidrag inn i årets klimatoppmøte er feigt, sier leder Marte Hansen Haugan.

– Det er ubegripelig at Norge, med vår enorme oljeformue, og tilsvarende klimagassutslipp, hverken bidrar med mer penger til klimafinansiering eller følger opp med å kutte utslipp på hjemmebane.

Marte Hansen Haugan

leder, Changemaker

Organisasjonene mener det hadde vært bedre om Norge ga mer penger til klimafinansiering.

Klare til å investere mer

Hovedmålet under årets toppmøte er å bli enige om et nytt finansieringsmål: Altså hvor mye rike land skal gi til fattige for å betale for klimatiltak.

Foreløpig er man langt unna å komme til enighet. Ønsket fra fattige land er at man skal øke målet fra 100 til 1000 milliarder dollar i året innen 2030.

Norfund forvalter det norske klimainvesteringsfondet, et fond som investerer i prosjekter som totalt sett skal redusere klimagassutslipp. Dette ligner det globale klimafondet i oppbygning.

Norfund har tjent gode penger på å investere i tiltak som unngår utslipp - penger som kan gå tilbake i statskassa.

Tellef Thorleifsson

administrerende direktør, Norfund

– Dersom politikerne skulle ønske det, ser vi at vi raskt kan trappe opp våre årlige investeringer over Klimainvesteringsfondet, sier direktør Tellef Thorleifsson i Norfund.